Hva sier partiene om rovvilt?

Her følger et utdrag av de ulike partienes Stortingsvalgprogram for valget 2017 vedrørende rovvilt.

AP / H ønsker ulv i Norge, men vil regulere bestanden. De vil begge opprettholde 0,5 beregning av grense-ulver. Begge partiene forholder seg til regjeringens tolkning av «konvensjoner»
Venstre vil ha mer ulv, også hvis det går på bekostning av landbruk. For Venstre er ulv viktigere enn landbruk. De støtter seg på Bern-konvensjonen og mener at den bør overstyre norsk forvaltning.
Senterpartiet er det partiet som mener mest om rovvilt. De ønsker helt klart en reduksjon i antall rovvilt og vil ha lokal forvaltning. SP ser at rovvilt er en trussel mot beitenæringen, og vil øke lisenskvotene betydelig.
KrF mener ikke mye om rovvilt, men vil ha et miljøvennlig landbruk. Hvordan de skal få til dette, sies det lite om.
Fremskrittspartiet vektlegger lokal forvaltning men sier lite om tall. Også Frp vektlegger lokal forvaltning av rovviltet.
Rødt har ikke noe om rovvilt i sitt program.
SV vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge.

SV
SV vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. SV mener at bruk av utmarksbeite er svært viktig og at det må tilbys støtte til omstilling der hvor fellesskapet velger å ha områder prioritert for rovdyr. Det må også bevilges tilstrekkelig midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der utmarks-beiting er mulig.
Ap
Arbeiderbevegelsen har kjempet frem et samfunn som sikrer folket tilgang til kunnskap, velferd og eierskap til landets rike naturressurser. (AP vektlegger naturressurser i sitt program - Spørsmål: hvordan høste natur med ulv?)
Ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, samtidig som vi vil bidra til å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og dyrehold. Sikre rovviltbestandenes overlevelse, og næringsdrift basert på beitebruk i utmark.
Ulv:
For Arbeiderpartiet er det viktig med en ulveforvaltning flest mulig kan ha tillit til, og som ser spenningen mellom mennesker og samfunn på den ene siden, og rovdyrene på den andre. Vi ønsker å sikre god oppfølging av fastsatte bestandsmål, og effektivt uttak av rovdyr når bestandsmålet er nådd. Vi vil sikre raskt og effektivt uttak av rovdyr som blir særlig nærgående til bebyggelse og befolkning i samsvar med naturmangfoldsloven, og hvor menneskers livskvalitet rammes.
(Spørsmål: Vil AP bevilge penger til dette og hvordan skal jakten ordnes – hva med lokal forvaltning?)
Nødvergerett for hund
Vi har sørget for at nødvergeretten er utvidet slik at jegere og andre nå har mulighet til å forsvare hundene sine hvis de skulle bli angrepet av rovdyr. (AP støtter bruk av nødverge på hunder)

Sp
Sp vil:
– Ha helhetlig områdeforvaltning over fylkesgrenser og et bedre samarbeid mellom forvaltningsorganene og rovviltnemndene, også på tvers av regionene.
– Ikke ha finsk-russisk ulv i Norge og derigjennom fjerne ulvesonen.
– La grensebestander av store rovdyr telle som norske dyr.
– Vurdere uttak av ørn i områder med tette bestander og der tap og skader på bufe og reinsdyr er dokumentert.
– Samordne rovviltforvaltningen i Norge, Sverige og Finland bedre.
– At de som lider tap som følge av rovdyrangrep skal få fullgod erstatning.
– At landbruksmeldinga (2011/2012) skal ligge til grunn for forvaltningsplanene i alle rovviltregionene.
– Sørge for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens konsekvenser for reindriftsnæringen og iverksette tiltak som reduserer rovviltkonfliktene i denne næringen.
– Beitenæringenes fagkompetanse må i større grad inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for rovdyrforvaltningen.
– Effektivisere skadefelling og lisensfelling og prioritere slik jakt i nærheten av beiteområder.
– I prioriterte beiteområder skille klart mellom lisensjakt og uttak av skadedyr. Kommunale jaktlag som utfører uttak, må ha samme forutsetninger/regelverk som SNO når de skal utføre samme oppgave. Ved uttak av skadedyr må det være mulig å bruke nødvendige ressurser. Spesielt hund og tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter osv. Det må også være tillatt å bruke løs, på drevet halsende hund.
– Bevilge mer midler til skadeforebyggende tiltak, og ha uttak som forebyggende tiltak.
– At det i beitesesongen skal være stående fellingstillatelse på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.
– At rovdyrproblematikken ikke skal innskrenke beiteretten. Rovviltpolitikken må ha en utforming som ikke fratar folk beiteretten.

