Jordbruksforhandlingene 2017

Venstres svik!

Næringskomiteen sluttførte arbeidet med innstillingen til årets jordbruksoppgjør 12. juni. Innst. 445 S (2016 – 2017) viser at det er tre ulike forslag til avtaleramme for oppgjøret:

H/FRP 410 mill. kroner – herav prisramme 150 mill. kroner
Venstre 625 mill. kroner – herav prisramme 150 mill. kroner
AP, KrF, SP og SV 790 mill. kroner – herav prisramme 195 mill. kroner

Regjeringspartiene har varslet at de subsidiært vil støtte Venstres forslag som med det vil få flertall.

Det viktigste spørsmålet i årets jordbruksforhandlinger har vært å operasjonalisere Stortingets inntektsmål som er:

«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.»

For å sikre samme kronemessige inntektsutvikling i jordbruket som hos andre grupper måtte ramma være på minst 790 mill. kroner som vil gi 16.700 kroner pr. årsverk.

Etter bruddet mellom staten og faglaga viste diskusjonen i næringskomiteen at det ikke var flertall for regjeringens forslag til avtale på 410 mill. kroner. Partiene AP, SP, SV, KrF og Venstre førte reelle forhandlinger fram til 8. juni med mål om å bli enige om en helhetlig jordbruksavtale for 2018 som minimum ville sikre jordbruket samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper.

Torsdag kveld 8. juni brøt Venstre ut av forhandlingene. Venstres landbrukspolitiske talsmann begrunnet dette med at avtaleramme ble for høy. Med dette har også Venstre sviktet ordlyden i den enstemmige merknaden fra komiteen i innstillingen til behandlingen av stortingsmelding nr. 11.

Dersom Venstre står fast på 625 mill. kroner vil Venstre være ansvarlig for at en historisk mulighet om å få operasjonalisert inntektsmålet med kronemessig lik inntektsutvikling ikke vil få flertall på Stortinget. - Dette er et svik som handler om mye mer enn jordbruksavtalen for 2018, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Forslaget fra Venstre innebærer at sluttføringen av jordbruksforhandlingene sendes tilbake til avtalepartene som en rein fordelingsforhandling. Venstres «såkalte» prinsipper for fordelingsforhandlingene er svært lite presise med unntak av punktet som gjelder «fortsatt stimulere potetspritproduksjon».

Furuberg vil på den annen side gi stor ros til de fire partiene som ble enige om en inntektsramme på 790 mill. kroner som ville gitt jordbruket den samme kronemessige inntektsutviklingen som andre grupper. De fire partiene har også foreslått å rette opp statens mange vilkårlige og uheldige forslag til endringer i f.eks. arealtilskudd og beiteordninger. I tillegg er det prioritert betydelige midler til ordninger som vil styrke små og mellomstore bruk. Dette gjelder:

• Betydelig styrking av driftstilskuddet til mjølkeku og ammeku
• Husdyrtilskudd til små og mellomstore sauebruk økes. I tillegg etableres det en egen sats som bare går til bruk med opptil 100 vfs
• Distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes
• Tilskudd til veterinære reiser og velferdsordninger økes
• Tilskudd til økologisk jordbruk økes
• Oppkjøpsordningen for geitmjølkkvoter gjennomføres ikke
• Tilskuddet til arktisk landbruk styrkes
• Økt sats for tilskudd til drenering - foreslås satt til 2000 kroner pr. da.
• Utredning og utforming av en mulig ordning for et driftsvansketilskudd

For mer info:
Merete Furuberg 90163092
Olaf Godli 97546142
John Petter Løvstad 45025212

/share/mime/48/pdf.png Innstilling til Stortinget fra Næringskomiteen
(p-141-s-2017.pdf, 649kB)