Landsmøtetalen til Kjersti Hoff

Statssekretær, landsmøteutsendinger!
Gode landsmøte, gode medlemmer og gode gjester!
Velkommen til Landsmøtet i Norsk Bonde og Småbrukarlag!
Ja, dette er stort, stå her, se på dere, ha den tillitten og være lederen i Norsk Bonde og Småbrukarlag!
«Vi er en liten organisasjon, men jammen er vi de tøffeste bønda».

Det gjør det ikke mindre krevende å fronte NBS. Vi er en utålmodig organisasjon som vil ha fortgang og endre politikken! Og det er noe vi jobber for hele tida!
Ett år er gått. Det har gått fort. Jeg har møtt mye folk både i landbruksfamilien og mange som er opptatt av maten de spiser og hvordan vi produserer den. Jeg har videreført og satt mitt preg på fronting av NBS, våre ambisjoner og mål.
Den virkelig store utfordringen for oss er hvordan vi skal få effektuert måla for norsk landbrukspolitikk! De er jo gode!
• Landbruk over hele landet
• Matsikkerhet (størst mulig sjølforsyning)
• Økt verdiskaping
• Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Vi er enige med Stortinget og vi er enig med Bondelaget om disse målene!
Men dermed er det også helt utrolig hvor forskjellig vi ser på løsningene.
Riksrevisjonen så på målkonflikter i 2010, de konkluderte med at oppfylling av produksjonsmålet var greit. Men riksrevisjonen pekte på svak måloppnåelse når det gjaldt et aktivt og variert landbruk over hele landet, holde areal - og landskapsressurser i hevd, sikre kvalitet på jordbruksareal, redusere utslipp til jord og vatn og at utviklinga mot større og færre enheter gjør det vanskelig å holde vedlike disse kvalitetene.
Etter denne undersøkelsen har det forverra seg ytterligere. Høyre og FrP danna regjering i 2013 med Sylvi Listhaug som landbruksminister. Det ble ingen avtale med faglagene i 2014, begge brøyt! Regjeringa gjorde flere fatale grep. De fikk støtte i Stortinget av Krf og Venstre, de dobla kvotetaket til 900 tonn, de fjerna tak på både dyretilskudd og arealtilskudd, de flytta penger fra de minste til de store. Sylvi gjorde det største hamskiftet i norsk jordbrukspolitikk etter krigen da hun sa og innførte: «De som produserer mest skal få mest» Sylvi sa at forbrukerne skulle få billigere mat. Hun brukte det grepet som fungerte i gamledager: Lag overproduksjon, så går prisene ned. Og overproduksjon har det blitt, på sau, på kylling og snart også på storfekjøtt.
De kunne ikke ha skjønt hvilken fart dette ga for endring av strukturen av landbruksdrifta vår. Jeg bruker kvotetakøkningen på mjølk som eksempel her. Mjølkebonden har investert mye. Kvoteprisene har tredobla seg siden 2013, fra et snitt på kr. 4,66 til nå i høst på kr.13.70. Flere leier mjølkekvote av de som har gått ut av næringa. Mjølkekvoter er blitt et verdipapir en kan børse med. Dette utarmer hele mjølkeproduksjonen. Dette var ikke intensjonen med mjølkekvoter. Når de ble etablert var det først og fremst for å regulere og fordele produksjonen i hele landet og i forhold til gardens ressurser. Med økning av gjennomsnittsbesetninga blir tilgangen på grasarealer i nærmiljøet krevende og transporten blir lenger. Med økning av ytelse øker behov for godt grovfôr og mer protein i kraftfôret. Dermed øker behovet for importert kraftfôrråvare og grasarealer blir ikke brukt og går ut av drift.
En stadig større del av tilskuddene går nå til store bruk som egentlig skulle hente mesteparten av sine inntekter i markedet ved å utnytte stordriftsfordelene. Dette er faktisk et omdømmeproblem for jordbruket! Det er det vel egentlig for regjeringa også?
Dette er ikke smart! Det gir ikke økt sjølforsyning og ikke økt bruk av norske ressurser!
Når skal disse feilgrepene rettes opp? Er dette noe KrF vil la fortsette statsekretær, Widar Skogan?
For NBS vil det over tid være helt umulig å være med på dette!

