Tiden er moden for å snu trenden i norsk kornproduksjon!

Det blir dyrket korn på rundt 2,8 millioner dekar i Norge. Vi må tilbake tilbake til 1972 for å finne et tilsvarende lavt areal. Vi nådde en topp i areal med korn her til lands i 1991 da arealet var rundt 3,7 millioner dekar.

Kornavlingene varierer mye fra år til år. Tørkeåret i fjor ga oss en påminnelse om dette. Kornavlingene er det som i størst grad påvirker om selvforsyningsgraden basert på norsk fôr på kaloribasis er over eller under 40%. Etter tørkeåret 2018 blir det en rekordlav selvforsyningsgrad basert på norsk produksjon.

Jeg har valgt ut Nes kommune i Akershus for å se på utviklingen de siste 18 år. I perioden 2000 til 2005 med H-KrF-V-regjering mesteparten av tiden var det en liten økning i kornarealet og nedgang i grovforarealet. Siden 2005 har det vært en sammenhengende nedgang i kornarealet og økning i grovfôrarealet. Kraftigst var denne utviklingen i siste 4-årsperiode av de rød-grønnes regjeringsperiode fra 2009-13. I perioden med de blå-blå har det vært en mye mindre overgang fra korn til gras. Et annet utviklingstrekk er at overgangen fra korn til gras har vært betydelig mindre i den veldig gode kornkommunen Nes i forhold til Akershus fylke i sin helhet. Mens kornarealet i Akershus ble redusert med 2,6 prosentpoeng fra 2009 til 2014 var tilsvarende reduksjon i Nes kommune 1,1 prosentpoeng. Det er grunnlag for å kunne slå fast at de mer marginale kornområdene har funnet det mer interessant å ta til med grasdyrking.

Det er flere ting som har vært en drivkraft i retning av større grovfôrareal i kornområdene. Spesialisert kjøttproduksjon har økt betydelig i store deler av perioden siden det ble åpnet opp for samdrifter, større besetninger i melkeproduksjonen og mindre kjøtt fra melkeproduksjonsbesetningene.

En type husdyrhold som det ikke eksisterer en god oversikt over i Norge er hestehold. Anslag antyder at det er 125.000 hester i Norge. Det er betydelige fôrmengder som det norske hesteholdet er avhengig av. Dette er med på å øke prisen på ensilert for og høy og gjør det mer interessant å så til med gras framfor korn på god jord.

Importen av høy til hest holdt seg relativt stabilt rundt 10 millioner kg pr år i første halvdel av tiåret 2000, men økte etter hvert til 15-25 millioner kg pr år. Året 2018 skiller seg ut med rekordimport på 89 millioner kg. Økningen i import forut for 2018 var mye mindre enn endringen i antallet hest her til lands skulle tilsi.

En mindre bruk av lutet halm til storfe har økt behovet for gras som for. Dette gjelder spesielt i spesialisert kjøttproduksjon. Det har blitt økt behov for halm til bruk som talle på liggeareal i ammekufjøs.

Det er betydelige stordriftsfordeler i korn der det er flate store skifter, mens de mange små skiftene med forskjellig fasong, helling, dårlig drenering og som ligger skyggefullt til kan by på store utfordringer agronomisk og med dårligere økonomisk utbytte som resultat.

Korn er en vekst som er sårbar for vassjuk jord. Grøfting er spesielt viktig av hensyn til god jordkultur. Det virker positivt for å øke avlingene, redusere næringsavrenning til vann og vassdrag, utnytte næringsstoffer, fange karbon i rotmassen og å redusere klimagassutslipp.

I det økologiske miljøet for korndyrking i Norge opplever en at det går an å produsere en akseptabel avling med svært liten direkte tilførsel av gjødsel. Kombinert med underkultur som hvitkløver og raigras, som kan vokse lenge utover høsten, kan dette innebære betydelig fangst med næring som kan komme til nytte i påfølgende vekstsesong. Ved bruk av husdyrgjødsel kan en i økologisk korndyrking oppnå utbytte tett opptil avlingsnivået i konvensjonell dyrking. Det er viktig å stimulere den økologiske korndyrkingen i Norge, fordi det er et udekket marked for de fleste arter. I tillegg er det elementer i økologiske driftsmåter som kan nyttes i konvensjonell dyrking.

En bedring av kornøkonomien ved årets jordbruksoppgjør bør i størst grad skje ved økning av arealtilskuddssatsene i og i mindre grad ved en kornprisøkning i øre/kg. Økningen i arealtilskuddssatsene bør være størst i sone 3 slik Felleskjøpet foreslår i sitt høringsinnspill foran jordbruksforhandlingene. Det er her potensialet for å oppnå et økt kornareal er størst samtidig som det er klimatisk gode nok forhold for korndyrking. Det bør gjeninnføres trappetrinn for arealtilskudd korn. På den måten kan små kornprodusenter, som de siste årene har sakket akterut i forhold til de store, nærme seg de store kornprodusentene pr. årsverk.

Rett før 2014 var arealtilskudd korn differensiert med en sats for 0-800 daa og en lavere sats for areal over 800 daa. Denne differensieringen ble fjernet ved jordbruksoppgjøret i 2014. NBS vil foreslå at arealdifferensieringen i korn må gjeninnføres, f.eks med en egne satser for 0-400 daa, 400-800 daa og over 800 daa slik Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag også krevde i felleskravet ved jordbruksforhandlingene i 2017.

Ved å gi inntektsøkningen i størst grad via arealtilskudd og i mindre grad via kornprisøkning oppnår en to viktige ting. 1) En legger opp til en rettferdig utjevning av inntektsnivået mellom ulike bruksstørrelser. 2) Praksisen med å kompensere dyrere korn med bruk av prisnedskrivningsmidler kan bli redusert. Stimulansen til å produsere volum er uansett sterk nok, men den rette balansen mellom pris og arealtilskudd er viktig.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag går til jordbruksforhandlingene med store forventninger til et godt kornoppgjør. Det skal ikke stå på oss!

Kjersti Hoff,

leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-2019.pdf, 96kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as