Nordland Bonde- og Småbrukarlag

Kontakt oss         Facebook        Lokallag         Årsmelding         Arkiv         Hjem

Eirin Bjune, en av beitebrukerne som mister beiteretten ved hyttebygging på Kvalnes

Hva er beite på Kvalnes verdt?

31. august ble det arrangert en aksjon mot hyttebygging på Kvalnes i Bodø.  Leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag holdt denne appellen:

Hva er beite på Kvalnes verdt?

Jeg skal snakke om beite og bærekraft, beite og klima og beite og matsikkerhet.

Amazonas står i brann. Bønder står bak, sies det i nyheter ! Nei, det er multinasjonale selskap som fortrenger småbønder og jordløse stammer uten papir på sine rettigheter. Vi må fjerne urfolket, truer Bolsenario med, og gir utfolk skylda. Urfolket, de jordløse og småbønder i Amazonas blir forfulgt fordi de vil ta vare på Moder Jord, deres eget livsgrunnlag.

Norge importerer store mengder soya fra Brasil. Til foring av oppdrettslaks og høytytende dyr i det norske landbruket. No skal vi også importere kjøtt fra kvegfarmene der. Mens Amazonas står i brann har den norske regjeringa inngått handelsavtale med Mercosur-landene. Igjen - de som blir fortrengt er urfolket og småbønder, de som vil ta vare på det store naturmangfoldet de kaller Moder Jord. Det er ikke bærekraftig! Den som ikke klarer å ta vare på både naturen, samfunnet og økonomien samla, tar ikke ansvar!

Mercosur- avtalen åpner også for økt import av blant annet storfekjøtt. Ifølge en FNrapport «Tackling climatechange through livestock», ligger det nærmere 70 kg CO2- utslipp bak et kg storfekjøtt fra Sør-Amerka, det norske tallet er 17 kg, noen norske bruk helt ned til 11 kg. Forskjellen utgjør årsutslipp fra mer enn 6000 biler!

Vi har for lite forskning på konsekvenser av norsk beitebruk. Det vi vet er at beiting fører til økt opptak av CO2 fordi planter intensiverer vekst etter beiting, de vil rett og slett bli større igjen for å sette skudd og blomstre. Livets sirkel.

Hva skjer i norske beiter?
Vi utnytter ressurser som ikke kan brukes til noe annet. Men beite ivaretar også biologisk mangfold. Det at dyrene beiter gir oss et mangfold av arter. 35% av rødlistearter finnes i beitelandskapet, på innmark og utmark. Med disse plantene finnes også et utall inskter som er avhengig av enkeltplanter for å overleve. De som mener at det hele tida har foregått en evolusjon hvor levende organismer har kommet og gått har ikke forstått hvor fort det går nå. Levegrunnlaget vårt, menneskeheten, kan være trua.

Hva kan vi gjøre i Norge?
Vi kan hente store mengder fôr i utmarka, fôr som utgjør 2/3 av kraftfôrimporten.
I tillegg er beiting i utmarka:

100% basert på den fornybare energi som ligger i fotosyntesen
0% fossil
0% sprøytemidler
0% plast
0% forbruk av knappe ressurser, men derimot vil beiting øke ressursgrunnlaget.

Økt bruk av beite vil binde mer karbon. Utmarka er klimavennlig og klimarobust Iden forstand at den er lite påvirket av klimaendringer.

Beite gir gode og sunne produkter med større innhold av CLA-syrer. Utmark og beitedyr gir grunnlag for lokal verdiskaping
Vi må derfor endre landbrukspolitikken slik at vi erstatter importert fôr med utmarksbeite, og tar all jord i bruk til produksjon av vinterfôr. Vi trenger flere bønder og flere bruk i drift.

Har bystyrerepresentantene i Bodø nok kunnskap om sammenhenger?



Astrid T. Olsen,

leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag

 


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 2
(landsmoteapning.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 6
(kombiku-middag.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 7
(fransk-dyreparkulv.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 10
(gardsreportasje-vigdenes.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 24
(laviacampesina.pdf, 9MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2019
(moteplan-nbs-2019.pdf, 96kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as