Høring om Jordbruksoppgjøret i Næringskomiteen 24/5

Takk for at vi får komme og legge frem vårt syn!

Jordbrukets krav var bygd opp på 3 hovedpilarer:

1. Dekning av økte produksjonskostnader

2. Samme kronemessige inntektsutvikling som gjennomsnittet av andre grupper i samfunnet

3. Reduksjon av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper

En hovedmålsetting med årets jordbruksforhandlinger var å kunne styrke økonomien på små og mellomstore bruk. Små og mellomstore bruk har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn store bruk de siste tre årene som et resultat av de store endringene som ble gjennomført i jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon av matvarer skal kunne realiseres må det føres en politikk som sikrer fortsatt drift på små og mellomstore bruk.
Kronemessig lik inntektsutvikling og reduksjon av inntektsgapet må sees i sammenheng med det nylig vedtatte inntektsmålet for jordbruket som Stortinget vedtok da Jordbruksmeldinga ble behandlet.
Næringskomiteens flertall bestående av H, Frp, Krf og V viste til at: Sitat «Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt.» Sitat slutt
Et samlet Storting har vedtatt et nytt inntektsmål for jordbruket med ambisjon om en sterkere inntektsvekst:
«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

I kravet hadde jordbruket tatt hensyn til at markedssituasjonen er forskjellig for ulike produksjoner. Det betyr at noen produksjoner som f. eks. korn og storfekjøtt samt grøntsektoren ble prioritert foran produksjoner som sau/lam og svinekjøtt der det for tiden er overproduksjon.
I jordbrukets oppbygging av den økonomiske rammen for kravet vil det framgå at jordbruket krevde 790 mill. kroner for å oppnå samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper fra 2017 til 2018. Denne kan beregnes til 16.700 kroner.
En inntektsvekst utover dette nivået ville innebære en faktisk reduksjon av inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper.
Staten hadde i sitt tilbud ikke tatt hensyn til det vedtatte inntektsmålet som er gjengitt over. Staten hadde på vanlig måte lagt en prosentvis inntektsvekst til grunn i sitt tilbud. Til overmål hadde staten forutsatt at jordbruket skulle tilbys en mulig inntektsøkning som var prosentvis mindre enn det det andre grupper kan forvente å få fra 2017 til 2018. Jordbruket ble tilbudt en inntektsvekst på 2,25 prosent mens prognosen for andre grupper er 3,1 prosent eller 16.700 kroner.
I tillegg hadde staten i sitt tilbud foretatt store omfordelinger og endringer innenfor flere viktige ordninger – noe som fører til et inntekststap på 50 – 80 000 for enkelte bønder.
Eksempler på endringer i Statens tilbud er:
• Reduksjon i kulturlandskapstilskuddet
• Fjerning av arealtilskudd grovfôr i sone 1
• Ytterligere reduksjon av arealtilskudd grovfôr i soner 3 og 4
• Avvikling av det generelle beitetilskuddet
• En betydelig økning i kraftfôrprisen
• Ingen styrking av noen av velferdsordningene
I årets jordbruksforhandlinger har det vært brukt mest tid på å diskutere det operative innholdet i det vedtatte inntektsmålet.
Inntektsmålet slår fast at det skal føres en politikk som bidrar til å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Skal det kunne skje må jordbruket gis inntektsmuligheter som faktisk bidrar til å redusere forskjellen.
Jordbruket har tolket inntektsmålet slik:
Stortinget mener at det er den faktiske inntektsforskjellen målt i kroner som skal reduseres og ikke den relative inntektsforskjellen målt i prosenter som skal reduseres.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber næringskomiteen bidra til å slå fast at det er den faktiske inntektsforskjellen til andre grupper, målt i kroner, som skal reduseres.
Statens tilbud på 410 mill. kroner er oversendt Stortinget. Det vil være opp til Stortinget å avgjøre om dette tilbudet svarer på Stortingets vedtak. Etter jordbrukets klare oppfatning gjør tilbudet ikke det.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil på det sterkeste henstille Næringskomiteen om å innstille overfor Stortinget å gjøre følgende:
• Vedta en økonomisk ramme for oppgjøret på minimum 790 mill. kroner som er kronemessig lik det andre grupper i gjennomsnitt vil få. Dette betyr en påplussing på statens tilbud på 380 mill. kroner.
For å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må ramma økes ytterligere

• Vedta en målprisramme på 150 mill. kroner som foreslått i statens tilbud som kan iverksettes fra 01.07.2017

• Avvise de foreslåtte endringene for arealtilskudd grovfôr i sone 1, 3 og 4.

• Avvise en fullstendig avvikling av det generelle beitetilskuddet. Det generelle beitetilskuddet må videreføres for mjølkekyr og ammekyr

• For å utnytte alt areal må særlig de små og mellomstore bruk få en styrking. Det betyr konkret at i fordelingen av en høyere inntektsramme må en forsterke strukturprofilen på tilskuddsordningene. En kan da gjøre følgende:

o Redusere bunnfradraget.

o Styrke driftstilskudd for melk og ammeku

o Øke satsene i husdyrtilskuddet for de første dyrene

o Bidra til at et driftsvansketilskudd blir innført så fort som mulig

• Vedta retningslinjer for bruken av investeringsvirkemidler over jordbruksavtalen som sikrer at f. eks. mjølkebruk med 15-30 kyr kan fortsette med det produksjonsnivået etter at investeringen/utbyggingen er gjennomført

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag forholder seg til foreslåtte kvoteregionene for melk i Statens tilbud. Vår vurdering er at kvoteregioner uten fylkesavgrensning vil skape store utfordringer ved at utleid kvote og samdriftskvoter vil historisk befinne seg på tvers av nye kvoteregioner

• Norge har et tak for AMS på 11,449 mill. kroner i gjeldende WTO-avtale. For å unngå å gå over taket har staten foreslått å ta svin ut av målprissystemet. Oppdaterte beregninger viser at sjøl med rekordhøye avlinger og en matkornandel større enn noen gang, vil det fortsatt være rom i AMS for 2017. Det er derfor ikke behov for å fjerne målprissystemet for svin nå

• Opplysningskontorene må fortsatt kunne finansieres med omsetningsavgift

• Tilskuddet til prisnedskrivning i avrensordningen for potet foreslås avviklet i statens tilbud. Tilskuddet må videreføres på dagens nivå

Det er avgjørende at Stortinget bringer resultatet av årets jordbruksoppgjør i tråd med Stortingets føringer. Stortingets behandling og endringer må være så konkrete at det kun gjenstår en detaljfordeling for avtalepartene. Uten klare føringer, vil det for avtalepartene være svært vanskelig å finne fram til en omforent løsning.
Takk for oppmerksomheten!


Velg ditt fylkeslag