Klima
Klimaendringene er et faktum. Landsmøtet i fjor med sin behandling av politisk plattform og uttalelser var svært tydelige på følgende :
- Verdens matforsyning og handel med mat er svært sårbart i et endra klima
- Vi må øke norsk matproduksjon på våre naturgitte ressurser. Det vil si enda mer bruk av gras og beiteressurser og større produksjon av planteprodukter direkte til folk der det er mulig
- Vi må redusere klimagassutslippene og vi skal ta vår del
I 2017 var det store utfordringer på Vestlandet med å høste noe som helst, det var regn, regn og mer regn. Tørkesommeren 2018 var verre enn mennesker i Norge har målt noen gang. Tørkesommeren 2018 var langt verre enn 1947. https://www.nationen.no/debatt/2018-er-mye-verre-enn-1947/
Østlandet endte opp med kornavlinger og grasavlinger på 50% av normalen. Norske kuer har blitt fôret på halm og importert kraftfôr i vinter. Det norske folk har spist brød bakt på hvete fra Kasakhstan. Sverige hadde ikke noe å selge, Danmark hadde ikke noe å selge. Store deler av Europa fikk elendige kornavlinger i 2018. Sjølforsyningsgraden i 2018 ble sterkt påvirket av tørkesommeren, men det har affektert staten lite.
Og i år, for det første var det mange som ikke fikk sådd, ellers satt potet før langt utpå forsommeren. Det skal jo helst være lagelig jord! Sommeren ble bra, det lå an til gode avlinger, og vi jordbrukere liker det. Så er det ikke så enkelt, vi vet ikke hva vi har før vi har fått avlingene i hus. Det har vært mye regn i høst og svært vanskelig og også umulig innhøsting både for korn, poteter og grønnsaker. Værsystemer er i endring pga økende global oppvarming. Vi som arbeider med og er avhengig av en natur og et klima som er noenlunde forutsigbar merker det daglig. Det har blitt vanskeligere å produsere mat i Norge og verden for øvrig.
Dermed er det enda viktigere å bruke hele landet til matproduksjon, det reduserer sårbarheten. Det må lønne seg å bruke våre inn- og utmarksressurser, gras og beite der det ikke kan produseres andre matvekster. Det må lønne seg å bruke de små grasarealene. Det gir matvareberedskap! 2018 viste at nettopp at landbruk i hele landet gjorde at fôrsituasjonen lot seg håndtere noe lettere. Halm og grasfôr ble kjørt sørover fra Trøndelag og Nord Norge; et godt eksempel på samhold i jordbruket.
Vi på den nordlige halvkule er likevel av de heldige. I andre områder har de allerede fått og vil få enda mer ekstreme utslag på sine matproduksjonssystemer. Endringene vil bety at det ikke vil være mulig å bo i store landområder om noen tiår. Anslagene ved en 2 graders global oppvarming er 1 mrd. flyktninger. De må gå et sted! Vi kommer til å oppleve folkevandringer med så store dimensjoner som vi aldri før har sett.
Norge vil få forsyninger ganske lenge, sier regjeringa i Statsbudsjettet for 2020. Av den grunn ser ikke regjeringa behov for å øke beredskapslager av korn? Det overrasker meg at KrF setter beredskapslager av korn opp imot U-landsmidler slik Steinar Reiten har utrykt det. Er det så enkelt statssekretær? Vil du stå for det? I vår Politiske plattform, står det: « Det er politisk og og moralsk forkastelig at et rikt land som Norge skal kjøpe maten fra de fattige når vi har mulighet til å produsere sjøl» .
NBS og NB ble enig med staten om en klimaavtale i juni. Jordbruket er den eneste næringa som har en slik avtale. Alle andre næringer har avgifter på sine klimautslipp.
Jordbruket skal kutte 5 mill tonn Co2 ekvivalenter fra og med 2021 fram til 2030. Og det skal vi kutte i forhold til en referansebane på til sammen 72 millioner tonn. Det vil si at vi skal kutte 7 prosent. Det skal vi sjølsagt klare. Vi må sette i gang med tiltak som gir rask virkning. Det er for eksempel overgang til mer biodiesel og annen fossilfri energi inn i jordbrukets transport og oppvarming, redusert ytelse hos mjølkekua, mer kløver i eng som erstatning for kunstgjødsel, bruk av fangvekster i åpenåker, dekking av gjødselkummer m.m. Alle de tiltakene jeg her har nevnt vil telles fra dag EN i det offisielle klimaregnskapet. Fangvekster i korndyrking er et utmerket tiltak for bedre jordstruktur og karbonbinding. Dessverre har ikke NIBIO hatt forsøk med dette slik at klimaeffekten kan telles i det Norske klimaregnskapet, men det kan vi ha på plass om 4-5 år.
Klimatiltak vil være en viktig del av jordbruksforhandlingene framover! Norsk Bonde og Småbrukarlag skal kjempe for at jordbruket kutter våre 5 millioner tonn, men på måter som øker vår matproduksjon og vår sjølforsyning ved at vi bruker alle arealer på en agronomisk optimal måte.
Arbeidet med å følge opp klimaavtalen og klimautfordringene er og blir krevende for oss alle framover.
Derfor støtter NBS Klimasøksmålet, som Natur og ungdom med flere kjører mot Staten i disse dager!
Matproduksjonens klimautslipp har en større forståelse hos folk flest, men da må vi også akseptere fakta. Kua, sauen og geita er drøvtyggere. Den fantastisk fordøyelsen, drøvtyggermagen, som gjør om gras til mat, gir også noen bieffekter, nemlig metanutslipp.