VENSTRE
Alle de store rovdyrene våre er truede arter. Ulven er kritisk truet, jerv og bjørn er sterkt truet. Gaupa har fått forverret status.
Venstre vil sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn.
For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt, trengs det forutsigbar politikk.
I den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med forebyggende tiltak og økonomisk kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.

KrF
I deres program står det lite om ulv / rovvilt. Men de vil ha gode erstatninger og satser på forebyggende arbeid.
H
Høyre vil forelegge for Justis- og beredskapsdepartementet spørsmålet om naturmangfoldloven kan gi hjemmel for felling på grunn av ulvens negative effekt på jaktretten.
ha lav terskel og høy beredskap for å felle ulv når den kommer i nærheten av beiteområder og utgjør en risiko for skade på beitedyr.
ha lav terskel for å felle ulv hvis den viser uønsket adferd i nærheten av folk. Klima- og miljøministeren har bedt Miljødirektoratet om en faglig vurdering av om det har skjedd endringer i ulvens adferd: Har den er blitt mer nærgående og mindre folkesky? Kan dette medføre større fare for mennesker?
styrke Statens naturoppsyns bemanning av lokale rovviltkontakter for å sikre at de kommer raskt til stedet når det kan være risiko for skade.
systematisk overvåke og dokumentere om flere ulv betyr et endret skadepotensial både i og utenfor ulvesonen.
utrede mulige økonomiske kompensasjonsordninger for tap av eventuelle rettigheter eller andre belastninger innenfor ulvesonen.
( Site punkt er viktig : Kompensasjon for eventuelle tap av rettigheter – Snuser Høyre her på å kjøpe / leie beiterettigheter?)
MILJØPARTIET DE GRØNNE
MDG vil kort og godt ha mer rovvilt. De mener at bestandsmålene er for lave og vil ikke godta noen jakt på fredet rovvilt. De vil samtidig ha miljøvennlig landbruk, men forklarer i liten grad hvordan det skal gjøres.
Frp
Lokaldemokratiet må gis avgjørende påvirkning i rovdyrspørsmål. Det må bli lettere å ta ut rovdyr som gjør skade.
Fremskrittspartiets landsmøte ber derfor regjeringen utvide lisensfellingsperioden innenfor lovens handlingsrom for ulv i ulvesonen for 2017/2018 til å samsvare med lisensfellingsperioden utenfor ulvesonen.
Samtidig ber Landsmøtet regjeringen håndheve bestandsmålet for ulv i ulvesonen gjennom å være positiv til alle uttak av ulv mellom lisensfellingsperiodene slik at skade på husdyr og bufe unngås i størst mulig grad når dyrene i disse dager slippes på beite.
RØDT
Dette partiet har ingen vedtak i sitt program vedrørende rovvilt. Men de ønsker landbruk i hele landet.

Oppsummert:
• AP / H ønsker ulv i Norge, men vil regulere bestanden. De vil begge opprettholde 0,5 beregning av grense-ulver. Begge partiene forholder seg til regjeringens tolkning av «konvensjoner»
• Venstre vil ha mer ulv, også hvis det går på bekostning av landbruk. For Venstre er ulv viktigere enn landbruk. De støtter seg på Bern-konvensjonen og mener at den bør overstyre norsk forvaltning.
• Senterpartiet er det partiet som mener mest om rovvilt. De ønsker helt klart en reduksjon i antall rovvilt og vil ha lokal forvaltning. SP ser at rovvilt er en trussel mot beitenæringen, og vil øke lisenskvotene betydelig.
• KrF mener ikke mye om rovvilt, men vil ha et miljøvennlig landbruk. Hvordan de skal få til dette, sies det lite om.
• Fremskrittspartiet vektlegger lokal forvaltning men sier lite om tall. Også Frp vektlegger lokal forvaltning av rovviltet.
• Rødt har ikke noe om rovvilt i sitt program.
• SV vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge.

Forslag til utfordringer til partiene – i debatter og i media. Still twitterspørsmål, på facebook, i avisa, på møter osv.
Må ulv som opptrer utenfor ynglesona drepe husdyr før skadefellingstillatelse gis?

Midler til «forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) har ikke blitt økt de siste årene. Vi du gå inn for å økte FKT-midlene?

Forvaltningsområde for store rovdyr (ulv, bjørn, jerv og gaupe) utgjør 55% av Norges landareal( NIBIO rapport 2/63/2016). Børe mer eller mindre av Norges landareal prioriteres rovvilt?

Hvis ren mat er viktig, hvorfor vektlegger ikke ditt parti beiting?
Støtter du/ditt parti en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge?

HAR DU FLERE SPØRSMÅL?

 


Velg ditt fylkeslag