Markedsbalanseringsutvalget - høringsuttalelse fra NBS

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) avgir med dette sitt høringssvar i forbindelse med rapporten «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket» som ble lagt ut på høring 1.juli 2015.

Markedet for jordbruksvarer skiller seg fra andre varemarkeder, det er begrensede muligheter for løpende tilpasning i en biologisk produksjon med lange ledetider og mange små primærprodusenter. I et uregulert marked ville dette medført store prissvingninger. Å sikre prisstabilitet og sikkerhet for avsetning er begrunnelsen for markedsbalanserende tiltak både i Norge og internasjonalt.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har rett til forhandlinger med Staten om maksimalpriser på jordbruksråvarene. I neste omgang er det samvirkeorganisasjonene som er tillagt ansvaret for å hente ut prisene i et balansert marked. Det gir en effektiv verdikjede, og det sikrer at en rimelig andel av verdiskapningen godtgjøres primærprodusenten. Markedsbalanseringen reduserer bondens risiko og sikrer landbrukspolitiske mål slik som landbruk i hele landet.
Norsk Bonde og Småbrukarlag legger vekt på utvalgets konklusjon om at Markedsbalanseringsordningen har virket etter hensikten; Bonden har oppnådd sikker avsetning og pris i forhold til målpris/planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) og økt prisstabilitet. Systemet er basert på tillitt og utvalget har ikke kunnet dokumentere konkurransevridning. Evalueringen har også vist at det ikke kan påvises hverken positive eller negative effekter for pris og utvalg til forbrukerne. Forbrukereffekten er mer på et overordna nivå som effekten av norsk landbrukspolitikk.
Av de 4 alternativene til dagens modell som blir drøftet er det 3 som blir anbefalt av ulike mindretall.
- Styrket omsetningsråd og redusert rolle for samvirke (Bransjealternativet)
- Markedsbasert balansering (Avviklingsalternativet)
- Forenklingsalternativet
«Bransjealternativet» beholder de fleste virkemidlene for markedsbalansering, men i alternativet ligger det inne endringer i styringssystemer, virkemidler, plikter og gjennomføring. Det foreslås opprettet et bransjeråd per sektor som skal drøfte både markedssituasjon, prisløyper og tiltak. NBS er betenkt i forhold til konkurransen mellom aktørene og tillitt til et slikt system over tid da bransjen skal samarbeide på denne måten. Det er uklart hvordan uttak av målpris og PGE vil fungere når det ikke er knyttet opp mot en ansvarlig aktør. Det er faglagene som er tiltenkt ansvaret for fastsetting av PGE, men det er ikke definert hvem som skal være ansvarlig for at prisen ikke overstiger målpris og hvem som er ansvarlig for at prisene tas ut i markedet. Faglagene er ikke en markedsaktør. Forslaget vil måtte innebære oppbygging av nye enheter for analyse og markedsovervåkning. NBS mener forslaget gir mer saksbehandling og byråkrati. Det er ikke gjort rede for hvem som skal finansiere dette. Det er svært sannsynlig at dette vil medføre unødig økte kostnader enten for medlemmer eller over omsetningsavgifta. Dette alternativet foreslår en avvikling av mottaksplikten i sin nåværende form. Alternativt foreslås mottaksplikt på anbud der det oppfattes som nødvendig. NBS mener det vil føre til økt risiko og liten forutsigbarhet for bonden. NBS mener «Bransjealternativet» vil føre til en maktforskyvning fra bonden til industriledd og handel. I alternativet ligger det også inne en endring av Samvirkenes forsyningsplikt, dette er likt som i Markedsbasert balansering og omtales der.
