Ja til gras, beite og sjølforsyning

Jeg har sagt og mener følgende: Lavere ytelse på mjølkeku er et godt tiltak for å øke utnyttelsen av gras og beite, øke norsk sjølforsyning, og det gir lavere utslipp av klimagasser.

Professorene Harald Volden og Odd Magne Harstad viste for noen år siden at ei ku som melker 7000 liter kan klare seg med 1500 kg kraftfôr pr år og at 64 % av dette kraftfôret kan være norsk, men ei ku som melker 10 000 liter må ha 3000 kg kraftfôr – altså dobbelt så mye, og bare 54 % av dette kan være norsk.

Jeg har sagt og mener følgende: Lavere ytelse på mjølkeku er et godt tiltak for å øke utnyttelsen av gras og beite, øke norsk sjølforsyning, og det gir lavere utslipp av klimagasser. Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Det viktigste først: I distrikts Norge har vi betydelige arealer som kunne vært utnyttet til matproduksjon. I følge Agri Analyse sin rapport fra 2014; Økt matproduksjon på Norske arealer, var det allerede da 1,3 millioner dekar dyrkajord som ikke var i bruk i Norge. Det meste av dette er i distrikts Norge. I tillegg kommer innmark- og utmarksressursene som kan utnyttes bedre.

Professorene Harald Volden og Odd Magne Harstad viste for noen år siden at ei ku som melker 7000 liter kan klare seg med 1500 kg kraftfôr pr år og at 64 % av dette kraftfôret kan være norsk, men ei ku som melker 10 000 liter må ha 3000 kg kraftfôr – altså dobbelt så mye, og bare 54 % av dette kan være norsk.

Det er ingen tvil om at slik priser og landbrukspolitikk har vært i mange år, så lønner det seg for bønder med drøvtyggere å bruke mye kraftfôr, også det kraftfôret som har mest importert råvare.

Men, er vi, det norske folk og den norske bonde, er vi egentlig tjent med dette?

Professor Odd Magne Harstad ga egentlig et godt svar på det i Bondebladet 22 mars i fjor: «Når 43 % av det melkekua spiser er kraftfôr er vi helt ute å kjøre. - Drøvtyggerne våre spiser totalt mer kraftfôr enn svin og fjørfe gjør. Kyrne våre må spise mer grovfôr.» I Nationen i 2015 var Harstad enda tydeligere: «Held utviklinga fram med stadig meir mjølk frå kvar ku, så går kraftfôrbruken kraftig opp og norskdelen av fôret går ned. Fôrproduksjonen er i ferd med å bli flytta til utlandet»

Nettopp, det må lønne seg for bonden å hente gras også fra den jorda som ikke er den helt enkleste å drive. Det må lønne seg å øke grasavlingene og å utnytte våre store beiteressurser i inn – og utmark. Dette må være mer lønnsomt enn å bruke kraftfôr, hvor en stor andel er importert fra Sør Amerika.

Og da er vi på sporet av det som er viktig både for det norske folk og bonden, nemlig at vi må øke vår egen sjølforsyning og nasjonens matsikkerhet. I 2015 kom Forsvarets Forskningsinstitutt med rapporten «Matsikkerhet i et klimaperspektiv». Her advares det om at global oppvarming kan gi betydelig svikt i avlingene – særlig i tropiske land, og at dette vil føre til kraftige prisøkninger og handelshindringer på mat- og fôrkorn framover mot 2030.

Når dette kommer har vi laget oss en svært dårlig matsikkerhet hvis våre kuer er tilvendt å spise mer kraftfôr enn gras.

Og det blir resultatet hvis dagens utvikling får fortsette. NMBU-forsker Laila Aass var hovedforfatter av rapporten «Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren», som ble levert til faglagene og regjeringen i forbindelse med de pågående forhandlingene om klimakutt i jordbruket. Her viser Aass at en videre økning av melkeytelsen til norske kuer opp til 10 700 liter pr ku pr år, vil føre til at Dagros spiser 52 % kraftfôr.

Videre dokumenterer Aass i denne rapporten at bruken av norske grasarealer går ned med 600 000 dekar ved å ha ytelsen på 10 700 liter, i forhold til en ytelse på 7300 liter – slik den var i Norge i 2012. Total produksjon er holdt på dagens nivå med 1500 mill liter melk og 80 000 tonn storfekjøtt pr år i disse beregningene.

Når vi kommer til punktet om at lavere ytelse på melkekua også er et klimatiltak, så er det noe husdyrforskerne har dokumentert i mange år. Allerede i 2008 skrev Harald Volden, Odd Magne Harstad og Torstein Garmo en artikkel i fagbladet Buskap hvor de dokumenterte at en økning av gjennomsnittsytelsen på melkekuer fra 6500 kg til 8000 kg melk pr år og at kjøttproduksjonen ble opprettholdt med å øke på med ammekuer, ville gi en økning i utslipp av klimagasser på 100 000 tonn CO2-ekv pr år.

I Nationen 14/2 2017 sa NMBU-forsker Laila Aass: «Om ytinga går ned til 6500 liter per ku, kan det gi 250.000 tonn CO2-ekvivalentar i innsparing innan 2030 og auka utnytting av grasressursane.» I rapporten «Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren», viser Laila Aass at utslippene av klimagasser er 57 000 tonn CO2-ekv høyere pr år med en melkeytelse på 10700 liter enn en ytelse på 7300 liter pr ku og år. På bakgrunn av dette skrev Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag følgende i forhandlingsutspillet vårt til regjeringen: «Ifølge NMBU-rapporten vil en redusert ytelse i melkeproduksjonen kunne gi mindre utslipp av klimagasser fra produksjonen av melk og kjøtt samlet.»

Mjølkekua er den økonomiske ryggraden i norsk jordbruk generelt og distriktsjordbruket spesielt. Vi er allerede inne i en tid med minkende forbruk av melk. I 2021 faller eksporten av Norsk Jarlsberg bort og da må melkeproduksjonen reduseres med 100 000 liter melk.

Og gode yrkeskolleger; hvilken historie om vårt husdyrhold er det befolkningen liker? Jo det er frie kuer på beite i sol, vind, blomstereng og utmark. Jeg tror vi har mye å tape på å bevege oss enda lenger vekk fra dette.

I denne situasjonen mener jeg at den beste løsningen for befolkningens matsikkerhet, for norske bønder, for distriktsjordbruket, og for klima – er å ikke øke ytelsen, og på sikt redusere ytelsen i melkeproduksjon. Dagens landbrukspolitikken gjør våre storfebønders problemer større år for år. Jeg oppfordrer alle til å delta i en løsningsorientert debatt om hvordan vi kan utforme den nye politikken.

Det er sterke motkrefter, og det er flere både politiske og praktiske utfordringer for å få det til, men det er fullt mulig. Hans Bårdsgård sa det knivskarpt presis på kommentarplass i Nationen for en drøy uke siden: «Hvis noen i jordbruket prøver å fortelle deg at vi ikke kan øke gras- og beitebruken i Norge kraftig med 15 milliarder offentlige budsjettkroner, er det nok fordi de heller vil ha pengene sjøl.»

Kjersti Hoff

Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as