Den beviste forbruker skjønner det, men den beviste forbrukeren vil kreve at de dyrene som kan spise gras, er der vi har gras og beiteressurser i inn- og utmark!
Beviste forbrukere vil gjøre andre valg og vil spise annerledes i framtida enn han og hun gjør i dag. De 2 siste år har salg av kjøtt gått noe ned, spesielt på kjøtt fra drøvtyggere. Vi bønder må produsere mest mulig av den maten som etterspørres i Norge, det gjelder også plantevekster som korn, proteinvekster, grønnsaker, frukt og bær. Forsker Unni Abrahamsen i NIBIO sier at vi kan produsere sju ganger så mye proteinvekster til folk og dyr, i alt på 270 000 daa, da i et vekstskifte som også vil bedre jordhelsa og gi bedre kornavlinger.
Skal ikke vi i Norge ha den mest klimariktige produksjonen? Norsk matproduksjon må gi forbrukeren godfølelsen på at dette er det beste valget for meg, for klima og for dyra!
Dette engasjementet, denne interessen og denne kunnskapssøken, denne lysta til å prøve sjøl, eller den gleden av å kjenne bonden, rote i jorda, se at det vokser, vite hvordan maten blir til. Marte Olsen, som åpna møte her i dag er en super representant for det.
Gjennom de siste 60 årene har vi matprodusenter og landbruket blitt gode på å produsere mengde, men vi har ikke hatt god nok fokus på forvaltning av våre ressurser, jordlivet, biologisk mangfold og naturens tålegrense. Det har kommet flere IPPC rapporter i år som synligjør det. Arne Bardalen vil presentere den siste om Klimautfordringer og landarealer i et nordisk perspektiv nå etterpå.
I forrige uke hadde jeg en prat med vegeterianer og matblogger Mari Hult, hun er veldig opptatt av at hun vil ha mat fra norske bønder, akkurat som mange andre vegeterianere og veganere. Gjennom sin blogg forteller hun om potetens fantastiske egenskaper og hvordan du kan lage gode grønnsaksretter av norske råvarer. Først de siste årene hadde hun skjønt at gresskar dyrkes i Norge. «Hvordan kan jeg vite hva som dyrkes og når kan jeg finne det i butikkene» spurte hun. Jeg måtte gi henne rett i at det du finner i de 3 matvarekjedene våre, det er volumproduksjonen, det er ikke mangfoldet av grønnsaker produsert i Norge du finner der. Du må kjenne en grønnsaksprodusent som liker å prøve seg på nye sorter, du vil finne mer på Bondens Marked, i gardsbutikker eller i Reko ringen? REKO hadde hun ikke hørt om, og jeg fikk muligheten til å fortelle historien om konseptet som har tatt helt av etter at NBS har satt det i system i Norge. Nå er hun medlem! Dermed håper jeg at Rekoringen i Sandnes og Stavanger har mye og et stort mangfold av grønnsaker, frukt og bær! For jeg tror at det er her vi bønder, småbrukere og matprodusenter har et kjempepotensiale i å synliggjøre hva vi kan produsere! Småskala produksjon er spydspissen slik som økologisk produksjon er og har vært. De går føre, prøver ut nye sorter og bærekraftige produksjonsmåter som etter hvert kan tas i bruk for det resterende jordbruket. På denne måten bygger vi relasjoner og kunnskap både hos oss sjøl og hos forbrukeren. Og jeg vil mene at denne kunnskapen vil øke tillitt til norsk matproduksjon.
Klart Mari og Marte er gode og viktige nye matprodusenter og alliansepartnere for norsk landbruk!
Kombikua, den bærekraftige kua
Jeg har prata om kombikua i hele år! Derfor blei det veldig riktig å servere det i kveld, garantert NRF, kombiku fra Gilde! Jeg har vært offensiv i forhold til lavere ytelse på mjølkekyrne, noe som vil gjøre det unødvendig å importere soya, rapspellets og så mye karbohydrater fra andre land. Dette er både klimavennlig og vi får mjølk og kjøtt fra samme dyret. Det gjør oss mer sjølforsynte.
Bruken av kraftfôr i norsk mjølkeproduksjon har økt fra 35% på energibasis siden tidlig på 2000 tallet til 45% i 2018. 80% av avdråttsøkningen har skjedd med økt bruk av kraftfôr. Harald Volden, grovfôrforsker som har skrevet mange fagartikler om fôring, grovfôr, fôrutnyttelse, klima og bærekraft sender et varsku til landbruksnæringa da han i en artikkel nå i september sier: «skal vi lykkes med å ta vare på våre grasarealer må vi fokusere på følgende:
1) reduksjon i mjølkeavdråtten med 500 kg pr ku pr år
2)Bedre grovfôrkvaliteten for økt grovfôropptak
3)Redusere grovfôrkostnaden
Hans påstand er at vi ikke mangler kunnskap, men vi evner ikke, eller har ikke vilje til å ta kunnskapen i bruk.
Det er fundamentalt feil at det er lønnsomt for bonden å bruke opptil 50-60% kraftfôr til drøvtyggere!
Virkemidler må legges om slik at det blir lønnsomt for bonden å bruke gras og beitearealer! Dette må starte i 2020!
Tillitt til norsk kjøttproduksjon og kjøttbransjen har vært høy men er klart synkende de 2 siste årene.
Nettopp slike signal er viktig å ta med seg da Nortura i disse dager vurderer sin anleggsstruktur! Otta er et anlegg som er nødvendig inn i framtida. Fokus på dyrevelferd, lokal tilhørighet, troverdig lokal historie og et effektivt, fleksibelt anlegg. Hele lokalmiljøet står opp for anlegget, men matvarekjedene, de som skal selge maten hva gjør de?

