Buskerud Bonde- og Småbrukarlag

Foto: Foto: Oddveig Pedersen Moen.

Elin Bergerud. - Kåseri

Det tåler godt å bli lest igjen kåseriet Elin Bergerud holdt på kommunehuset i Hokksund den 2. Juni.

Cowboykultur, jarlsbergost og revolusjon i landbruket.

Av Elin Bergerud, odelsjente og student

 

Det har foregått en stille revolusjon i landbruket. En revolusjon fordi det har skjedd en dramatisk avskalning av bønder hvert eneste år. Stille fordi: de av oss som er igjen evner å gi lyd fra oss. Det er ikke for ingenting man kaller oss ”Småbråkarlaget”. De som slutter derimot, de sier ingen ting. De er helt stille. Derfor har heller ikke den dramatiske reduksjonen blitt fanget opp i like stor grad som den burde.

 

Det er mest trist at folk slutter. Samtidig er det også kanskje det som må til for at samfunnet skal oppdage at det er ikke bonden som trenger staten – det er staten som trenger bonden. Maktbalansen i forholdet mellom landbruk og stat er på vei til å endres, ved at bonden ikke lenger finner seg i de dårlige rammebetingelsene, og viser at det ikke er bonden som trekker det lengste strået når landbruket avvikles. Tvert imot. Bonden er jo kjent for å være ettertraktet arbeidskraft. Staten derimot kan på sikt få utfordringer med mattrygghet og matvaresikkerhet.

 

Landbruksministeren beklaget at Småbrukarlaget ikke tok ansvar for norsk landbruk da vi valgte å ikke undertegne jordbruksavtalen. Det er jo interessant. Går man avtalen etter i sømmende betyr den jo, ikke uventa, bare en forsterkning av dagens trend. Landbruket blir i stadig større grad basert på eksterne innsatsfaktorer, parallelt med at det løsrives gårdens ressurser. Er det å ta ansvar for norsk landbruk? Ministeren gjemmer seg bak argumenter om at en slik politikk støtter opp om de unge og de som ønsker å drive med landbruk på heltid. Den unge heltidsbonden er altså, i følge Listhaug, et kapittel om diesel, dekk og kraftfôr.

 

Jeg mistenker ministeren for å ha oppsøkt de få som passer inn i hennes virkelighet, de som kan understøtte hennes politikk. Jeg mistenker henne for å ha oppsøkt Cowboykulturens fremste representanter. Jeg blir ikke bonde for å sitte foran en PC eller bak et ratt. Hvis det var det jeg ønsket å bruke tiden min på, hadde jeg jo valgt et yrke hvor jeg tjente tre ganger så mye for å gjøre nettopp det.Jeg blir bonde fordi det innebærer nærhet til dyr og natur, rikelig tilgang på frisk luft og fysisk aktivitet, samtidig som det gir meg mulighet til å tilbringe tid med familien min. I tillegg er det viktig for meg å vite at jeg jobber med noe som er etisk forsvarlig, både med hensyn til solidaritet, dyrevelferd og miljø. Veit du hva Listhaug? Din landbrukspolitikk stryker på alle disse punktene.

 

Men er det Listhaug som er urimelig, eller er det jeg som er kravstor? I følge statistikken er jeg ikke aleine om å stille disse forventningene. Unge mennesker er, i tillegg til å verdsette sin arbeidskapasitet i større grad enn man gjorde tidligere, også opptatt av å ha en helhet og samtidig nærhet til det man driver med. Den cowboykulturen Listhaug står i bresjen for, er verken bærekraftig for jorda vår og den ekskluderer de unge, spesielt jenter, som ønsker å forvalte jord, fremfor å pakke jord.

 

Men, man trenger ikke helt over til Høyre og FrP for å treffe på cowboykulturen. Vi finner den også blant dem som liksom skal være våre nærmeste allierte. Ring Tine, si du skal fornye fjøset ditt, og de vil garantert prakke på deg en melkerobot. For det finnes ingen fremtid uten melkerobot, hilsen Tine. Og har du først fått deg robot, må du jo også ha minst 60 kuer, uavhengig om du bor i ei steinrøys eller på flatbygda- det viktigste er å få fullutnytta robotens kapasitet…

 

Vi må ta et oppgjør med samvirkene våre. Jeg er samvirkelojalist til min hals, men selv om jeg støtter eierformen, betyr ikke det at jeg til enhver tid støtter de prosessene som foregår internt i foretaket. Det har utvikla seg en kultur hvor Tine opptrer mer som et privat foredlingsforetak, enn bondens eget meieri. Det handler om å dra flest mulig liter melk ut av ei ku- bondens økonomi er underordna. NILF[1] kunne nylig presentere tall som viser at det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom høy ytelse og god økonomi. Allikevel, de eneste rådene Tine Rådgivning gir deg som bonde, tar utgangspunkt i at målet er høyest mulig avdrått per ku. Nortura er heller ikke bedre. De er også med på å oppfordre bønder til å bygge stort – større – størst, uavhengig av arrondering og topografi.

