KAN NOEN GI MEG EI GREIP?

Av Svein Arild Aae

Den første skriftlig dokumentasjon på gårdsdrift hjemme på gården er et salgsdokument, skrevet på skinn fra 1386. Det var bare 37 år etter «Svartedauen». Da klarer jeg å forestille meg at det var nok dyrkamark til å fø de som var igjen rundt fjordene her. Antall forbrukere hadde fått seg en alvorlig knekk for å si det sånn.

Nå, 670 år senere er det omvendt. Antall forbrukere globalt øker netto med 160 i minuttet, og her i landet lekker vi bønder, dyrkajord og kompetanse ut av næringa som en sil i stort tempo, i takt med færre og færre dyr på beite. I tillegg har vi overproduksjon i alle produksjoner.
38 dekar ut hver eneste dag de siste fem åra. Hvert 5. bruk avviklet de siste ti. I halvparten av kommunene i mitt fylke, Møre og Romsdal, er det 8 eller færre melkebruk igjen.
Tross alt! Vi har fremdeles en variert bruksstruktur, men vi må ta en «timeout». Det haster. Det er et udiskutabelt faktum at for hvert bruk som avvikler, så går et visst antall dekar ut av drift. En konsekvens vi innenfor landbruket må begynne å bli ærlig på og ikke snakke bort.
Det må bli stopp i store utbygginger. Vi løser ikke overproduksjon med å produsere enda mer! Kanskje kvoter i alle produksjoner, på samme måte som med melk.
Min egen kraftfôrleverandør, Felleskjøpet, har nettopp slått fast, om enn indirekte, at færre «kombikyr» har vært bra for jordbruket i distriktene. Har mant hørt! Denne suverene NRF-kua som vi har avlet på i 50 år, som har fått global anerkjennelse og som viser seg å være ganske så klimavennlig fordi den er effektiv med både kjøtt og melk. Jeg husker da far min kjørte til Østlandet sammen med andre bønder på Averøy og hentet hjem NRF-kviger. Kjell var sjåfør. Han var både bonde og dyrebilsjåfør. Sosialt, mye fliring både opp og ned, men det ble slutt på fliringa da de skulle melkes første gangen. De sparka fjøskrakkene veggimellom. Nå, når jeg, en fleinskalla kall på over seksti skal melke dem for første gang, så har Geno ordna det slik at den aksepterer både meg og kalven. Skal jeg melkes. Så kjekt da! De løfter ikke på en fot.
Vi skal ikke fase ut NRF-kua. Antall NRF-kyr må tvert imot økes, men vi må slutte å jakte avdråttsøkning. Vi må gå ned på avdrått, bruke mindre kraftfor med større grovfôrandel i fôrrasjonen. Reduksjon av antall «kombikyr» henger like mye sammen med jord ut av drift som at færre antall bønder gjør det. Så, «min kjære» kraftfôrleverandør, og i tilfelle mine varemottakere i samvirkefamilien skulle henge seg på: Jord ut av drift og færre hente- og leveringspunkt er ikke bra for jordbruket i distriktene. Tvert imot.

Investeringsmidlene gjennom Innovasjon Norge bør i sin helhet gå til å vedlikeholde det driftsappratet vi har. 50% av kostnadsoverslag ville ha vært en bra start. Små og mellomstore bruk er grunnmuren i en bærekraftig matproduksjon. Vi må begynne å snakke fram de verdiene de som driver disse brukene bidrar med. Det har de vært sultefôra på! De skal slippe å få avslag fra Innovasjon Norge fordi de ikke er «offensive nok»! Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal sørge for at disse brukene sine behov kommer opp på forhandlingsbordet, både med Bondelaget og med staten. Virkemidler må i motsatt retning av færre bruk og mer volum.
Hovedfokus i landbruket er ny teknologi, både innomhus og utomhus. Kunnskapsnivået er imponerende. Dette vil alle aktive bønder få stor nytte av framover, men kanskje har jord og agronomi, som er grunnlaget for vår aktivitet, kommet i bakleksa. Det er merkbart færre arter av fugler, og færre av hver art her på gården. Massiv insektdød angår oss.
Vi kurser oss selv i bruk av gnagermiddel, i plantevern og bruk av motorsag. Kanskje vi i tillegg bør begynne å kurse oss selv i økt kunnskapsnivå på det mikrolivet som er både over og under grastorva, og hvordan vår adferd kan spille med og ikke mot. Et mikroliv som vi er dønn avhengige av, og hvor vi er de første som blir rammet hvis tålegrenser strekkes.
At jeg blir utfordret på fossile utslipp og adferd ellers, både som bonde og forbruker, er tida overmoden for. Vi må vurdere vår måte å drive på, men når vi blir pålagt avgifter på «kurap» da henger jeg ikke med. Spesielt når jeg hører at vi er i forhandlinger med Kina om en handelsavtale, der kineserne er svært interessert i få tilgang til det norske matmarkedet, hvor vi fra før av flommer over av landbruksprodukter fra utlandet som vi utmerket godt kunne ha produsert selv. Importen av melk og melkeprodukt tilsvarer omtrent den melkemengden vi produsere i mitt fylke akkurat nå.
Vi avgiftsbelegger egen matproduksjon, erstatter den og egne bønder med importvarer ved hjelp av et tollvern som er liberalt som det aldri før har vært, noen av dem transportert halve jorda rundt, og så kalles det klimapolitikk. Det henger ikke på greip!
Verdier innenfor landbruket har blitt politisk handelsvare, som om vi er en annen døgnåpen bruktbutikk. Pelsdyrnæringa er bestemt avviklet. Flere av dem i ytterste fortvilelse fordi de risikerer å ende opp som gjeldsslaver livet ut. Det haster visst! Den nye landbruksministeren har ambisjoner om å kjøre dette gjennom i løpet av våren, og få hele næringa kosta under teppet før fellesferien. I tillegg så er det på gang forbud mot dyrking av myr, uten at det er faglig fundert om det oppnås noe som helst på CO2-utslipp.
Det blir som med Gudbrand i Lia. Han hadde ei ku, som han byttet likt i en hest, som han byttet likt i en gris, som han byttet likt i ei geit, som han byttet likt i en sau, som han byttet likt ei gås. Til slutt hadde han bare en hane. Den fikk han en skilling for. Den kjøpte han mat for. Da han hadde spist, hadde han ingenting igjen.
Jeg vet på vegne av dere som driver små og mellomstore gårdsbruk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kommer til å gjøre det som er i vår makt for at du skal ha ei framtid på ditt bruk med din produksjon. Det henger på greip!

Svein Arild Aae


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as