Markedsbalansering
I 2017 fikk Omsetningsrådet i oppgave fra LMD «å gjennomgå sitt regelverk for markedsbalansering». Referansen var fra Innst 251S (2015-2017) som sa: «Flertallet vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og deres ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Derfor ønsker flertallet at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningen for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen.» NBS var glad for denne presiseringen.
Denne gjennomgangen har pågått i 2 år, med faggrupper for kjøtt og egg, opplysningskontorene, informasjonstiltak og mjølk i tillegg til en juridisk, konkurransevurderingsgruppe. Det har vært et svært omfattende arbeid hvor en også har sett på nye muligheter for reguleringsverktøy. Høringsdokumentet med markedsreguleringforskrifter og retningslinjer blir lagt ut på høring før nyttår. Landbruksdepartementet vil parallelt med Omsetningsrådet legge ut rammeforskriften på høring. Er det en omkamp på det arbeidet som nå er gjort i Omsetningsrådet?

Dyrevelferd
Brennpunktfilmen i sommer med filming med skjult kamera hos flere svineprodusenter var bare trist.
Hele jordbruket må forstå hvor avgjørende dyrevelferd er for omdømme. Jordbruket har dyrevelferdsprogram for kylling, høns og gris. Det er i gang programmer for storfe og småfe. Alle må ta del i disse enten vi har en konsesjonsbesetning eller om vi har 10 griser til slakt! Det viktigste er røkteren, den som steller dyra, derfor settes det kompetansekrav og det er kjøres kurs for oppdatering. Det må være nulltoleranse i forhold til dårlig dyrevelferd!