 

Hvorfor har det blitt sånn? Hvordan kan samvirkene våre, som påberoper seg et samfunnsansvar utad, styre landbruket i en retning som gir sviktende legitimitet i befolkningen? Og samtidig lurer de nyoppstartende bønder ut på dypt vann med gjeld opp etter øra…?? Velger man et fjøs i ”Tine-stil”, med melkerobot, 60 kuer og fullfôrvogn, kommer man neppe under ti millioner kroner. Ti millioner du aldri får igjen. Ti millioner, låst i et bygg som verken kaster av seg i produksjon eller ved salg. Immobil kapital heter det på fagspråket. På gode dager kan man jo glede seg over fleksibel arbeidsdag. På onde dager føler man seg fengsla. For når man investerer i et melkefjøs i ti-millionersklassen, kjøper man seg i praksis sin egen soning. Tine, derimot, er sikret en stor, fast leverandør de neste tiårene. Tine høster stordriftsfordelene, mens bonden må betale stordriftsulempene.

 

Dette er en utvikling vi må ta tak i. Det sitter langt inne. Prøv og still spørsmål ved avlsmålet om økt ytelse per melkeku- DET er som å banne i kirka. ”Selvfølgelig-”, sier man, ”er det et mål med høy ytelse, det er jo produksjon vi driver med”. Samtidig gråter man når regjeringa truer med å kutte eksportsubsidiene til jarlsbergost. Som jo er et direkte produkt av den høye ytelsen man har avla fram. Da roper man plutselig om at arbeidsplasser går tapt – for det har vi ikke sett i landbruket.

 

Jeg tipper saken om jarlsbergost er den første og siste som jeg støtter landbruksministeren i.

 

Men, jeg har at utmerket alternativ til at hvert ellevte gårdsbruk må vekk: Dropp kraftfôrandelen til 10 %, reduser ytelsen til 5 000 EKM[2] pr melkeku, og både antall gårdsbruk består, og eksportsubsidiene kan elimineres. I tillegg følger bonuser som: friskere kuer[3], sunnere melk, mer kjøtt, høyere selvforsyning, ja lista er lang. Er det ikke ironisk at norsk landbruk på den ene siden trykker til sitt bryst argumenter om at handel skal være solidarisk, at man har en rett og plikt til å forsyne sitt eget marked med mat. Selv om man ikke er konkurransedyktig. Samtidig ynder man å selge jarlsbergost til dumpingpris, betalt av bonden via omsetningsavgift, til USA og EU..? Jeg blir flau på vegne av næringa.

 

Jeg tror det i høyeste grad er en fremtid for ungdom i landbruket. Nyliberalistene er i ferd med å miste sitt klamme grep om definisjonsmakta på hva som er viktig og ikke i internasjonal politikk. Det er store grasrotbevegelser fra hele verden som krever at bonden og matproduksjon anerkjennes for det det er. Vi veit at det er tilgang på mat og ikke gjensidig handel mellom stater som er den viktigste fredsbevarende faktoren. Samtidig, her hjemme, er Den stille revolusjonen i landbruket på vei til å bli oppdaget. Jeg opplever en stadig økt interesse og forståelse for matproduksjon blant nordmenn. Ja, jeg tror faktisk vi står på trappene til landbrukets renessanse. Nå er det landbruket selv som må være våkne. Nå må vi si hva vi står for, og stå for hva vi sier.

 

Jeg gleder meg!

 

 

Elin Bergerud

Ås-student



[1] Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning, NIBIO f.o.m. 1. juli.

[2] EKM = Energikorrigert kilo melk. 1 EKM tilsvarer røfflig 1 liter melk.

[3] Forutsetter bruk av melkeraser/gener som er mer robuste ved redusert næringstilgang for å unngå ketose, o.l.  


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as