Den internasjonale småbrukerdagen

I stadig flere land blir 17. april, eller en passende dag i samme uke, markert som Verdens småbrukerdag. Dagen ble innstiftet til minne om de jordløse bøndene som ble rammet av Brasils militærpoliti 17. april 1996. 19 bønder ble drept og flere hundre skadet. Årsaken til massakren var at de blokkerte en vei i Eldorado dos Carajás for å synliggjøre behovet for agrarreformer.

I 2019 bruker vi dagen ikke bare for å rette søkelyset mot overgrep mot og undertrykking av småbrukere og familiebønder i mange land, men også for å markere at vår yrkesgruppe har tatt et langt skritt framover. 17. desember 2018 ble Erklæringen om rettighetene til småbrukere og andre arbeidsfolk i landområder vedtatt av FNs generalforsamling.

Erklæringen er et resultat av arbeid gjennom 15 år. Organisasjonen for verdens småbrukere, La Via Campesina, tok initiativet i 2003. Etter hvert kom mange fagorganisasjoner og sosiale organisasjoner med i arbeidet, og like ens flere land. Også FN-systemet engasjerte seg. På generalforsamlingen i FN like før jul stemte 121 medlemsland for erklæringen. 54 land, blant dem Norge, avholdt seg. 8 land stemte mot, blant dem USA, Storbritannia og Australia.

Vår yrkesgruppe er verdens største, ifølge FAOs tall med mer enn 1,2 milliarder utøvere. Det blir flere bønder for hvert år, selv om andelen bønder av verdens befolkning går noe ned. Vi står for 80 % av verdens matproduksjon, men har hånd om en vesentlig lavere del av matjorda, i overkant av 70 %.

I mange land har agroindustrien ikke bare hånd om mer jord enn produksjonen der skulle tilsi, men også om vekstjorda av høyest kvalitet. Mens deres driftsmåter ofte foregår på måter som bryter ned naturen, ofte med et eneste planteslag, høyt energiforbruk, stort omfang av sprøytemidler og genmodifiserte planter, skjer stordelen av drifta til småbrukere og familiebrukere på måter som ikke bryter ned naturen. FNs landbruks- og matorganisasjon FAO sier ut fra slike fakta at familielandbruk og småbruk er nøkkelen til bærekraftig matproduksjon.

FN-erklæringen er omfattende, med i alt 28 artikler. Medlemslandene må respektere, verne og oppfylle rettighetene til småbønder og andre som arbeider på landsbygda. Det må legges særlig vekt på sårbare grupper som kvinner, barn, eldre og urfolk. Landsbygdas folk har krav på fulle menneskeretter, og alle forsøk på diskriminering må motarbeides. De har krav på tilgang til lokale ressurser som vekstjord, vann, fisk og vilt. De har krav på tilstrekkelig mat og arbeid med anstendig lønn, slik at de og deres familier kan opprettholde eller oppnå en akseptabel levestandard. Deres naturmiljø må tas vare på i tråd med deres interesser. Barna har krav på utdanning, de eldre på en god alderdom og alle innbyggere på drikkevann, helsevern og gode sanitære forhold. De skal sikres tanke-, religions- og meningsfrihet

Over 3,5 milliarder mennesker, nesten halvparten av verdens befolkning bor i bygder, og en tredjedel har sitt arbeid i landbruk. Erklæringen må forståes som en presisering og utdyping av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter for alle disse. Liksom Menneskerettighetserklæringen fra 1948 ikke har opphevet undertrykking og nød, gjør ikke den nye erklæringen at landgrabbing, undertrykking, naturødeleggelse og sult tar slutt. Men liksom menneskerettighetserklæringen, barnekonvensjonen og bærekraftmålene er den et globalt instrument i arbeidet for en mer rettferdig verden og en verden uten sult.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag beklager på det sterkeste at vårt land i FNs generalforsamling avstod fra å stemme for erklæringen. I internasjonalt engasjement de siste tiårene har Norge lagt stor vekt på menneskerettighetene. Dette er også innarbeidet i vår grunnlov, der det heter i § 92 at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter».

Myndighetenes holdning nå er et brudd med denne politikken og et signal til verdens innbyggere om at Norge ikke lenger står i fremste rekke i kampen for menneskerettene, i hvert fall ikke for verdens landsbygdbefolkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil arbeide for at Norge skal ta FN-erklæringen om vår yrkesgruppe på største alvor. Det innebærer for det første at innholdet i erklæringen må innarbeides i vårt eget lovverk i tråd med grunnloven. Det innebærer for det andre at Norge arbeider i internasjonale fôra for at erklæringen blir en sentral del av så vel FNs som medlemslandenes politikk.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vipps nummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as