Mattilsynet
Det er helt avgjørende at det er tillitt mellom bonde og Mattilsynet, og at tilsynsoppgaven utføres på en tillitsvekkende måte. Vi må ha et godt, troverdig Mattilsyn med tillit både hos dyreeier og i befolkningen ellers.
Derfor er avsløringer om Mattilsynets behandling av enkeltbønder svært utfordrende.
Norsk Bonde og Småbrukarlag sendte inn følgende innspill til Mattilsynet i juni:
- Det må foretas ekstern gransking av hele Mattilsynet sin organisering og gjennomføring av tilsynsrollen
- Det må ryddes opp i ulike kulturforskjeller mellom ulike regioner
- Ved tilsyn må bonden alltid ha anledning til å ha med en kollega eller nøytral person. Bonden må få kopi av rapporten før tilsynsmyndighetene forlater gården
- Behandling av klagesaker må endres. Det kan ikke være hovedkontoret i Mattilsynet som behandler klager
Mattilsynet må også ha nødvendige midler til å gjennomføre de oppgavene de er satt til å gjøre.

Pelsdyr
Regjeringen, med sitt flertall på Stortinget, har vedtatt å avvikle pelsdyrnæringa. Det etter en politisk prosess hvor 3 av partiene i utgangspunktet var mot og bare Venstre var for. En politisk hestehandel ble gjennomført etter at næringa sjøl var godt i gang med velferdsprogram, som hadde fått brei politisk støtte året før. Det er 200 familiedrevne pelsdyrgarder som nå får yrkesforbud!
Ja, da forventer vi full erstatning! Noe annet er bare skammelig! Og det vil ikke stå seg i historiebøkene.

Organisasjonen NBS
Dette året har gitt mye spennende og nyttig erfaring! Jeg har møtt mange flotte medlemmer, jeg hadde et intenst lærerikt døgn i Hjelmeland, jeg har vært i Trøndelag, på Toten, i Telemark, i Østerdalen, i Troms og flere andre steder. Jeg er mektig imponert over hvor mye vi klarer å dekke med så lite ressurser som vi har! Jeg har stor forståelse for at mange blir slitne og forbanna. Jeg var forberedt på at det å være leder av NBS ville være utfordrende på veldig mange områder. Det er det, men jeg skjønte nok ikke helt hva det innebar av fravær hjemmefra, lange dager, grubling og dårlig nattesøvn!
Allerede i januar starta styret med en strategiprosess mot 2020-2025. Det har vært en litt hompete framdrift da tida blir litt for knapp for oss. Det er stort behov for å bedre informasjonflyt, kunnskapsdeling og felles opplæring i organisasjonen. Vi er i gang med en oppdatering av organisasjonshåndboka, den skal være en målretta del av opplæring av både tillitsvalgte og ansatte.
Vi har akkurat avslutta en spørreundersøkelse som gir oss noen tilbakemeldinger på de informasjonskanalene vi har. I dag bruker vi mye ressurser på avisa vår, den er godt mottatt hos de på 40 år og oppover, mens «ungdommen» ønsker seg mer av andre informasjonskanaler og ferskere nyheter. Vi må prioritere våre økonomiske ressurser mer målretta framover for å binde organisasjonen og oss medlemmer mer sammen og få synliggjort mer av vår politikk utad. Dette arbeidet er bare i startgropa og må landes i første halvår 2020.
Troms og Nordland BS har også i år et forslag om kontingentøkning, nettopp for å øke aktivitet og ressurser til tillitsvalgte og fylkessekretærer. Representantskapet er positive til dette forslaget. Jeg mener det er riktig.
Våre dyktige og erfarne generaler nærmer seg pensjonsalder, derfor har vi nå lyst ut stilling som assisterende generalsekretær. Vi vil bruke oppspart egenkapital til denne stillingen for å ha en god rekrutteringsprosess og overlapping. Vet du om noen som kan passe til denne stillingen så tips de om å søke, annonsen ble lagt ut i går!
NBS er en svært viktig organisasjon i utvikling og endring av norsk matproduksjon!
Vi har tradisjon på å gå føre å brøyte vei, det gjelder økologisk landbruk, det gjelder verdiskapingsprogrammet! Det er tungt og krevende men det nytter!
Ungdom og rekrutering
Det er flott å se fornying og forynging i laget vårt! Det var bra å høre at dere hadde et godt seminar i går. Søkningen på naturbruksskolene går opp, det er gledelig!
Vi i NBS har hatt et unikt samarbeid med Natur og Ungdom, «Grønt Spatak» i over 25 år. Det skaper allianser, det skaper kunnskap og det skaper også rekrutering, spesielt til et bærekraftig, miljø- og klimavennlig landbruk. Vår nettside Gardsbruk.no er en av de mest brukte portaler for kjøp, salg og leie av gardsbruk. Det er en del av vårt prosjekt Slipp oss til- ungdom inn i landbruket.

