Inntektsforskjellene øker

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.
- Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner m