Dok 8 forlag om 50 % selvforsyning av jordbruksmat innen 2026 fra Sp

Kjersti Hoff i Stortingets næringskomite 23 oktober:

Forslagsstillerne fikk ros for å sette en så så viktig sak på dagsorden. Det er svært viktig at Stortinget har grunnleggende kunnskaper om norsk matforsyning og matvaresikkerhet. Det er mange grunner til at Stortinget bør være bekymret for sikker matforsyning til folket. Det gjelder klimautfordringer, uroligheter i verden, befolkningsvekst og knapphet på ressurser.

Det er flere måter å måle sjølforsyningsgraden for jordbruksvarer på. Utgangspunktet er en beregning av norskprodusert andel totalt i prosent av totalt forbruk av matvarer.

Det mest operative målet for sjølforsyningsgrad for jordbruksvarer får en ved å korrigere den beregnede sjølforsyningsgraden etter metoden nevnt over med forbruket av fisk og sjømat samt for importerte fôrvarer. Dette er den sjølforsyningsgraden som går lengst i å definere «norsk produksjon på norske ressurser».

Sjølforsyningsgraden beregnet på denne måten har ligget i intervallet 35 – 43 prosent i en årrekke. Det vil kunne være forholdsvis store forskjeller fra år til år i den beregnede sjølforsyningsgraden. Den enkeltfaktoren som bidrar til de største svingningene mellom år er produksjonen av norsk matkorn. Dette fikk vi i stor grad oppleve i fjor. Tørkesommeren 2018 bidro til en egendekning med matkorn helt nede på 20 prosent av forbruket og vi må tilbake til 1970-tallet for å finne en like lav egendekning. Når det gjelder egendekningen med korn vil også kvaliteten ha en innvirkning på beregningen av dekningsgraden. I enkeltår har produksjonen av hvete vært forholdsvis stor, men dårlige innhøstingsforhold/utsatt høsting har ført til at store deler av det produserte volumet har blitt nedklassifisert til fôrhvete fordi den norskproduserte hveten ikke tilfredsstiller de kravene som er satt til bakekvalitet på hvetemjølet under normale forsyningsforhold ellers.

Energiforsyningen i det norske kostholdet dekkes av om lag 2/3 planteprodukter og 1/3 husdyrprodukter. Husdyrproduktene står imidlertid for en langt større andel av proteinforsyningen, noe som sjølsagt også er svært viktig.

Sjølforsyningsgraden for husdyrprodukter, altså målt som totalt norskprodusert over totalt forbruk, er stort sett 100 prosent for kjøtt, egg og mjølkeprodukter. Det er tre markerte unntak og det gjelder storfekjøtt, yoghurt og ost. For disse tre produktgruppene har vi en betydelig import og særlig for yoghurt og ost har vi tapt et betydelig hjemmemarked til importerte produkter. Det er beregnet at regulære importen tilsvarer et mjølkekvantum på om lag 200 mill. liter. I tillegg kommer import av mjølkeprodukter gjennom grensehandel samt mjølk/mjølkeprodukter i bearbeidede importvarer. Totalt vil samlet import av mjølk og mjølkeprodukter tilsvare et volum på over 250 mill. liter mjølk.

Liberaliseringen av handelen med matvarer med f.eks. EU har redusert markedet for norske jordbruksprodukter i vesentlig grad. Ett effektiv tollvern vil være helt avgjørende for å kunne opprettholde et marked som etterspør norske produkter. Det betyr at det vil være behov for å utnytte de muligheter som finnes for innretning av tollvernet.

Den store egendekningen eller sjølforsyningen for husdyrprodukter som det er vist til over er ikke korrigert for importerte fôrvarer. Dersom det korrigeres for denne importen blir dekningsgraden lågere. Det betyr videre at dersom den norske husdyrproduksjonen skulle vært like stor i en situasjon uten denne fôrimporten ville det krevd et betydelig større areal brukt til norsk fôrproduksjon. Dette arealet finnes, dels i form av arealer som har gått ut av drift og dels i form av utmarksbeiter.

Egendekningen for planteprodukter er langt mindre enn for husdyrprodukter. Dekningsgraden varierer fra null for produkter som ris, erter, nøtter og kakao til nesten 90 for enkelte potetprodukter. Dekningsgraden for norskprodusert korn til mat har vært oppe på nesten 70 prosent i enkeltår, men ligger normalt i intervallet 35 – 50. (For 2018 er sjølforsyningsgraden for matkorn beregnet til 20 prosent og også for 2019 vil denne bli unormalt lav.) Sjølforsyningsgraden for matkorn er svært viktig fordi matkorn står for nesten 30 prosent av den samlede energiforsyningen i det norske kostholdet. Da er ris ikke inkludert. Matkorn er den desidert viktigste matvaren i vårt kosthold.