Rovvilt

Rovvilt er en lokal og regional utfordring og får store konsekvenser for de folka som skal leve med dem hver dag. Storsamfunnet tar ikke de forpliktelsene og det økonomiske ansvaret dette innebærer.

Også i år har vi brukt mye ressurser på rovviltarbeidet, og det er nødvendig. For flere år siden foreslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag at Riksrevisjonen måtte gjennomgå rovviltpolitikken. Grunnen var at vi og mange andre mente at regjeringen og forvaltningen ikke fulgte opp Stortingets vedtak. Nå har Riksrevisjonen kommet med sin undersøkelse av rovviltforvaltningen og noen av konklusjonene er:

• Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er grunnleggende uenige på flere vesentlige punkter i fortolkningen av både gjeldende regelverk og Stortingets rovviltforlik.
• Noen beiteområder har en svært høy rovviltbelastning, som medfører utfordringer for dyrevelferden til sau og lam på utmarksbeite.

Det blir høring i Kontroll og konstitusjonskomiteen i Stortinget i slutten av november og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil selvfølgelig være der og levere et tydelig budskap.

Klima- og miljødepartementets forslag til endringer i rovviltforvaltningen er den mest omfattende siden Stortinget vedtok rovviltforliket i 2004, og vil føre til en sentralisering av makt.
I det felles høringssvaret fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit ga vi klar melding på flere områder. Blant annet støtta vi ikke forslaget om å redusere antall rovviltregioner fra åtte til fire eller fem, vi støtta ikke forslaget om opprettelsen av Rovviltklagenemnda som skal behandle klager på vedtak om felling, rovdyrerstatning m.m. Vi støtta heller ikke forslaget om å endre nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven
Vi foreslo at det i rovviltforskriften innarbeides et krav om beredskapsplaner ved rovviltangrep. Dette har NBS jobba mye med og jeg vil gi ros til Ståle Støen, leder i NBS sitt rovviltutvalget, for hans bidrag til at fylkesmannen i Innlandet kom med den første beredskapsplanen.
I Statsbudsjettet for 2020 skriver Klima- og miljødepartementet.
"For å auke sannsynet for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd".

Jeg våger påstanden om at KLD vil innføre et nytt forvaltningsprinsipp om mobile, prioriterte leveområder omkring binner, om det så skulle være langt inn i beiteprioriterte områder. Hva blir konsekvensen om dette slipper gjennom? Jo all forutsigbarhet er borte og alle beiterettigheter er kasta på havet. Statssekretær, vil du ta med hilsen til regjeringa med statsministeren «Den formuleringa må fjernes» !

Internasjonalt arbeid og handelsavtaler
2001 tok den internasjonale småbrukerorganisasjonen La Via Campesina, som vi er medlem av, sammen med andre organisasjoner, initiativ til en egen menneskerettserklæring for bønder og andre arbeidsfolk i bygdene (Peasants right).
I vårt landsmøte i fjor hadde vi en oppfordring til norske myndigheter om å støtte denne erklæringa. Den 17. desember 2018 vedtok FNs generalforsamling erklæringen om rettigheter til bønder og andre mennesker som arbeider på landsbygda; Peasants rights declaration (UNDROP). Dette var en historisk milepæl for småskala matprodusenter og bygdesamfunn i verden. Norge avsto fra å stemme. Hvorfor?
Tidligere i høst inngikk Norge via EFTA en handelsavtale med Mercosurlandene (Brasil, Paraguay, Urugay, Argentina), der det åpnes for import av storfe og kylling i bytte med laks. Forrige mandag møtte jeg vår søsterorganisasjon i La Via Campensina, MST fra Brasil. De var i Norge sammen med urfolk fra regnskogen i Brasil. Et sterkt møte! Urfolket fra Brasil reiser nå i Europa, i 12 land, for å fortelle oss hva som skjer i Amazonas. De sier: «Vi har kjempet! Nå må Europa ta ansvar!!» Norge kan ikke ratifisere en frihandelsavtale som fører til mere branner og avskoging i Amazonas!
Norge må slutte å importere mat vi kan produsere sjøl i Norge!

