Garden som ressurs - marknaden som mål

Høring i Stortingets Næringskomite vedr Stortingsmelding 31 (2014-15)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag fokuserer særlig på tre områder; Lokal mat og drikke, landbruk –og utmarkbasert reiseliv og Inn på Tunet. Småskala bioenergi er også interessant og må kombineres med solenergi.

Årsaken til at Norsk Bonde- og Småbrukarlag i februar 2000 foreslo et Verdiskapingsprogram for mat var følgende ekjennelse. "Utfordringene landbruket står ovenfor kan ikke løses gjennom ensidig fokus på større volum og høyere pris på produktene. Økte overføringer over statsbudsjettet alene kan heller ikke løse de utfordringer jordbruket står ovenfor. Verdiskaping og inntekt må komme gjennom nye måter å vitalisere gårdens ressurser."

I St.meld.31 «Garden som ressurs – marknaden som mål» er det målsatt en omsetningsvekst på lokalmat på 10 mrd innen 2025. Dette er et ambisiøst mål, men slett ikke urealistisk. For å nå dette målet er det flere forutsetninger som må på plass:

 1. Et offensivt og effektivt offentlig virkemiddelapparat for å øke produksjon av norske     råvarer basert på lokale ressurser. Dette er grunnlaget for lokal mat produksjon

  1. 2.      Økt lønnsomheten hos lokalmatprodusentener
  2. 3.      Økt salgsvolum hos lokalmatprodusentene
  3. 4.      Et positivt fokus og samarbeid i hele verdikjeden
  4. 5.      Forutsigbarhet , for eksempel til IPT brukere

 Vi vil understreke at dersom økonomien i det tradisjonelle jordbruket svekkes og strukturen på tilskuddene svekkes vil denne meldinga sine målsettinger ikke nås. I tillegg gjør mottaks plikten at risikoen med å starte gårdsysteri blir betraktelig lavere. Lokal matsatsing betyr ikke noe, hvis ikke råvarene den er basert på i hovedsak er produsert på lokale ressurser. Kunden vil betale mer for et rent produkt, et produkt som de vet hvor det er produsert og et produkt der de kan fortelle sine gjester om. Kunden vil betale mer fordi de betaler for alt dette, de ønsker en matopplevelse.

  1. Et offensivt  og effektivt offentlig virkemiddelapparat – tilpassing av regelverk

 

En av hovedårsakene til at Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP) ble svært vellykket var viljen hos partene til å prioritere midler og at det var vilje til å endre regelverket slik at det fremmet lokalmatproduksjon. I perioden 2001 – 2010 ble det bevilget 825 mill. kroner til VSP.  Det viktigste enkelttiltaket var retten til å foredle egen melk uten kvote og tilskudd på melk foredlet på gården

Det er beklagelig at meldinga er nesten helt uten  konkrete tiltak eller operative forslag på hvordan en skal  lykkes  med hovedmålet ” korleis potensialet for auka verdiskaping innen dei landbruksbaserte næringane utanom tradisjonelt jord- og skogbruk kan utløysas”.

Et mer effektivt Mattilsynet, med fagfolk  som har kunnskap om for eksempel osteproduksjon og foredling av kjøtt er nødvendig for utvikling av næringa.. I dag er det for tilfeldig hvem som kommer på inspeksjon , og det er ofte en   ny person gang.

  2. Økt lønnsomheten hos lokalmatprodusentener

Vi trenger beskrivelser av konkrete tiltak og midler som følger med. Midler til aktiviteter på kommune og fylkes nivå. Midler som er lett tilgjengelig for grundere for fort kunne tilpasse seg markedet og for å utforme ideer. Midler til faglagene for å sett i gang prosjekter, som grundere trenger og har behov for.

Jordbruksfradraget og foredling av egne råvarer.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag fikk for noen dager siden følgende e-post fra et medlem.

”Vi er ein familie som driv geitegard i Fusa kommune på vestlandet. Vi har kring 70 geiter i ganske ekstensiv drift, vi bygde støl i sommar og foredlar all mjølka heime.

Vi fekk nyleg eit brev frå skatteetaten, der det går fram at inntekta vår ikkje er berettiga jordbruksfrådrag, og at vi må føre to rekneskap, med tilhøyrande momsoppgåver, eit for garden, og eit for ysteriet.

Det er 2 ting eg reagerer på i denne saka. For det fyrste synest eg det er heilt utruleg at tradisjonell støling og foredling av eigen mjølk ikkje vert rekna som jordbruksdrift”.

Norsk Bonde- og småbrukarlag vil foreslå og ber Næringskomiteen bidra til:

a) Videreforedling på eget gardsbruk av egne råvarer blir regnet som jordbruksvirksomhet.

b) At grensen for omsetning i tilleggsnæring, som i dag er kr 30000 pr år, blir hevet,  til kr 500.000.

Omsetningsavgift ved foredling og salg av egenproduserte varer

I dag må lokalmatprodusenter som foredler og selger egne produkter betale vedtatt omsetningsavgift.  Lokalmatprodusenter har selv ansvaret for produksjonen og ikke minst det hele ansvar for salg.  Det er derfor urimelig at de skal betale omsetningsavgift på salg av sine egne produkter.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber Næringskomiteen bidra til at produsenter som foredler egne produkter slipper omsetningsavgift.

Virkemiddelapparatet og organisasjonenes mobilisering

Meldinga beskriver over flere sider kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjons Norge og Mattilsynet sin rolle som de “gode hjelper.

“Også næringa sine eigne organisasjonar må jobbe med mobilisering og synliggjering av det offentlige tilbodet som finst for grunderar og vekstbedrifter”, heter det i melding.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er genuint opptatt av mobilisering.  Det er behov for flere grundere i landbruket.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be Næringskomiteen bidra til at organisasjonene i jordbruket får en sentral rolle i  mobiliseringsarbeidet for flere landbruksgrundere.

Det er veldig positivt at vi har fått en stortingsmelding, der gården som ressurs står sentralt. Det er mange fine og gode ord,  men det må følges opp med konkrete virkemidler.