«Markedsbasert balansering» foreslår å avvikle markedsregulatorrollen, målpriser/prisløyper som markedsbalanserende tiltak, samt begrense mottaksplikten med anbud slik som Bransjealternativet. I forslaget ligger det inne å avvikle resterende balanserende virkemidler etter 3 år. Mindretallet som støtter dette forslaget slår selv fast at dette vil øke bondens prisrisiko og medføre økt avsetningsrisiko, særlig for produsenter i områder med liten konkurranse. Konsekvensene for total matproduksjon og geografisk fordeling er ikke vurdert. NBS mener alternativet er et stort risikoprosjekt hvor en ikke har noen styring på resultatet. Det som skjer i kyllingsektoren nå viser mest sannsynlig hva som vil skje med resterende matproduksjon hvis markedskreftene skal råde alene. Det fører til sentralisering og strukturrasjonalisering. NBS mener alternativet vil føre til en betydelig maktforskyvning i verdikjedene for matvarer fra bonden til matvarekjedene. Både dette alternativet og bransjealternativet foreslår en innskjerping av Samvirkenes forsyningsplikt. Det er angitt en spesifikk prismodell for tilgangspris uten at konsekvenser er analysert/beskrevet. Med økte plikter og fjerning av virkemidler vil avsetningssikkerhet for bonden bli borte og bøndenes samvirkeorganisasjoner vil få en betydelig konkurranseulempe. Forbrukerrådets representant støtter dette forslaget med forbehold om konsekvensutredning for å sikre at konkurransefordelene nettopp kommer forbrukeren til gode og ikke spises opp av andre aktører i verdikjeden.
«Forenklingsalternativet» viderefører Samvirke som markedsregulator, viderefører prisforhandlinger i jordbruksavtalen og ordningen gjøres mer konkuransenøytral ved at beslutninger flyttes fra Samvirke til Omsetningsrådet. Det foreslås en samlet oversikt på nettside hos Landbruksdirektoratet over iverksettelse, lager etc. Det foreslås å stimulere til håndverksmessig videreforedling på egen gård med fritak for omsetn avg. Alternativet opprettholder mottaksplikt og forsyningsplikt og vilkårene tydliggjøres. Forslaget innebærer at man viderefører «den norske modellen» med fastsettelse av priser og prisendringer til bonde som sikrer at disse, i et balansert marked, kan hentes ut i forhandlingene med senere ledd i verdikjeden, herunder med dagligvarekjedene.
NBS støtter Forenklingsalternativet. Det er forutsigbart og det vil styrke informasjon, konkurranse og tillit, noe som har vært ankepunkter med dagens praktisering. Alternativet demper risiko for bonden, noe som igjen gir mangfold av produksjon, foredling og salgskanaler for bønder. Dette alternativet er det eneste som gir sikkerhet for landbruk i hele landet og bruk av våre jordressurser, da mottaksplikt ligger som et fundament uavhengig av andre markedsmessige svingninger. Etter vår mening vil dette være (grunnlaget eller en forutsetning) for et miljøvennlig norsk landbruk. NBS mener at en videreføring av samvirket som markedsregulator er den mest treffsikre måten å balansere markedet, Samvirkene er aktører i matvarekjeden og kan dermed raskt oppdage ubalanse, de er eid av mange små og store private bønder. Samvirkenes målsetting er best mulig økonomi for bonden. (Dermed er intensjonen for mest mulig balanse i verdikjeden også en måte og oppfylle formålet med organisasjonen.) Dette alternativet vil også være positivt for forbrukeren da det gir nærhet, mangfold og påvirkningsmulighet til maten vi spiser. Det er dermed viktig at Markedsregulators plikter og rettigheter er balansert slik at ordningen er effektiv. Dette alternativet kan igangsettes uten store utredninger.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enig i at konkurransen på visse områder kan styrkes, bonden er i dag en svak part i konkurransen i den norske verdikjeden mens handelsleddet har styrka makta si kraftig de siste 20-30 årene. En balansert maktbalanse i norsk matkjede forutsetter derfor at bøndene kan organisere seg gjennom samvirke, og gjennom de virkemidler som følger av jordbruksavtale og omsetningslov som gir anledning til å balansere råvaremarkedene. NBS støtter utvalgets vurdering om behovet for en gjennomgang og bedre strukturering av det juridiske rammeverket rundt markedsbalanseringen med mål om å få bedre tillitt, realistiske forventning og forutsigbarhet til ordningen.

 


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as