Avtaleinstituttet i jordbruket v/John Petter Løvstad

Hovedavtalen for jordbruket ble vedtatt 1. September 1950. Formålet med avtalen var å slå fast at det skal føres forhandlinger om prisene på jordbruksproduksjonene og driftsmidler, samt tiltak ellers som påvirker økonomiske forhold i jordbruket. Partene er staten på den ene side og Norges Bondelag(NB) og Norsk Bonde- og småbrukarlag (NBS) Faglagene er likeverdige parter med 3 medlemmer hver i sine forhandlingsutvalg.

16.desember 1983 sier NB opp Hovedavtalen, bakgrunn var brudd i forhandlingene i 1982 og 1983. Begge faglaga måtte den gangen være enige for å kunne inngå jordbruksavtale. Bondelagets mål var å endre likeverdigheten mellom faglaga, dvs de ønsket mer makt til NB, og var villige til å forhandle avlene. I februar 1984 var det enighet om tillegg til Hovedavtalen. Den viktigste endringen var at en organisasjon kunne inngå avtale avlene. Likeverdigheten mellom faglaga ble ikke endret. NB oppnådde ikke sitt primære mål med å sette hovedavtalen i spill.
I 1987 var det brudd i forhandlingene. På Stortinget ble det gjort forsøk på å kaste regjeringen Harlem Brundtland på jordbruksoppgjøret. Carl I. Hagen kunne på direkte Dagsrevy fortelle at han foretrakk regjeringen Brundtland framfor økte overføringer til jordbruket. Han støttet ikke misstillitsforslaget framsatt av Alsåker Spilde (H) på vegne av H, KrF og Sp, og Rolf Presthus ble aldri statsminister i Norge. Norges Bondelag fikk sterk kritikk fra AP ved parlamentarisk leder Einar Førde som mente jordbruket drevet et partipolitisk spill.

I 1991 inngikk NB´s forhandlingsutvalg (FU) avtale med regjeringen Brundtland. Det er styret i NB som skal godkjenne avtalen. Når FU i NB kom til sitt styret med avtalen de hadde inngått, ville ikke styret godkjenne den.
Dersom styret ikke godkjente avtalen, ville det være det samme som og avsette sitt eget FU, det vil si leder og 1. og 2. nestleder. Noen veldig smarte personer kom på en ny utgang, avtalen ble sendt ut på uravstemning, uten at dette var avtalt med staten. Staten ble rasende og den endelige ramma på 880 mill ble redusert til 725 mill, som var det siste offisielle tilbud. Bondelaget gjennomførte sin uravstemning og 84,5% svarte nei. 85% av bondelagets medlemmer deltok i avstemningen.
Høsten 1991 var det full gjennomgang av hovedavtalen og en revidert Hovedavtale ble underskrevet i februar 1992.

Forhandlingene i 1997 har noen likhetstrekk med