Forslag til endringer i beskatning av landbruk

v/Svein Løken

1) Det innføres kapitalbeskatning av gevinst ved realisasjon av alminnelig jord og skogbruk

2) Skattefritak ved salg innen familien oppheves

3) Utvidelse av muligheten til betinget skattefritak

4) Fjerning av særregel om tomtesalg fra jord og skogbruk under kr 150 000 pr år

5) Veldig mange skogbruk blir ikke næringsvirksomhet skattemessig.

 

1) Det innføres kapitalbeskatning av gevinst ved realisasjon av alminnelig jord og skogbruk
Dette betyr en del for de som selger gardsbruk ut av familien. Jeg har vært borti noen tilfeller av det de siste årene. Gevinstskatten har ikke vært all verden. De færreste har kommet opp i toppskatt fordi en har kunne føre gevinst over på gevinst og tapskonto, og i mange tilfeller har en kunnet delt inntekta på to ektefeller. Ekstraskatten på personinntekt har vært 11,4 % siste året. Ved gevinst på 1 million har ekstraskatten vært 114000. Som motytelse har en fått pensjons og sykepengegrunnlag på dette. faktisk blir 18,2 % av personinntekta satt på pensjonskontoen vår. Dvs økt fremtidig pensjon på 182000 for denne ekstraskatten. Dette gjelder for de med bare ny pensjosnordning - født etter 1962. Blir noe mindre ekstra pensjon for de født tidligere, men det er avhengig av inntekta deres tidligere - "20 beste år". Med regjeringens forslag faller muligheten til ekstra pensjon bort.
Det er først og fremst de med store gevinster og høye inntekter utenom garden som har betalt dyr skatt på salg av gardsbruk. Jeg kan godt finne fram de konkrete talla jeg har fra 3 salg utenom familien de siste årene. Gevinstskatten på dem har ikke vært uoverkommelig. Jeg mener regjeringens forslag er positivt , men faktum er et det først og fremst er de med store eiendommer i sentrale strøk og høy inntekt utenom garden som tjener desidert best på dette. Kanskje ingen bombe fra Regjeringen det. For alminnelig gardsbruk i distriktene har forslaget mindre betydning. Men muligens noe psykologisk fordi det har spredd seg en oppfatning om at skatten dreper en ved salg av gardsbruk, og regelendringen kan få en del til å slappe av og selge garden.

2) Skattefritak ved salg innen familien oppheves
Dette er (veldig) negativt, ikke minst fordi det medfører at adgangen til å sette driftsdelen av bruket til 75 % av full verdi i kjøpers status. For mange vil det bety lågere avskrivningsgrunnlag og mere skatt de første årene.
For gardsbruk med mye gjeld må kjøpesummen bli høg. For mange slike vil forslaget bety at selger får en ikke ubetydelig ekstraskatt. En kan velge seg bort fra den ved at kjøper fortsetter selgers avskrivningsgrunnlag og dermed får høgere skatt etter overdragelsen.
Jeg har også her flere konkrete eksempler, som jeg kan sette opp hvis jeg får litt tid.
Det er vel dette punktet jeg ville brukt mest energi på å arbeide for at ble endret.

3) Utvidelse av muligheten til betinget skattefritak. Det foreslås at erstatning f.eks i forbindelse med brann av driftsbygning kan avsettes betinget skattefritt som kan brukes til investering i annen næringsvirksomhet. Er samme regel som i dag gelder for ekspropiasjon av areal mm. At en kan reinvestere i andre ting enn det som ble ekspropiert. F,eks hvis at areal blir tatt til vegbygging, kan bonden bruke erstatningen til å bygge nytt fjøs uten å skatte av erstatningen først. Ved brann etc har det vært slik at en har måtte bygge opp igjen samme type bygg for å få betinget skattefritak. Denne endringen er positiv, men har liten betydning for de aller fleste.

