Jordbrukets krav

Prioriterer korn og grønt!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har i dag lagt fram jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger.

Kravet inneholder en ramme på 1.920 mill. kroner der målprisøkningene utgjør 249 mill. kroner og økte budsjettoverføringer på 1.360 mill. kroner. Det resterende består i hovedsak av inntektsvirkningen fra det eksisterende jordbruksfradraget samt effekten av et utvidet jordfradragsdrag.

På grunn av en svært vanskelig markedssituasjon og et begrenset tollvern er prispåslagene svært begrenset. Jordbruket har valgt å prioritere budsjettmidler på husdyrtilskudd, beitetilskudd og arealtilskudd.

Siden 1990 har kornarealet i Norge gått mye ned og er i dag tilbake på samme nivå som tidlig på 1970-tallet. Dette påvirker sjølforsyningsevnen i Norge svært mye og er en av årsakene til at jordbruket i år har foreslått en sterk satsing på kornproduksjon. En annen årsak er svært lave inntekter for kornprodusenten og særlig på gjennomsnittsbruket.

Markedssituasjonen for planteprodukter samt det faktum at importandelen for disse er svært høy, gir et betydelig rom for satsing og økt produksjon av norske planteprodukter. I årets krav har jordbruket foreslått en styrking av disse produksjonene gjennom etablering av et utviklingsprogram for grøntproduksjonen. Dette programmet har som formål å øke interessen for å produsere grønnsaker, frukt og bær. Som en del av satsingen er det foreslått et nytt arealtilskudd opp til 10 da. Dette vil stimulere til lokal, småskalaproduksjon av grøntprodukter.

Markedssituasjonen for sau/lam er svært krevende. En har derfor valgt ikke å stimulere denne produksjonen i år.

I 2018 ble det innført et nytt strukturtilskudd til små og mellomstore mjølkebruk. Dette tilskuddet er nå foreslått utvidet til også å omfatte ammekyr i et felles tilskudd.

Kravet inneholder også forslag om å innføre et kastrattilskudd. En stimulans til kastrater vil kunne gjøre det mulig å utnytte utmarksressursene bedre.

Ved jordbruksoppgjøret i 2014 ble de øvre begrensningene i husdyrtilskuddene fjernet. Dette førte til en betydelig omfordeling av budsjettmidler fra små og mellomstore bruk til de aller største. Jordbruket foreslår nå å innføre noen begrensninger. – Jeg er glad for at et samlet jordbruk foreslår øvre begrensninger, sjøl om jeg gjerne hadde sett at begrensningene hadde ligget på et lavere nivå, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
- KrF har etter at regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 vært garantisten i Stortinget for at regjeringens liberalistiske politikk ikke har blitt gjennomført. Jeg forutsetter at statsråd Bollestads løfte om at «jordbruket kan stole på meg når det gjelder små og mellomstore bruk», også blir regjeringens politikk ved jordbruksforhandlingene i 2019, sier Hoff videre.

Jordbrukets krav har en tydelig fordelingsprofil. Vi har prioritert midlene til små og mellomstore bruk, noe som går klart fram av referansebruksberegningene. Referansebruk nr. 12 med «de 1/3 minste mjølkebruka» får et betydelig større tillegg pr. årsverk enn referansebruk nr. 14 med «de 1/3 største mjølkebruka».

For nærmere info:

Kjersti Hoff 971 20 960
Olaf Godli 975 46 142
John Petter Løvstad 450 25 212

/share/mime/48/pdf.png Pressemelding - Jordbrukets krav
(pm-jordbrukets-krav-2019.pdf, 155kB)


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vipps nummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as