Å feie for egen dør

Innlegg i Dagsavisen

Av Hallvard Surlien, medlem av ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Regjeringen bør heller fokusere på å kutte utslippene fra olje, gass og veitrafikk enn å gjøre norske drøvtyggere til et miljøproblem. For det er de virkelig ikke.

"Norske kyr promper for mye", var Erna Solbergs viktigste budskap før hun reiste til klimatoppmøtet i Paris denne uken. Hun varslet utslippskutt "som monner" i landbruket i tiden framover. Mandag, samtidig som klimatoppmøtet åpnet i Frankrike, feiret olje- og energiminister Tord Lien produksjonsstart på oljefeltet Edvard Grieg her hjemme. Feltet inneholder like mye klimagassutslipp som det 27 millioner kuer slipper ut i løpet av et år. Regjeringens klimapolitikk er ikke like lett å forstå seg på.

Utslippene i landbruket kan kuttes betydelig

Men først: Landbruket er en av sektorene som vil merke klimaendringene hardest, og skal med glede ta vår del av jobben med å redusere klimagassutslipp. Det gjøres mye allerede, og vi vil gjøre mer. For det første ønsker vi å øke produksjonen av plantekost som mennesker kan spise direkte: korn, frukt og grønnsaker. Ifølge Bioforsk kan vi oppnå en betydelig klimagassreduksjon med en moderat økning i forbruket av matkorn. En forutsetning for dette er imidlertid at det blir mer lønnsomt å produsere korn enn i dag. Siden Arbeiderpartiet satte ned kornprisen kraftig på starten av 90-tallet er kornarealet i Norge blitt redusert med rundt 20 prosent.

Et annet viktig tiltak er å produsere mer biogass av husdyrgjødsel. I tillegg til å kutte betydelige mengder klimagassutslipp, vil dette også gi økt produksjon av fornybar energi og redusere avfallsproblemer knyttet til gjødslet. For å gjøre biogassproduksjon lønnsomt i en større skala må regjeringen sette av langt mer penger over statsbudsjettet enn de rundt 20 mill. kr som settes av i dag.

En mer bærekraftig kjøttproduksjon er en del av miljøløsningen

Når det gjelder kjøttproduksjon er det ressursregnskapet, ikke klimaregnskapet, som må være avgjørende. Vi vet at rundt 800 mill. mennesker i verden sulter i dag, at verdens befolkning vil fortsette å øke, og samtidig at klimaendringene vil føre til redusert matproduksjon. Da har alle land et ansvar for å ta i bruk egne arealer for å produsere mat. Norge er først og fremst et grasland. Derfor er vårt bidrag til global matsikkerhet først og fremst å bruke grasressursene i utmarka til matproduksjon.

En slik tilnærming vil imidlertid også ha positive effekter for klimaet. Kjøttproduksjon basert på lokale grasressurser vil nemlig forutsette en ned