Det er et betydelig potensial for å øke sjølforsyningen med planteprodukter og størst potensial for økning ligger det i kornproduksjonen. Muligheten for en maksimal utnyttelsesgrad til mat og fôr er relatert til å balansere ulike kvaliteter til brødmjøl og kraftfôr. Svingningene i produksjon og kvalitet fra år til år kan være store. Både matkorn og fôrkorn er svært viktig for matforsyningen på våre breddegrader. Av den grunn er en tilstrekkelig stor kapasitet knyttet til beredskapslagring av korn ekstra viktig i et land som Norge. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil sterkt beklage at det i dag ikke er et politisk flertall som er villig til å prioritere dette.

Grønnsaker har hatt en reduksjon i norskprodusert andel fra 72 prosent i 1979 til 46 prosent i 2018. Det er nesten likedan for poteter direkte til mat, som har gått fra 93 prosent i 1979 til 55 prosent i 2018.

For frukt og bær har også utviklingen i norskandelen vært svært negativ. Norskandelen har gått fra 29 prosent i 1979 til 6 prosent i 2018.

Disse tallene for norskandel tildekker imidlertid det faktum at forbruket av grønnsaker, frukt og bær totalt har økt mye i denne perioden. Det forklarer svært mye av nedgangen. Forsyningsmessig er imidlertid den fallende dekningen en stor utfordring.

Diskusjonen om sammensetningen av det norske kostholdet, nærmere bestemt hvor mye kjøtt det er fornuftig å ete, har tatt seg sterkt opp de siste par årene. Det kan være gode grunner for å redusere forbruket av kjøtt noe, men i denne diskusjonen må en ikke gå seg bort i et «gjennomsnittlig» kosthold for hele kloden. Sammensetningen av det norske kostholdet må ta utgangspunkt i det vi har av naturgitte ressurser for å produsere mat. Vi må ta utgangspunkt i norske gras, beite og andre fôrressurser.

Det er ikke tvil om at andelen planteprodukter vil måtte øke, også i det norske kostholdet. Det kan gi norsk jordbruk muligheter på noen områder, men det vil ikke være problemfritt å dyrke mange av de vekstene som vil bli etterspurt. Det pågår en diskusjon om hvor mye av dagens grasareal som kan brukes mer direkte til matvekster. NIBIO, NILF og Agrianalyse m.fl. har i en rapport fra 2014 angitt et potensielt korn- og belgvekstareal ved optimale vekstskifter på alt tilgjengelig areal på 3,7 mill. daa, herav 0,33 mill. daa oljevekster og 0,33 mill. daa erter. Dette vil i så fall bety en økning på ca 1 mill. dekar i forhold til dagens nivå. Arealpotensialet for dyrking av poteter og grove grønnsaker er betydelig.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det må legges opp til en politikk som stimulerer til økt dyrking av matvekster der vi i dag har en lav egendekning, men som det er mulig å produsere i Norge. Dette kan oppnås gjennom eksisterende og nytt virkemiddelsystem i jordbrukspolitikken og også i noen grad skje av seg selv gjennom økt etterspørsel i markedet. En stor utfordring i forbindelse med en økt andel norskproduserte vegetabilske produkter er å produsere vekster med et så stort innhold av protein at disse kan erstatte animalske produkter.

Målsettingen om å løfte den norske sjølforsyningsgraden til minimum 50 prosent for norske jordbruksprodukter, korrigert for import av fôr, er ambisiøs og mulig! Oppsummert vil det bety å øke produksjonen av planteprodukter som kan brukes direkte til mat og å basere produksjonen av husdyrprodukter på norske fôrressurser.

Det vil kreve en prosess i tre trinn:

• Det må etableres en enighet om hva det norske kostholdet skal bestå av og hvilke muligheter som finnes for å produsere halvparten av dette i Norge.
• Det må etableres en forståelse av at en slik dekningsgrad er avhengig av at det finnes et marked for den norske produksjonen. I en slik forståelse vil importvernet og innretningen av dette være helt avgjørende.
• Det må utvikles virkemidler som bidrar til å oppfylle de produksjonsmålene som settes.


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Innkalling til Landsmøtet
(innkalling-til-landsmotet.pdf, 37kB)

/share/mime/48/pdf.png Kjøreplan Landsmøtet
(kjoreplan-landsmotet-9-10-november-2019.pdf, 80kB)

/share/mime/48/pdf.png Landsmøtehefte
(landsmotehefte-2019-2210-.pdf, 727kB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2019
(moteplan-nbs-2019.pdf, 96kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as