Høring i Stortingets næringskomite vedr jordbruksoppgjøret

Gen sekr Olaf Godli representerte NBS i høringen i Stortingets næringskomite vedr jordbruksoppgjøret. Årets jordbruksforhandlinger endte med avtale mellom staten og jordbrukets organisasjoner med en ramme på 1240 millioner.

Hovedprioriteringene til NBS var knyttet til:
• Økt sjølforsyning
• Ytterligere styrking av små og mellomstore bruk
• Økt dyrking av frukt, grønt og potet
• Styrket kornøkonomi for å stanse arealnedgangen i korn og øke den igjen
• Økt beitebruk og grasbasert kjøttproduksjon
• Styrking av velferdsordningene

NBS føler at en fikk gjennomslag for NBS sine sentrale prioriteringer ved årets oppgjør.

Innledning:
Årets jordbruksforhandlinger endte med avtale mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er tilfreds med at en lyktes med å finne fram til en enighet både mht. rammens størrelse og ikke minst fordelingen av rammen. En ramme for budsjettmidlene på 720 mill. kroner gjorde det mulig å prioritere virkemidler over jordbruksavtalen som vil styrke økonomien på små og mellomstore bruk. I tillegg fikk en på plass et utvidet jordbruksfradrag med en beregnet inntektsvirkning på 150 mill. kroner som også vil bidra til det samme.

Forutsetninger ved årets forhandlinger
Vårt utgangspunkt for årets forhandlinger var full kostnadsdekning, kronemessig lik inntektsutvikling som sammenligningsgruppen og en viss reduksjon i inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen. Hovedprioriteringene var knyttet til:
• Økt sjølforsyning
• Ytterligere styrking av små og mellomstore bruk
• Økt dyrking av frukt, grønt og potet
• Styrket kornøkonomi for å stanse arealnedgangen i korn og øke den igjen
• Økt beitebruk og grasbasert kjøttproduksjon
• Styrking av velferdsordningene
• Tak og strukturdifferensering innen flere produksjoner

Markedssituasjonen
Markedssituasjonen innenfor flere viktige produksjoner har vært krevende en stund. For alle husdyrproduksjoner, unntatt storfekjøtt, er tilførslene større enn etterspørselen i markedet. Produksjonen av mjølk reguleres gjennom kvotesystemet, men også mjølkeproduksjonen vil bli utfordret gjennom den reduksjonen i mjølkeproduksjonen som må gjennomføres innen 2021 som en konsekvens av at eksporten av at Jarlsbergost må opphøre.

Produksjonen av storfekjøtt er foreløpig mindre enn etterspørselen, men behovet for å importere storfekjøtt går stadig nedover. Kjøttbransjen opplever samtidig et det blir stadig vanskeligere å finne avsetning for hele storfeskrotten fordi det er en synkende etterspørsel etter visse stykningsdeler. Det er all mulig grunn til å følge nøye med på utviklingen i antall ammekyr for ikke å risikere å havne i samme situasjon som saueholdet var oppe i og fortsatt er preget av. Jordbruket krevde stans i tildeling av investeringsmidler til ammekufjøs ved forhandlingene.

Når det gjelder korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær er det et stort rom for økt norsk produksjon. Vi vil si oss godt tilfreds med etableringen av et innovasjons- og vekstprogram for grøntsektoren, og med satsing også på mindre grøntprodusenter med lokal omsetning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag beklager samtidig at en ikke fikk igjennom gjeninnføring av øvre tak på arealtilskuddene til frukt, bær og grønnsaker ved forhandlingene. Når det gjelder korn vil en gi uttrykk for tilfredshet med styrkingen av lønnsomheten i norsk kornproduksjon som ledd i å oppnå økt selvforsyning.

Gjennomføring av årets forhandlinger
Jordbruket overleverte felleskravet 29. april. Kravet hadde en ramme på 1.920 mill. kroner. Det ble foreslått en økning i målprisuttaket på 198 mill. kroner og en økning i budsjettoverføringene på 1.462 mill. kroner.

Behovet for inntektsvekst i 2020 var avledet av grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket fram til 2019 og med prognoser for utviklingen fram til og med 2020. Markedssituasjonen, som det er vist til over, tilsier at det er begrenset rom for økte priser i markedet for husdyrprodukter. Dette har medført et tilsvarende større behov for budsjettmidler for å møte kravet om inntektsvekst.

Statens tilbud ble framlagt 7. mai med en ramme på 1.000 mill. kroner. Jordbrukets forslag til målprisuttak var tilnærmet imøtekommet. I tilbudet var det forutsatt en økning i budsjettmidlene med 640,8 mill. kroner. I statens oppbygging av rammen var det lagt inn en forutsetning om et uforløst inntektspotensial på 250 mill. kroner som ved markedsbalanse ville kunne la seg realisere. Dette ble et element i de videre forhandlingene.

Partene ble 16. mai enige om en ramme for årets jordbruksoppgjør på 1.240 mill. kroner. Økningen i rammen fra statens tilbud kommer som en del av at det uforløste inntektspotensialet ble redusert fra 250 mill. kroner til 195 mill. kroner. Utvidet inntektsverdi av jordbruksfradraget ble en viktig faktor for finansiering av rammen

Nærmere om noen hovedtall i avtalen
Av budsjettøkningen på 720 mill. kroner for 2020 brukes 380 mill. kroner til direkte tilskudd, i hovedsak økte arealtilskudd, økte tilskudd til husdyr i form av økning i satsene for strukturtilskuddet til mjølkekyr, en viss økning i driftstilskuddet til henholdsvis mjølkeku og ammeku samt økte tilskudd til regionalt miljøprogram (RMP).

Det ble også enighet om en økning i bevilgningen til avløsertilskuddet.