Jordbruksavtalen 2019
En interessant og lærerik prosess. Våre forhandlinger er nok som andre forhandlinger, men den dynamikken som brukes for å sette en ut, slite en ut, er egentlig helt ufordragelig.
NBS hadde klare krav i årets jordbruksforhandlinger om hva vi mente måtte til for å opprettholde et landbruk basert på norske ressurser. Vi hadde forslag på tak i husdyrproduksjon og differensiering av satser for korn og grøntproduksjon. Vi hadde tak for korn og grønnsaksproduksjon og vi ønska en småskala satsing på grønnsaker frukt og bær. Vi hadde fokus på produksjonsmåte og prioriterte mye til beitetilskudd på inn- og utmark.
NBS har siden 2014, altså første år med forhandlinger med en blå-blå regjering, brutt forhandlingene, men i 2018 inngikk også NBS avtale. Da fikk jordbruket til et nytt tilskudd til små og mellomstore mjølkebruk. Vi fikk på den måten slått en kile inn i den politiske driven om at alle må vokse. Dette tilskuddet ble styrket i årets forhandlinger samtidig som det i 2020 skal prioriteres investeringsmidler til nettopp disse gardsbruka. Jeg vil mene at det er nettopp disse eiendommene som er viktig for at vi skal bruke våre grasressurser i fjellbygdene våre og beiteressurser i bratte jorder, fjell og utmark.
Gjennom forhandlingene med staten fikk vi økt beitetilskudd, vi fikk økt tilskudd til organisert beitebruk, vi fikk styrka tilskuddet til små og mellomstore mjølkebruk, vi fikk økt avløsertilskudd og tilskudd til gammelrasedyr. Vi fikk til en stor satsing på grønnsaker, bær og fruktproduksjon. I den satsingen der ligger også et spennende innovasjonsprosjekt med NBS stempel på 9. mill kroner til småskala grønt, frukt og bærproduksjon, utviklingsmidler, investeringsmidler, midler til emballasje og markedsføring mm. Dette håper vi kan øke bruken av Norges små bruk og jordteiger, da kriteriene er ment å åpne for det. Denne produksjonen vil måtte sørge for avsetning sjøl, det kan være gårdsbutikker, Bondens marked og REKO salg osv.
NBS inngikk avtale i år da vi mente vi fikk gjennomslag for noen vesentlige krav. 2 av styrets 7 styremedlemmer stemte imot denne avtalen.
Økonomien i saueholdet er katastrofalt dårlig og må gjøres noe med. Det fant vi dessverre ikke løsning på i årets avtale. Utfordringen er at de grep som blir tatt ikke må føre til at den enkelte småfebonde øker antall dyr. Vi må ha markedsbalanse! Jeg ber landsmøtet om å komme med gode forslag! Vi er en bortskjemt befolkning, vi spiser lam men ikke sauen! Takk til NRKserien «Matsjokk», Gry og Kristoffer Hivju for et godt program om matsvinn og fokus på sau og fryselager. Det skremmende er våre 3 matvarekjeder som i programmet sier de aldri har smakt noe bedre, saueburger. De sier at dette er de sikre på vil selge. Hvorfor i huleste var det ikke saueburger alle steder etter et slikt program!
Konsekvensen av utfasing av eksportstøtte i løpet av 2020 og redusert behov for mjølk til Jarlsbergost ble gjennom protokollen fra JF utsatt til i høst. I protokollen sto det at nedskaleringen skulle foregå med bruk av både forholdstall og oppkjøp av mjølkekvoter.
Dere fylkesledere ga klare råd til oss i styret! «Vi har ingen mjølkeprodusent å miste». Vi må skjerme de første 100 tonn hos hver produsent og bruke mest mulig forholdstall. Jeg har brukt det aktivt for å få fram hvor viktig det er å beholde de små og mellomstore mjølkeprodusentene videre, de som er selve ryggraden i norsk melkeproduksjon, de som ligger der de ekte grasarealene er, de arealene hvor det ikke kan dyrkes korn. Det er de som setrer, det er de som bruker beiteressurser i innmark og utmark. Det er også flest av de som ikke har bygd om fjøsa sine og derfor er vi deres frontkjempere for å bedre økonomien for disse bærekraftige framtidsbruka.
Vi prøvde å få med oss Bondelaget på logikken, de var ikke mye villige. De ville ikke se dette i sammenheng med andre utfordringer slik vi ville! Vi fikk med oss Bondelaget på en skjerming på de første 30 tonna. Vi fikk tatt ned Bondelagets forslag til oppkjøp med 10 mill liter. Vi fikk økt det statlige oppkjøpet til 80% og vi krevde at staten skulle være med på å finansiere oppkjøpet. Vi hadde et forslag som sa at ved utdeling av kvote igjen skulle 15-30 kyrs brukene prioriteres. Det er enighet mellom faglagene om at leiemarkedet for mjølkekvoter er ute av kontroll og faglagene vil arbeide sammen for å finne løsninger på dette.
4 av styrets medlemmer stemte for å gå videre med dette, 3 stemte imot. NBS leverte et felleskrav med Bondelaget til Staten og jeg varsla tydelig ved overrekkelsen at vi ikke hadde mer å gå på. Vi, 4 i styret, mente det var riktig å prøve ut hva et småbrukervennlig KrF i Landbruksdepartementet, som skjønner hvor vi har grasarealene våre, kunne bidra med. Der var det enda mindre å hente! Jeg prøvde å løfte inn klokskap og håpet om en fornuft om at det er nå vi har mulighet til å rykke tilbake og ta hele mjølkepolitikken samla, kvoteleie, kvotebørs og kvotetak. Dette kunne vært første tiltak i forhold til klimaavtalen og til å forberede oss på en framtidsretta mjølk- og kjøttproduksjon. Men, nei, jeg ble mildt sagt høvla ned! Jeg ble overraska og svært, svært skuffa! Vi brøyt forhandlingene!
Hele mjølkepolitikken må tas opp i Jordbruksavtalen 2020, kvotetak, og børssituasjonen som rir oss både når det gjelder leie, kjøp og salg!

