Å feie for egen dør

Innlegg i Dagsavisen

Av Hallvard Surlien, medlem av ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Regjeringen bør heller fokusere på å kutte utslippene fra olje, gass og veitrafikk enn å gjøre norske drøvtyggere til et miljøproblem. For det er de virkelig ikke.

"Norske kyr promper for mye", var Erna Solbergs viktigste budskap før hun reiste til klimatoppmøtet i Paris denne uken. Hun varslet utslippskutt "som monner" i landbruket i tiden framover. Mandag, samtidig som klimatoppmøtet åpnet i Frankrike, feiret olje- og energiminister Tord Lien produksjonsstart på oljefeltet Edvard Grieg her hjemme. Feltet inneholder like mye klimagassutslipp som det 27 millioner kuer slipper ut i løpet av et år. Regjeringens klimapolitikk er ikke like lett å forstå seg på.

Utslippene i landbruket kan kuttes betydelig

Men først: Landbruket er en av sektorene som vil merke klimaendringene hardest, og skal med glede ta vår del av jobben med å redusere klimagassutslipp. Det gjøres mye allerede, og vi vil gjøre mer. For det første ønsker vi å øke produksjonen av plantekost som mennesker kan spise direkte: korn, frukt og grønnsaker. Ifølge Bioforsk kan vi oppnå en betydelig klimagassreduksjon med en moderat økning i forbruket av matkorn. En forutsetning for dette er imidlertid at det blir mer lønnsomt å produsere korn enn i dag. Siden Arbeiderpartiet satte ned kornprisen kraftig på starten av 90-tallet er kornarealet i Norge blitt redusert med rundt 20 prosent.

Et annet viktig tiltak er å produsere mer biogass av husdyrgjødsel. I tillegg til å kutte betydelige mengder klimagassutslipp, vil dette også gi økt produksjon av fornybar energi og redusere avfallsproblemer knyttet til gjødslet. For å gjøre biogassproduksjon lønnsomt i en større skala må regjeringen sette av langt mer penger over statsbudsjettet enn de rundt 20 mill. kr som settes av i dag.

En mer bærekraftig kjøttproduksjon er en del av miljøløsningen

Når det gjelder kjøttproduksjon er det ressursregnskapet, ikke klimaregnskapet, som må være avgjørende. Vi vet at rundt 800 mill. mennesker i verden sulter i dag, at verdens befolkning vil fortsette å øke, og samtidig at klimaendringene vil føre til redusert matproduksjon. Da har alle land et ansvar for å ta i bruk egne arealer for å produsere mat. Norge er først og fremst et grasland. Derfor er vårt bidrag til global matsikkerhet først og fremst å bruke grasressursene i utmarka til matproduksjon.

En slik tilnærming vil imidlertid også ha positive effekter for klimaet. Kjøttproduksjon basert på lokale grasressurser vil nemlig forutsette en nedgang i kjøttforbruket sammenlignet med i dag, fordi produksjonen blir mindre intensiv. Gjennom riktig gjødsling og fôring, god agronomi og god dyrevelferd er det også mulig å redusere klimagassutslippene per kg produsert kjøtt. Ifølge professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Odd Magne Harstad, kan utslippene reduseres med opp til 20 % på denne måten. Det er vi innstilt på å gjøre.

De som forurenser mest kan ikke fortsette å slippe unna

Det er altså feil å fremstille norske drøvtyggere som et miljøproblem, både nå og i framtida. I stedet bør statsministeren heller dreie fokuset i klimapolitikken over på kongen og dronningen av klimagassutslipp i Norge: oljeindustrien og veitrafikken. Her har utslippene økt med henholdsvis 91 prosent og 31 prosent siden 1990. Til sammenligning har utslippene fra landbruket faktisk gått ned med 15 prosent i samme periode.

Ønsker regjeringen "utslipp som monner" i Norge bør de derfor feie for egen dør. En god start er å trekke tilbake oljeindustriens gullkantede blankofullmakt til å fortsette forurensningsfesten inn i solnedgangen. Inntil videre forsvinner imidlertid Solbergs klimautspill i skyggen av årets statsbudsjett, som står igjen som et monument over manglende klimahandling. Regjeringen fortsetter å pøse milliardbeløp inn i oljevirksomhet og mer veg. Investeringene i riksveg vil gi utslippsøkninger tilsvarende 206 000 kuer i løpet av et år.

Resultatet av denne og tidligere regjeringers manglende evne til å kutte i disse sektorene kunne Erna Solberg selv melde om i forrige uke: målet i stortingets klimaforlik, å kutte ned mot fem prosent av utslippene i 2020 sammenlignet med 1990, ryker. Det til tross for at målet var et av de minst ambisiøse blant rike land i verden. Statsministerens beskjed til klimatoppmøtet om at nordmenn må spise klimavennlig ribbe fremfor pinnekjøtt til jul gjør neppe utviklingslandene mer imponert over norsk klimapolitikk.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as