Høring i Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret

Merete Furuberg:

Takk for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag får komme og legge frem synet vårt.

Stortinget har uttrykt et klart mål om å øke matproduksjonen. Vi vil spesielt peke på behandling av fjorårets jordbruksoppgjør der en samlet Næringskomité la klare føringer for framtidas landbruk:

Sitat:” ….et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet.”  Den erkjenner at «vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting

Komitéen konkluderer da med at «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.»

Kjære Næringskomité: Blir det viktige som dere skriver her oppnådd ved jordbruksoppgjøret som dere nå behandler? I løpet av de tre siste jordbruksoppgjørene er jordbruket tilført 145 mill. kroner i friske budsjettmidler. Korrigert for prisstigning er kjøpekraften av de samlede budsjettmidlene redusert med om lag 900 mill. kroner. For å opprettholde et landbruk over hele landet må budsjettmidlene økes for å styrke lønnsomheten på små og mellomstore bruk innenfor alle produksjoner. Dersom dette ikke følges opp vil jordbruksarealer etter hvert gå ut av produksjon og med det resultat at den samlede matproduksjonen vil gå ned.Et viktig krav fra jordbruket var innføring av et Driftsvansketilskudd. Det er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber komiteen om å bidra til at et slikt virkemiddel kan utvikles og tas i bruk i framtidige jordbruksavtaler.

Inngått jordbruksavtale viderefører den urimelig store forskjellen i inntekter mellom ulike bruksstørrelser og produksjoner. Sau, gris, egg og fjørfe viser minus. De større kornbruka får over dobbelt så stor inntektsøkning pr. årsverk som de minste kornbruka. Mjølkebruka får en tilnærmet flat inntektsøkning pr årsverk, men det hjelper lite siden nivåforskjellen pr. årsverk er 140 000, - kr mellom de største og de minste. Dette jordbruksoppgjøret bidrar hverken til å redusere inntektsforskjellene mellom store og små bruk, eller mellom produksjoner.

I tillegg øker inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppa. 10 700, - i økning pr årsverk for gjennomsnittet i jordbruket. 12 700, - i økning pr årsverk for sammenligningsgruppa.

Distriktsjordbruket taper

Bøndenes inntektsendringer består av 2 stolper:

1. endringer i overføringer fra staten (budsjettmidler)

2. Prisøkninger. 

De store bruka som selger mer i kg eller liter vil få økte inntekter fra prisøkningene. For å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, arbeidsplasser, kulturlandskap, biologisk mangfold, bruk av alt areal (all matjord), matsikkerhet, miljø og klima osv, må budsjettmidlene brukes til utjevning og fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet.

Det tas penger fra noen produksjoner og noen geografiske områder for å sponse andre. Dette er ikke bærekraftig landbrukspolitikk. Ulempen med å være liten eskalerer, og særlig distriktjordbruket taper. Dette vil endre landbruks-Norge dramatisk. Stortinget må reagere! Svinenæringa får 10 millioner i kutt i tilskudda. Dette går mest utover de mindre bruka.

Distriktstilskuddet til egg, som går til bønder på Vestlandet og i Nord-Norge, blir redusert. I gjennomsnitt taper hver enkelt bonde 40 000, -. Også sauebruka kommer dårlig ut. Ammekyr, poteter, frukt og bær kommer ut med inntektsvekst. Det er også her, og særlig innen storfekjøtt at det er gode avsetningsmuligheter.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er grunnleggende opptatt av produksjonsmåter som fremmer god dyrevelferd. Vi registrerer at lausdriftskravet og investeringer i mjølkeproduksjon «påtvinger» jordbruket en struktur som samsvarer dårlig med kravet om økt produksjon på norske arealer og som heller ikke er klimavennlig sett ut fra en samlet produksjon av mjølk og storfekjøtt.

Jordbruket hadde ingen posisjon i sitt krav hva løsdriftskravet angår. Noe slikt var heller ikke med i Statens tilbud. I løpet av forhandlingene (12. mai) ble spørsmålet om lausdrift – en forskriftsendring om utsettelse av kravet  - brakt inn fra statens side. En forutsetning var at begge faglag inngikk avtale. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at et slikt krav var utidig.

  1. Lausdriftskravet har aldri vært noen forhandlingssak. Dette er et forhold som kan og må løses utenom jordbruksforhandlingene og skal ikke brukes som et forhandlingskort for å få jordbruket til å akseptere en dårlig avtale
  1. Staten stilte som krav at begge faglag måte inngå avtale for å gjennomføre forskriftsendringen. Det er grunn for å minne om at Hovedavtalen for jordbruket ble gjort om i 1984 nettopp for å løse opp bindingen mellom de to faglagene, slik at staten kan inngå avtale med bare en av partene.  Kravet om at begge godtok, ble senere frafalt.

I NOU 1988: 10 «Hovedavtale for jordbruket» står det sitat: «Grunnlovens paragraf 75 bokstav d legger bevilgningsmyndigheten i staten til Stortinget. Slik den i dag praktiseres, kan

Hovedavtalen på viktige punkter sies å regulere hvordan Stortingets vedtak om bevilgninger på de områder som omfattes av det etablerte avtalesystem skal forberedes»

Hovedavtalen kapittel 3 omhandler forholdet til Stortinget, og paragraf 3-1 skriver tydelig: Sitat: «Jordbruksavtale som er godkjent av Staten og av Organisasjonene hver for seg, skal legges frem for Stortinget med FORSLAG om de nødvendige bevilgninger, vedtak om priser m.v. Jordbruksavtale står også for øvrig tilbake for Stortingets vedtak i saken» Sitat slutt.

Jordbruksforhandlingene er på mange måter en forberedelse til Stortingsbehandlingen.Regjeringspartiene er fløypartier i forhold til Stortingsflertallet hva jordbruks- og matpolitikk angår. I tillegg gikk en av avtalepartene til brudd og mener at den inngåtte avtalen ikke følger opp Stortingets mål om matsikkerhet og jordbruk i hele landet. Dette er tungtveiende grunner til at Stortinget må behandle jordbruksavtalen grundig og foreta de nødvendige forbedringer.

Det blir ikke økt sjølforsyning av Regjeringens måte å fordele skattebetalernes penger på.

Det er en aktiv nedbygging av landets evne til å produsere mat. Virkemidler for økt bruk av norsk jordbruksareal  og bedring av arealproduktiviteten sa Regjeringen blankt nei til.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag appellerer til Næringskomitéen om å foreta de nødvendige forbedringer slik at Stortingets mål blir nådd.

 

/share/mime/48/pdf.png Høring i Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret
(naringskomiteen-jordbr-oppg-01062016.pdf, 255kB)