4) Fjerning av særregel om tomtesalg fra jord og skogbruk under kr 150 000 pr år. Til nå har en kunnet hatt mindre tomtesalg fra gardsbruk og bare betalt kapitalskatt. Forslaget medfører en skatteskjerping men som jeg skrev over, vil det at det regnes som personinntekt også medføre mulighet til ekstra pensjon. Først og fremst de med store inntekter på garden og utenom som taper på dette. Et forslag som en ikke behøver å bruke særlig energi på å unngå etter min mening.

5) Veldig mange skogbruk blir ikke næringsvirksomhet skattemessig. Regjeringen foreslår å heve grensen for hva som skal være næringsvirksomhet av skogbruk betydelig. I dag regnes all skog som dekker mer enn husbehov for næring. - Vært regnet til en årlig tilvekst på over 3,5 m3. Forslaget går på at alle skoger med en årlig tilvekst på under 100 m3 ikke er næring. Alle med over 200 m3 er næring, og de med mellom 100 og 200 skal vurderes konkret.
Dette betyr at veldig mange gardsskoger ikke lenger vil bli næringsvirksomhet. De vil da heller ikke bli grunnlag for pensjonspoeng og sykepenger. Vil være negativt for de som har prøver å leve av et mindre gardsbruk. Jeg ser også for meg problemer for kombinasjonsbruk mht regnskapsføring. Hva med redskap som brukes både i jord og skog osv? Hva med Mva? Hvis det ikke er næringsvirksomhet skal det heller ikke være grunnlag for Mva registrering.
For de som har en skogeiendom ved siden av jobb utenom med god lønn, vil denne endringen være veldig positiv, og det er jo mange. Men for aktive jord og skogbrukere mener jeg at dette for de aller fleste er negativt. I noen tilfeller har kombinasjonen av jord og skog vært grunnlaget for at skattemyndighetene har akseptert at også jordbruket er næring. Dette vil falle bort nå. Jeg mistenker at dette er forslag laget av byråkrater i skatteetaten , departementet, etc med en skogeiendom på si, som vil spare skatt...

Fra 2017 signaliserer regjeringen nye endringer:
"I løpet av høsten vil det bli sendt på høring enkelte forslag til endringer i landbruksbeskatningen. Endringer i reglene på disse områdene vil først bli foreslått gjennomført med virkning fra 2017. I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst varsler dessuten regjeringen endringer i reglene for verdsetting av skog i formuesskatten, reduksjon i avskrivningssatsen for husdyrbygg for å bedre gjenspeile økonomisk verdifall og fjerning av skattefritakene for investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet finansiert med investeringsmidler i landbruket under Landbruks- og matdepartementet eller med midler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Også disse sakene er aktuelle for gjennomføring først fra 2017."

Jeg har ennå klart å finne ut om første setning her kan henføres til det som står fra 3. setning og utover. Er det andre endringer de også spekulerer på??

Forslagene som er skissert fra 2017 vil først og fremst ramme større utbyggingsbruk. Slikt sett er det noe merkelig at Regjeringen foreslår å fremme dem. For de aller fleste mindre bruk med moderate investeringer har dette mindre betydning. Pga jordbruksfradrag og generellt lågt inntektsnivå er det i mange tilfeller ikke aktuellt å bruke maks avskrivingssats. F,eks har undertegnede kun i ett år etter at jeg bygget på driftsbygningen i 2007 brukt 6 % avskriving på den.

Dette var så langt jeg kom i dag. Jeg skal prøve å sette opp noen konkrete tall på hva forslag 1 og 2 over betyr for noen overdragelser av vanlige gardsbruk jeg har bistått med.
Talla som Ole Chr Hallesby har satt opp for Bondelaget i dag er noget spesielle , men de viser jo at i gitte tilfeller blir tallene store.

Vennlig hilsen
Svein Løken
Rådgiver Økonomi- forsikring- bank NBS
Vestsidevegen 6
2636 Øyer
Tlf 900 42 883
Tlf 900 42 883

 


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as