Leder i Stortingets energi- og miljøkomite Kjetil Kjenseth sammen med Merete Furuberg

Høring i Stortingets energi- og miljøkomite vedrørende Meld. St. 41 (2016 – 2017)

Norsk landbruk og Norges import av mat og fôr-råvarer er meget avhengig av klima. De klimaendringene vi allerede har fått i Norge med mer regn og mer ekstremregn vår, sommer og høst, gir nye og økte problemer med å ta stabile avlinger av god kvalitet.

Vi deler Regjeringens bekymring når den siterer FNs klimapanel som «anslår at den globale matproduksjonen vil bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent». På denne bakgrunn mener vi at Regjeringen burde føre en politikk som gir større kutt i reelle utslipp i Norge enn det innmeldte kuttet på 5,6 millioner tonn (Tabell 5.1) fra 2015 til 2030. For at Norge skal gjøre sin andel av to-graders målet mener Norsk Bonde og Småbrukarlag at landets utslipp må reduseres med minst 2 millioner tonn hvert år fra og med 2018, uten å kjøpe klimakvoter som andre land har til overs.

Norsk Bonde og Småbrukarlag er glad for at Regjeringen er så tydelig på sammenhengen mellom folkets kosthold og utslippene fra norsk jordbruk og husdyrhold. Det er også positivt at Regjeringen er bevisst risikoen for karbonlekkasje og heller ønsker å redusere kjøttforbruket i Norge enn å redusere norsk kjøttproduksjon og erstatte en nedgang i egen produksjon med import.

Regjeringen skriver at endret kosthold til mer fisk og planteprodukter, og mindre kjøtt – særlig rødt kjøtt, vil gi betydelige kutt i landbrukets utslipp av metan og lystgass, og at «Et klimavennlig kosthold med mindre kjøtt og mer fisk og grønt vil også være positivt for folkehelsen». NBS mener det er allment kjent at man fra et og samme jordbruksareal får om lag 10 ganger så mye matenergi ved å produsere matplanter som mennesker kan spise direkte, enn å fôre plantene til husdyr for deretter å spise kjøtt. Det betyr at det er et betydelig potensiale for økt matproduksjon, reduserte utslipp av klimagasser og bedre folkehelse, av en kostholdsendring til lavere forbruk av kjøtt. Landbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å forsyne det norske folk med mest mulig av den maten folket vil ha. Dersom kjøttforbruket går ned og etterspørselen etter matkorn, grønnsaker, frukt og bær øker – da er det naturlig at landbruket endrer på sine produksjoner. En mulighet som da åpner seg er å gjøre en stor del av den gjenværende produksjonen av melk og kjøtt mer basert på norske gras- og beiteressurser, restprodukter og litt norskprodusert fôrkorn. Utslippene av klimagasser fra landbruket vil gå ned betraktelig med et redusert kjøttforbruk hos befolkningen.

Det er riktig og nødvendig å øke forskningsaktiviteten for ny teknologi og metoder som gir reduksjoner i landbrukets utslipp av klimagasser, og gjerne også dokumenterbar økt binding av karbon i jord og beitearealer.

Vi ser mye positivt i at flertallet i Stortingets Næringskomite mener at «jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produsert enhet». Det å redusere utslipp av klimagasser per produsert enhet er ofte riktig, men det finnes viktige unntak. For eksempel har intensiveringen i norsk mjølkeproduksjon ført til at utslipp pr. produsert mengde melk har gått ned. Men, dermed blir det også født færre kalver fra melkeproduksjonen. Når forbruket av rødt kjøtt er så høyt som det er, har myndigheter og næringen søkt å erstatte bortfallet av kalver fra melkeproduksjonen, med å øke antall ammekuer. Det økte antallet ammekuer har gitt større utslipp totalt enn det intensiveringen i melkeproduksjon har redusert utslippene. Dette er hovedårsaken til økningen i landbrukets utslipp av metan og økningen i næringens totale utslipp fra 2012 til 2016.

Det er behov for investeringsstøtte for klimavennlig teknologi, industrielle og gårdsnivå biogassanlegg, biovarme, bergvarme, vindkraft, solfangere og solceller.

Når landbruket gjør klimatiltak blir effektene registrert i mange forskjellige sektorer. For eksempel vil overgang til batteri eller biodrivstoff på traktorer i landbruket bli regnet inn i sektoren transport, og karbonbinding i jord telles inn i Annen arealbruk (LULUCF). For landbruksnæringens motivasjon for investering og innsats for klimatiltak, mener vi at det er viktig og nødvendig at alle klimaeffekter som skyldes innsats i landbruket blir summert opp og kreditert næringen selv om det nasjonale klimaregnskapet selvfølgelig må føres slik internasjonale avtaler krever.

/share/mime/48/pdf.png Spis lørdagsbiffen med god klimasamvittighet !
(future-nordic-diets-rodt-kjott.pdf, 436kB)


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as