Ja vi kunne ha brutt med Bondelaget, jeg vet noen av dere hadde ønska det. Det hadde kanskje vært det enkleste?
Hovedavtalen er slik at vi faglaga må bli enige før vi kommer til staten. Blir ikke vi enige, ja da er det mekling. Denne regjeringa vil ikke forhandle med NBS alene! Dermed er vi ute av forhandlingene! Vi valgte å forhandle med Bondelaget, ja det betyr at vi ikke fikk gjennomslag for primærstandpunktene, men vi prega kravet og det ga oss mulighet til å utfordre regjeringa! Vi mente det var verdt det!

Det er ikke i jordbruksforhandlingene det store slaget står! Det viktige for endring er hva vi bygger av politikk imellom jordbruksforhandlingene. Det er det vi må diskutere videre i dag. Det er nå NBS må komme opp med de gode forslaga som bondens kjenner seg igjen slik at Bondelaget og staten må følge oss på disse forslaga. Vi må ha svaret på bondens og norsk matproduksjons utfordringer! Det ber jeg dere om, her i landsmøtet og ellers, kom med velbegrunna forslag. Vi må sammen løfte alternativene som er riktige inn i ei stadig mer krevende tid for norsk matproduksjon!
Jeg utfordrer landsmøtet til diskusjon rundt jordbruksforhandlingene og hvilke handlemåter som gir best gjennomslag for organisasjonens politikk.
Matproduksjonen verden rundt trenger en ny retning: Vårt overforbruk, tap av biologisk mangfold, tap av jordstruktur, utarming av naturressursgrunnlaget. Slik matpolitikken har utvikla seg de siste 60 åra er ikke bærekraftig inn i framtida.
Norsk Bonde og Småbrukarlag har lenge fronta en ny kurs. Flere og flere forbrukere heier på en mer rettferdig og klimariktig matproduksjon som er bærekraftig, inn i framtida!
Og vi, vi i NBS, vi må være rause med hverandre, vi må se framover, vi må være offensive og nytenkende!

Norsk landbruk trenger et sterkt Bonde og Småbrukarlag!

Jeg ønsker oss, et godt framtidsretta årsmøte denne helga!

 


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 2
(landsmoteapning.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 6
(kombiku-middag.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 7
(fransk-dyreparkulv.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 10
(gardsreportasje-vigdenes.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 9 - 15 november side 24
(laviacampesina.pdf, 9MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2019
(moteplan-nbs-2019.pdf, 96kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as