Buskerud Bonde- og Småbrukarlag

Møtepanelet besto av: Knut Klev, Merete Furuberg og Per Fossheim. Foto: Idar Høgåsen

Vellykket møte på Fossesholm

 Vellykket møte om gjerde og beitelovgivingen på Fossesholm.

 

Møte på Fossesholm Herregård med fokus på gjerdehold og beitebruk.

Godt oppmøte da Eiker og omegn Bonde- og Småbrukarlag arrangerte møte om gjerde- og beitespørsmål.
Beiting er bruk av viktige ressurser, som ellers ville gå tapt. Beiting er en effektiv måte å produsere sunn mat på, sa Merete Furuberg i sin innledning på Fossesholm.
            Eiker og omegn Bonde- og Småbrukarlag inviterte til møte ang. gjerding og beiting. Dette var det andre møte i Nedre Buskerud.

Det regionale partnerskapet i Buskerud  ( som består av )
Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Innovasjon Norge Buskerud/ Vestfold, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud, ønsker å gjennomføre et prosjekt for å øke matproduksjonen gjennom økt fokus på mulighetene for kombinerte produksjoner.

Buskerud er det fylket som har høyest andel av gårdsbrukene med tilleggsinntekter basert på gårdens ressurser, og forutsetningen for å lykkes med økt omfang av kombinasjonsjordbruk/kombinerte produksjoner burde være gode i alle deler av fylket.

Det overordnete målet med et slikt prosjekt er å oppnå økt matproduksjon i fylket gjennom å satse mer på kombinerte produksjoner, der gårdens  ressursgrunnlag så vel som bygdas ressurser kan utnyttes bedre og flere kan få et levebrød ut av gården. I tillegg vil det kunne ha en positiv effekt på landskapet ved flere dyr på beite og bedre utnytting av beiteressursene, dette  kan motvirke gjengroing og bidra til et levende kulturlandskap. Endelig vil det også kunne bidra til bedre vekstskifte og gunstig effekt på jord og jordstruktur ved tilførsel av husdyrgjødsel og kretsløpstenkning på gårdsbrukene.
Gjennom prosjektet «Økt matproduksjon i Buskerud» er beitebruk og gjerding løftet fram som ett av i alt fem temaer det skal jobbes videre med.

  Knut Klev

                   Knut Klev.

            Første innleder var Knut Klev, jordskiftedommer ved Nedre Buskerud Jordskifterett.
Han fortalte om hva er opphavet til beiterett og gjerdeplikt ? Er disse bestemmelsene noe særnorsk ?
Hvordan er lovverket tilpasset et husdyrhold i endring, med større besetninger, mer leiejord, og andre raser ? Hva kan jordskifteretten bidra med i beite-og gjerdesaker?

                                                 Per Fossheim.
              Per Fossheim.

Per Fossheim, prosjektleder FKT-prosjektet (forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltområder)
fokuserte på hva utmarksbeitet har betydd og fortsatt betyr for norsk husdyrhold ,hva som er de største truslene mot beiteretten , og hvordan kan husdyrbrukeren styre beitinga for å redusere
konflikter med skogbruk og friluftsliv ? I 1939 høstet vi 750 mill. fòrenheter på beite i Norge. Nå er vi nede i 300mill. fòrenheter dette tilsvarer ca 850 000 da korn. 


Merete Furuberg

            Merete Furuberg
               Siste innleder Merete Furuberg, tok tak i hvorfor utmarksbeiting er så viktig.
Beiting er bruk av viktige ressurser, som ellers ville gå tapt. Beiting er en effektiv måte å produsere sunn mat på, det holder kulturlandskapet oppe og ivaretar artsmangfoldet, sa hun.
Fra salen kom det forslag om at det i årets jordbruksforhandlinger må fremmes krav om gjerdetilskudd som bør knyttes opp mot kulturlandskapstilskuddet. Da vil gjerdene bli vedlikeholdt igjen, og utmarka brukt til beiting.

 

 

Tall fra beitesesongen 2015 viser at i Buskerud var det:
                                                       antall besetninger           antall dyr           

  • Mjølkekyr/ammekyr på utmarksbeite            275               4775
  • Ungdyr av storfe på utmarksbeite                 315               6729
  • Sauer 1 år og eldre                                      503               35835
  • Sauer, lam under 1 år på utmarksbeite          501              62640
  • Geiter, voksen og kje på utmarksbeite            34                 2712
  • Hester på utmarksbeite                                  84                   390
    På landsbasis blir det høstet ca 330 mill fòrenheter. Hvis en ganger opp dette med kraftfòrprisen   så utgjør verdien av utmarksbeite mye over 1 mrd. kroner.

            Fylkesmannen har nå sendt ut spørreskjemaer til alle kommunene ang.beitebruksplaner og bruken av beiteressurser. Formålet med en beitebruksplan er å dokumentere beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Forståelse for flerbruk av utmarka, samt regler og ambisjoner for beitebruken, kan også være mål med utarbeidelsen av planen.
           En beitebruksplan skal gi en systematisert presentasjon og oversikt over bruken av beitearealene i kommunen. Den skal dokumentere omfang og verdi av nåværende beitebruk, samt vise til historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk.

Neste møte blir i Øygardsgrend i Numedal 7.april

Takk for Møtet.

 Torgny Moen takker Per Fossheim for et godt møte.


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as