Kvinnedagen

Av leder i kvinneutvalget i NBS - Romy Rohmann

Gratulerer med 8.mars, gratulerer alle kvinnebønder, kvinnelige matprodusenter, kvinner som er opptatt av å holde mat-, jord og husdyrtradisjoner i hevd og alle solidariske likestillingsopptatte menn rundt oss.

I dag er det er den dagen i året hvor vi kan se tilbake på seire som er vunnet og peke framover og stille krav som fortsatt må stilles for å lykkes med en likestilt og kvinneretta landbrukspolitikk.
Kvinner har vært bønder opp gjennom historia men ikke alltid like synlige. Det er kvinner som har drevet småbrukene mens menn har vært sesongarbeider i skogen, på fiske, og som anleggsarbeider. Kvinnenes rolle som bondekone på større gårder var klart definert og helt nødvendig for gårdsdrifta.
I Sørøst Asia og Afrika sør for Sahara er sysselsettingen for kvinner i landbruket over 60% men der som her i tidligere tider skjuler tallene de faktiske forholdene, da det oftest er menn som eier og dermed er oppført som driver.
Odelsrettens likestilling i 1974 var en viktig seier, og det har vært en jevn økning fra 8 prosent kvinner som overtok gården på odel i 1969 til 39 prosent i 2010.
Kvinneandelen som tar landbruksutdanning har også økt fra 23 prosent i 1986 til 36 prosent i 1996. Norges Landbrukshøyskole hadde i 1998 en kvinneandel på over 50 prosent og på Veterinærhøyskolen var kvinneandelen samme år 72 prosent.
Samtidig har antall gårdsbruk gått ned og i perioden 2004 – 2015 blei det bygd ned 8000 dekar matjord årlig. Når vi veit at bare tre prosent av Norge kan brukes til matproduksjon må det handling til og vi skal øke sjølforsyningsgraden i dette landet.
Landbrukspolitikken som har vært ført i mange år har resultert i at mange, også i Norge har satset på store bruk og industrilandbruk, sjøl om vi i Norge ennå ikke har sett de største utslagene av denne politikken.
Men mange norske bruk har vokst og med det har norske bønder økt sin private gjeld og dermed økt konkursfare. Det som tidligere var gjeld som kunne betjenes med en bijobb i kommunen, er i dag blitt en betydelig personlig risiko.

Småbrukere på verdensbasis produserer minst 70 prosent av maten, på en langt mindre andel av den dyrka jorda.

Småbrukere får altså langt mer mat ut av jorda enn det industrilandbruket gjør. Denne maten er sunn og variert, og den blir vanligvis produsert på måter som bygger opp og ikke bryter ned naturen og som ikke bidrar til global oppvarming.
Det er industrilandbruket og ikke småbrukerne som står for overforbruket av kunstgjødsel, sprøytemidler, drivstoff og antibiotika og det er industrilandbruket som står for en monokulturell matproduksjon som ødelegger natur og gir oss et ensidig og usunt kosthold.

Og likevel ser vi at overalt i verden er industrilandbruket som får støtte, mens småbrukerne mister jord og rettigheter.
Vi opplever i vår tid at den politiske eliten i de fleste land framholder industrilandbruket som ideal og at velfungerende, naturnære, agroøkologiske driftsmåter blir karakteriserte som gammeldagse og umoderne.

Norske Felleskjøp anslår at selvforsyninga i Norge etter tørkesommeren 2018 blir så lav som 30 prosent. Målet for Norsk landbrukspolitikk har vært å øke forsyningsevnen, som i det siste har ligget på ca 42 prosent av forbruket her i landet.

Har vi dette med oss er det helt klart at vi trenger en ny landbrukspolitikk og da vil jeg trekke fram viktigheten av å fremme en kvinneretta landbrukspolitikk.

Undersøkelser viser av kvinnebønder bidrar til endring i det tradisjonelle landbruket og driver mangfoldig. Kvinner i landbruket motiveres av muligheten til å drive kreativt, bærekraftig ressursutnyttende og dette ser vi i deres valg av driftsform. Kvinner vegrer seg for å satse på landbruket av økonomiske grunner, usikkerhet på kompetanse og manglende velferdsordninger.

Tiltak som bla. kan rette på dette er;
Nettverksprosjekter for kvinner i landbruket.
Informasjon og bedring av velferdsrettigheter for bønder.
Økt informasjon og kunnskap om praktisk drift og økonomiske rammebetingelser.
Satsing på likestillingsarbeid i fylkene
Fadder-/Mentorordning for kvinner som vil inn i landsbruket.
Stimulere til utvikling av mindre bruk

Romy Rohmann
Leder Kvinneutvalget NBS

Kilder
Ottar Brox; På vei mot et postindustrielt klassesamfunn.
A.Nærstad og O.Randen; Den unødvendige sulten
Marit S,Haugen; Fra bondekvinne til kvinnebonde.
M.Furuberget, NBS webside innlegg landbruksoppgjøret 2017
M. Furuberget; Landbruk som kvinneyrke
A.Brekken; Kvinnebønder
NBS; Et landbruk uten kvinner, Kvinner demokrati og deltakelse 2015


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vipps nummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as