Landbrukets Utviklingsfond ble tilført i alt 177,4 mill. kroner mens det er lagt opp til et forbruk på 84 mill. kroner. En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2020 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen for fondet.

Det vil igjen bli brukt IBU-midler til bygging av nye sauefjøs. Fra jordbrukets side har stans i bruk av IBU-midler fortsatt vært et ønske for å kunne dempe på den sterke kapasitetsøkningen som har skjedd i saueholdet de siste årene og som har bidratt til den overskuddssituasjonen en har kommet opp i. Jordbruket foreslo at en i årets avtale bidro til å utsette fornyingen av produksjonsanlegg til en har bedre kontroll med overproduksjonen av sauekjøtt. Også stans i bruk av IBU-midler til nye ammekufjøs burde vært vedtatt.

Nærmere om kronemessig lik inntektsutvikling
For jordbruket har det vært viktig å operasjonalisere Stortingets merknad om kronemessig lik inntektsutvikling med andre grupper. Dette var også et viktig element i kravet, se over. Forutsetningen om en kronemessig inntektsutvikling som andre grupper tilsier en inntektsvekst på 20.000 kroner pr. årsverk fra 2019 til 2020.

Årets avtale gir en kronemessig lik inntektsutvikling på gjennomsnittet for alle produksjoner. De markedsmessige utfordringene som flere produksjoner står overfor tilsier at det vil være forskjeller mellom produksjonene. Dersom en studerer hvordan årets avtale slår ut for de enkelte produksjoner i referansebruksberegningene så ser en at de produksjonene som har rom for økt norsk produksjon også har fått et inntektstillegg som kommer godt ut i sammenligningen mot kronemessig lik. Referansebrukene viser at bruk med gris og kylling kommer ut med en inntektsvekst som ligger klart under kronemessig lik inntektsutvikling pr. årsverk mens produksjoner med handlingsrom i markedet ligger over dette nivået. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fornøgd med at en har klart å få til en slik differensiering av inntektsutviklingen i årets avtale.

Frukt, bær, grønnsaker og poteter
Frukt, bær, grønnsaker og poteter er produkter med stort markedspotensial og det er en ernæringsmessig trend i tiden å øke forbruket. Nye produkter og produktvarianter gir et potensial for utvikling og nyskaping i sektoren. Økt produksjon og forbruk av disse energirike matvekstene kan bidra til økt selvforsyningsgrad. Med bakgrunn i dette ser Norsk Bonde- og Småbrukarlag med tilfredshet på utfallet av årets jordbruksforhandlinger der etableringen av et innovasjons- og vekstprogram for grøntsektoren, med satsing også på mindre grøntprodusenter med lokal omsetning var det viktigste som ble oppnådd.

Styrket kornøkonomi
Det er sentralt i norsk jordbrukspolitikk å legge til rette for kornproduksjonen i de klimatisk beste områdene, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fornøyd med en gjennomsnittlig kornprisøkning på 12 øre/kg gjeldene og en viss økning i arealtilskuddssatsene. Jordbruket foreslo å innføre en strukturprofil på arealtilskuddet til korn, men det var staten ikke innstilt på.

Økt beitebruk og grasbasert kjøttproduksjon

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ambisiøse i målsettingen om økt bruk av uutnyttede grasressurser. Bedre utnyttelse av både innmarks- og utmarksbeite kan redusere behovet for innkjøpt fôr og frigjøre arealer til annen anvendelse. Dette kan styrke vår selvforsyningsgrad. Utfallet av jordbruksforhandlingene var en betydelig forbedring i utmarksbeitetilskuddet og beitetilskuddet for storfe. For småfe var økningen noe mer moderat.

Velferdsordningene

Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering og landbruk over hele landet. Uten ordnet ferie og fritid kan det bli tungt i lengden. Spesielt ved sykdom og, fødsel mv er ordningene helt avgjørende. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er meget tilfreds med økningen i tilskuddet til ferie og fritid med 6% ved oppgjøret, mens det mangler en oppjustering av satsen for tilskudd til avløsning ved sykdom.

Strukturtilskuddet i mjølkeproduksjon
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært godt fornøgd med at alle prater ville bygge videre på strukturtilskuddet i mjølkeproduksjon der produsenter med 23 kyr maksimerer effekten av tilskuddet og at tilskuddet deretter trappes ned igjen slik at de som har over 50 kyr ikke får tilført noe over denne ordningen i det hele tatt. Bevilgningene blir økt med 24,5 mill. kroner over denne ordningen i 2020. Dette tilskuddet representerer operasjonaliseringen av satsingen på små og mellomstore mjølkebruk, en bruksgruppe som Stortinget har vært svært opptatt av å styrke.

Dette tilskuddet representerer et klart brudd med den politikken som ble ført i perioden 2014-18 og som i betydelig grad også er årsak til den overproduksjonssituasjonen som en står oppe i.

Referansebrukene 12, 13 og 14 viser inntektsnivå og utvikling for tre ulike bruk med mjølkeproduksjon. Disse tre brukene representerer samtidig det klareste bildet på mulighetene for «et landbruk over hele landet».

Nivåmessig ligger inntekten pr. årsverk for det største mjølkebruket (14) betydelig over inntekten for det minste mjølkebruket (12). Dette sier noe om stordriftsfordeler for større bruk, men det sier også noe om hvor bruk med den angitte gjennomsnittsstørrelsen befinner seg i landet. Det som er spesielt nå er at en har klart å etablere en ordning som vil bidra til å redusere inntektsforskjellene mellom store og små mjølkebruk, regnet pr. årsverk. Det er et resultat som Norsk Bonde- og Småbrukarlag er godt fornøyd med.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vipps nummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as