Buskerud Bonde- og Småbrukarlag

Møterunde i fylket.

Buskerud vil øke matproduksjon på utmarksressurser.

Klikk på bildene i artikkelen for å se de respektive foredragene.

 

 
Med sentrale og viktige aktører som Per Fossheim, Knut Klev og Merete Furuberg på laget,  har Buskerud Bonde- og Småbrukarlag satt fokus på utmarksbeiting.

 

Gjennom prosjektet «Økt matproduksjon i Buskerud» er beitebruk og gjerding løftet fram som ett av i alt fem temaer som det regionale partnerskapet i Buskerud , (som består av: Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag ,Innovasjon Norge Buskerud Vestfold , Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud ), skal jobbe videre med.
Sammen med lokallagene har Buskerud Bonde- og Småbrukarlag hatt en møteserie om gjerding og beiting .Vi har fokusert på hva som er utfordringene med utmarksbeiting. Utfra oppslutningen på disse møtene forstår vi at dette er et tema som mange er opptatt av, sier leder i Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Torgny Moen.
Manglende gjerdehold er en stor utfordring.
Strukturendringene i jordbruket har gjort at det er færre husdyrholdere, men disse har til gjengjeld flere dyr. Dette har ført til konflikter som mange steder har vært svært skadelig, både for landbruket og for den enkelte. Der det for noen år tilbake var 50 til å vedlikeholde en gjerdestrekning, er det kanskje bare 5 igjen i dag.
Rovdyrproblematikken er en annen faktor. Rovdyrangrepene på skogsbeite har gjort at mange har gitt opp, mens andre har flyttet dyrene sine til ledige fjellbeiter.
Hver sommer spiser husdyr på utmarksbeite i Norge, gras for over 1 mrd kroner, men det er et stort potensiale. Det er enorme verdier utmarksbeitene representerer .
Det er altså en betydelig verdiskaping det er snakk om.
Beiting har gått kraftig tilbake de siste åra, og dette ønsker næringa sammen med Fylkesmannen, Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge å gjøre noe med.
I Buskerud ble det sommeren 2015 sluppet 31 700 søyer, 56 700 lam og 4 700 storfe på beite.
Skal landbruket i Buskerud øke sin andel av matproduksjonen, så må bruken av utmarksbeite betydelig opp.
Jordskiftedommer i Nedre Buskerud ,Knut Klev har i sine foredrag kommet inn på nytteverdien av et gjerde.

Han refererte til Håvamål ”Gard set fred mellom grannar”

                         Knut Klev.
Hvem har nytte av gjerde ? Er det husdyrholderen eller den uten husdyr med en annen produksjon på sitt innmarksareal?
Norsk matproduksjon har stor betydning for kulturlandskap, biologisk mangfold, arbeidsplasser (over 100 000), klima, miljø, norsk økonomi , dette kan vi ikke få understreket nok, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Når det gjelder biologisk mangfold har vi internasjonale forpliktelser og avtaler å forholde oss til. Mange plantearter er helt avhengige av beiting for å overleve.
                   Merete Furuberg.

 


Per Fossheim, prosjektleder FKT-prosjektet (forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltområder) fokuserte på hva utmarksbeitet har betydd og fortsatt betyr for norsk husdyrhold ,hva som er de største truslene mot beiteretten , og hvordan husdyrbrukeren kan styre beitinga for å redusere konflikter med skogbruk og friluftsliv ? I 1939 høstet vi 750 mill. fòrenheter på beite i Norge. Nå er vi nede i 300mill. fòrenheter dette tilsvarer ca 850 000 da korn.
Konkrete forslag på møtene har vært gjerdetilskudd.
  Vedlikehold av gjerder bør inngå i kulturlanskapstilskuddet, og bør altså være et tema i jordbruksforhandlingene.

 

                         Per Fossheim.

 

Ser en til f. eks Østerrike eller Sveits, er det 8-10 forskjellige satser på gjerdetilskuddet alt etter kvaliteten eller utforminga på gjerdene. På grunn av disse grepene som har vært gjort, så har dette området Europas flotteste kulturlandskap.
Slik kan også Norge få det, og i tillegg trygg og god mat.
 Det var mange spørsmål fra salen etter møtet.

Fylkesmannen i Buskerud har satt i gang arbeidet med å få utarbeidet beitebruksplaner i alle kommunene i fylket. Formålet med en beitebruksplan er å dokumentere beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Forståelse for flerbruk av utmarka, samt regler og ambisjoner for beitebruken, kan også være mål med utarbeidelsen av planen.
En beitebruksplan skal gi en systematisert presentasjon og oversikt over bruken av beitearealene i kommunen. Den skal dokumentere omfang og verdi av nåværende beitebruk, samt vise til historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk.

 

 

 

 

 

Regionalt partnerskap i Buskerud.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vipps nummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as