Regjeringens kontaktutvalg 8. oktober 2019

Statsminister og Regjering!

Det går godt i landet, hører jeg dere sier ......

Ja, men tar dere utfordringene på alvor? Det siste halve året har folk, våre barn og ungdom, voksne og besteforeldre gått og demonstrert for «Klimatiltak nå». Ingen ting i dette budsjettet tar inn over seg at det haster veldig å kutte utslipp av klimagasser for alle land – også for Norge.

Vi har 11 år på oss for å unngå de mest alvorlige konsekvensene – nemlig det vi får, også i Norge, ved alt over 2 graders global oppvarming. Og vi bønder, vi merker klimautfordringene nesten daglig – allerede.
I Statsbudsjettet står det: Det er et viktig samfunnsansvar å sikre at innbyggerne i landet får mat. Godt sagt Statsminister, men nettopp innbyggernes matsikkerhet er den som er mest utsatt for klimaendringene. Og det av to grunner: 1. Det nye og stadig vanskeligere klima vil gi økende problemer for jordbrukets matproduksjon i Norge, og 2. Klimaendringene vil ramme jordbruket i land lenger sør enda sterkere enn hos oss. Norge importerer mer enn halvparten av all maten vi spiser og nesten halvparten av råvarene til kraftfôr til våre husdyr og nesten alt fiskefôret til oppdrettslaksen, og det meste av importen kommer fra land lenger sør i verden. Det betyr at global oppvarming er en direkte trussel mot matsikkerheten til det norske folk. Derfor har jeg vanskelig for å konkludere som dere «at Norge vil få forsyninger». Og for de som er opptatt av flyktninger så er det ingen tvil hos klimaforskerne om at økt global oppvarming vil gi hundretalls millioner klimaflyktninger i verden.

Jordbruket og regjeringen ble i juni i år enige om en intensjonsavtale om reduksjon av utslippet av klimagasser fra jordbruket. Vi må få en gradvis og klok endring i stedet for et krasj den dagen vi ikke får importert matvarer som i dag.
Et eksempel er årets Jordbruksavtale hvor vi ble enig om å sette ned et Grøntutvalg. Utvalget er godt i gang og vil komme med kunnskap og føringer som inspirerer bønder til å produsere grønnsaker og andre matvekster. Også noen husdyrbønder vil bli inspirert til å legge om fra husdyr til matvekster. Men hvis regjerninga da ikke har gjort sin del, da kan denne nye matproduksjonen som alle ønsker allikevel bli ødelagt. Regjeringen må nemlig følge opp med importvern slik at den nye matproduksjonen i Norge gir matsikkerhet i Norge, og ikke blir utkonkurrert av import fra Spania eller andre lavkostland.

Jeg oppfordrer statsministeren og regjeringen om å bli med oss i jordbruket og lage en samlet plan for utviklingen av norsk landbruk; en plan hvor produksjon, etterspørsel og importvern samlet bidrar til en ønsket utvikling.

Regjeringens politikk fra 2014 og til i dag har ført til at vi har flytta mye av mjølk og storfe kjøttproduksjon inn på kornjorda. Dette er svært uheldig for norsk sjølforsyning og beredskap. Gode grasarealer blir ikke brukt, og vi utnytter ikke vårt potensiale til å produsere mat. Storfe og sau spiser gras, derfor er det smart å utnytte de ekte gras og beiteressursene våre der de er og produsere korn og andre matvekster der jord og klima egner seg for det.

Skal vi sikre mest mulig matproduksjon på en klimavennlig måte i Norge må regjeringa følge opp med et godt tollvern for å unngå karbonlekkasje i form av import. Noe som er beskrevet godt i St. meld. 41. Sitat. «at jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene pr produsert enhet og at det ikke er god miljøpolitikk og gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge».

Mercosuravtalen som åpner for import av storfekjøtt fra Brazil er karbonlekkasje - intet annet. Er det noe vi kan produsere i Norge – og det på gras og beite, så er det storfekjøtt. Hvis regjeringen mener noe med at den vil unngå karbonlekkasje og øke norsk matsikkerhet, så kan regjering og storting ikke ratifisere Mercosur-avtalen.

Vi ble enig om en Jordbruksavtalen i mai og den følges opp i det fremlagte statsbudsjettet, det er bra og riktig. Men en del av Jordbruksavtalen jobbes det med nå om dagen. Nemlig resultater av Stortingets vedtak om avvikling av bøndenes eksportstøtte for Jarlsbergost som trer inn i 2021. Med dette vedtaket og nødvendig nedtrekk av mjølkeproduksjon i Norge forsvinner arbeidsplasser, både på gårdene og i næringsmiddelindustrien. Norge trenger arbeidsplasser og Norge trenger økt matproduksjon på norske ressurser.

Vi har en næring som har fått yrkesforbud fra 2025 nemlig Pelsdyrbøndene. En alvorlig sak i seg sjøl. Men kanskje det mest alvorlige er at regjeringen ikke erstatter de reelle kostnadene disse 200 pelsdyrbøndene får på grunn av det vedtatte yrkesforbudet. Staten har foreslått 180 mill. kroner til kompensasjons- og omstillingsordninger for pelsdyrnæringen. Denne summen er på langt nær tilstrekkelig til å kunne holde pelsdyroppdretterne skadesløse etter yrkesforbudet.

Rovviltforvaltningen er dessverre en gjenganger fra oss. Dette spesielt da vi ser at den todelte målsettingen ikke håndheves og belastningen for beitebrukere er urimelig. I saldert budsjett for 2009 ble det avsatt 80,5 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. I budsjettet for 2020, altså 11 år etter, er summen den samme, 80,4 mill. kroner. Etter 2010 har imidlertid virkeområdet for forebyggende og konfliktdempende tiltak blitt utvidet til også skulle dekke kostnader til kommunale jaktlag, kompetanseoppbygging og midler til omstilling m.m. Det er smålig å ikke utvide denne potten etter behov da vi ser at det nesten årlig er områder som får store rovdyrskader og tilsvarende store kostnader, i tillegg til de psykiske belastningene det er å finne døde og istykkerrevne dyr.

Vi er glad for at Veterinærordningen opprettholdes med egne budsjetter. Dette er svært viktig for å videreutvikle et landbruk med verdens beste dyrevelferd i hele landet. Vi mener dermed at det ikke er klokt å sette bevilgningene for 2020 lavere enn de var i 2018

Vi er bekymra for Mattilsynet som stadig får nye oppgaver, men ikke får økte bevilgninger. Norsk jordbruk er avhengig av et godt Mattilsyn med tillit og troverdighet, slik at deres kontrollvirksomhet på gårdene legger det nødvendige grunnlaget for god dyrevelferd i norsk husdyrhold.


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Innkalling til Landsmøtet
(innkalling-til-landsmotet.pdf, 37kB)

/share/mime/48/pdf.png Kjøreplan Landsmøtet
(kjoreplan-landsmotet-9-10-november-2019.pdf, 80kB)

/share/mime/48/pdf.png Landsmøtehefte
(landsmotehefte-2019-2210-.pdf, 727kB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2019
(moteplan-nbs-2019.pdf, 96kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as