Høring i Stortingets næringskomite

Norsk Bonde- og Småbrukarlag takkar for høvet til å leggja fram vårt syn på viktige saker knytt til landbruksnæringa i statsbudsjettet for 2017.

Generelt saknar me meir konkret kva regjeringa meiner med bioøkonomien og omleggjinga til ein grøn økonomi. Mediabiletet den seinare tida viser at andre også etterspør det same. Det er prisverdig med auka midlar til forsking på desse områda, men me etterspør ein overordna plan for regjeringa sine mål med omlegginga, og eit meir konkret innhald i omlegginga. Det bør, ut frå internasjonale forpliktingar på klimautfordringane/klimatrugsmålet, vera mogeleg å kunna lesa at me ser ei begynnande omlegging bort frå oljeøkonomien.

Regjeringa burde etter vår oppfatning ta ein mykje meir aktiv rolle i å finansiera prosjekt som byggjer på kunnskap som allereide er utvikla, men der det manglar kapital til å omsetja kunnskapen i praktisk næringsutvikling. Denne kapitalen vil ofte vera risikokapital, og burde vore tilgjengeleg i ein periode, for deretter å la næringane sjølve overta ansvaret. Utan slik risikokapital vil det vera langt vanskelegare å få til den omstillinga som krevst for å føra Noreg ut av oljealderen.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støttar framlegget i statsbudsjettet om auke i midlar til skogsvegar og tømmerkaiar. Spesielt i kystområda med mykje hogstmogen skog, er det fornuftig å stimulera til auka avverking. Me set og pris på at regjeringa vil halda fram klimatiltak i skogsektoren, og vil nemna skogplanteforedling som eit godt tiltak. Me finn det uheldig at den same regjeringa vil leggja ned det «Trebaserte innovasjonsprogrammet» som har betydd mykje for auka bruk av tre i Noreg. Parallellen til verdiskapingsprogrammet for lokalmat er nærliggjande. Dette lokalmatprogrammet har vore i drift sidan 2001, og har bidrege til eit stort løft for lokalmatprodusentar over heile landet.

Regjeringa må ta inn over seg at det også er trong for offentlege verkemidlar for å få fram ein naudsynt vekst av nye arbeidsplassar. Difor meiner me at Treprogrammet må vidareførast.

I budsjettet til Landbruks- og Matdept. er det føreslege auka midlar til arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhald/ norske jordbruksprodukt. Dette er tiltak som me støttar. At regjeringa tek dette på alvor er bra. Situasjonen i nokre av våre naboland, og i Europa elles er til stor bekymring.

Regjeringa føreslår ei endring i jordbruksfrådraget, slik at det, som no, kun gjeld einmannsføretak, også skal gjelda for aksjeselskap. Dette vil gjera det meir interessant for aksjeselskap å kjøpa norske landbrukseigedomar. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner at dette klart vil vera ei uheldig utvikling. Matjorda skal eigast av bønder, ikkje av aksjeselskap.

Regjeringa føreslår at investeringstilskot skal koma til frådrag i avskrivingsgrunnlaget for gjennomførte investeringar i jordbruket i 16 fylke med DU-kommunar. Dette vil i praksis bety auka skatt for bønder som får tildelt investeringstilskot, noko som vil svekka både evne og vilje til investeringar i jordbruket i næringssvake distriktskommunar. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner at det er viktig for investeringsviljen at tildelte bygdeutviklingsmidlar framleis inngår i avskrivingsgrunnlaget.

Eit mangeårig framlegg frå jordbruket har vore å oppretta ei fondsordning for komande investeringar. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be om at ei slik fondsordning vert oppretta, målretta for investeringar knytt til klimatiltak på det einskilde gardsbruket. Dette kan finansiera tiltak for betra energiutnytting, redusera energiforbruket og redusera utslepp av klimagassar.

I saldert budsjett for 2009 vart det avsett 80,5 mill. kroner til førebyggjande- og konfliktdempande tiltak rovvilt.( FKT-midlar) I budsjettet for 2017 er det avsett 70 mill. kroner. Frå og med 2010 skal FKT-midlane også dekka kostnader til kommunale jaktlag, kompetanseoppbygging og midlar til omstilling, i alt 30 mill. kroner.
Dette tyder at midlane til tradisjonelle FKT-tiltak no kun er på 40 mill. kroner, altså ei svekking av ordningane som fyrst vart tildelt midlar. Konfliktområdet husdyr/rovvilt er omfattande, og store deler av landet vert råka.

Me har eit punkt som gjeld fruktnæringa. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner det er på tide at kostnaden ved å etablera nye fruktfelt blir gjort avskrivbar, på linje med andre investeringar i jordbruket. Dette er investeringar som har ein tidshorisont på 20 år. Det må vera dei same skattemessige prinsipp som skal gjelda for ei slik investering som når ein byggjer eit nytt fjøs eller kjøper ny traktor.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag registrerer at forskingsavgifta på norskproduserte og importerte matvarer er føreslege overført til statsrekneskapen. Me har ikkje klart å finna grunngjeving for denne endringa, og me stiller spørsmål ved evt konsekvensar for forvaltinga av desse midlane i framtida.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as