Oppland Bonde- og Småbrukarlag

250 deltakere på Mat og landbruk Innlandet 2017

Landbruksråd Innlandet samlet full sal med tillitsvalgte innen landbruksfamilien 14. november i Øyer. Dag to avholdt faglag og samvirkeorganisasjonene særmøter hver for seg. Temaenen på fellesmøte var bioøkonomi, grønt skifte, markedet, matsikkerhet og beredskap og eierskap, engasjement og demokrati innen samvirke. 

Aud Hove, leder i komite for næring, miljø og klima i Oppland Fylkeskommune startet med foredrag om hva bioøkonomien betyr for bonden i innlandet. Deretter Karin Røhne, regionsjef i Nortura Øst og medlem av det grønne skiftet i Nortura om bedriftens ambisjon om lavest mulig klimaavtrykk i Norturas bedrifter. 

Markedet vårt - hva ønsker forbrukeren egentlig? Her innledet direktør i Matprat, Dag Henning Reksnes og Eivind Haalien, kategorisjef lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen. I følge Eivind Haalien er norske forbrukere verdens kjedeligste. De velger i hovedsak mellom 150 varegrupper i 85% av sitt vareinnkjøp og velger i hovedsak fem bestselgere: Kylling, kjøttdeig, pølse, pizza og taco. Dette er en utfordring for vareutvalg og småskala-produkter.

Dag Henning Reknes viste til at Matprat.no brukes av halve befolkningen og er en viktig bidragsyter for norsk mat og matkultur. Forbrukerne er opptatt av mat, men samtidig selvopptatte og feilinformerte.

Trender gjennom undersøkelser Matprat har gjennomført:

  • Kutt i kjøttforbruket.
  • Opptatt av helse, men spiser pizza.
  • Mange mener gluten er usunt, selv om de faktisk tåler gluten.
  • Opptatt av naturlig, ren mat, men kan neste dag ta botox. 
  • Opptatt av lokal mat, men kan kjøpe salt fra Himalaya.
  • Mange er opptatt av å spise vegetariansk grunnet klima, men reiser med fly til syden.
  • Opptatt av billig mat, men kjøper gjerne mat på bensinstasjoner.

Dyrevelferd og økologisk vektes høyere enn norsk, når forbrukere utfordres på etisk matvareproduksjon. Bærekraft innebærer også hva dyra spiser og hvordan de har det, når forbrukere bes om å definere bærekraft i matvareproduksjonen.

I flere europeiske land satses det stort på lokalmat i butikk. Både Lidl og Tesco bygger lokalmat som konsept i sine butikker. Her er utegående gris og grasfòra også viktige valg for forbrukere. I tillegg til trender og forbrukervalg er mange produsenter for dårlige på emballasje i Norge. Det visuelle er viktig når en vare skal velges. Undersøkelser viser at selv EMV kan selges som eksklusiv vare så lenge emallasjen ser eksklusiv ut og visa versa. 

Matsikkerhet og beredskap. 

Harald Sunde, forsvarssjef fram til 2013 om hvor god er norsk samfunnsberedskap? Deltakerne fikk en interessant gjennomgang av trusselbilde for krig og konflikt og hvilke påvirkninger krig og konflikt kan ha på Norge. Han pekte særlig på utfordringen ved at ting skjer fort og mange hendelser kan være vanskelige å forutse. Derfor er beredskap viktig. Han viste til store utfordringer med klima og atomavfall og atomkrig. Ulike konflikter som kan føre til at verden forlanger at vi skal dele vår mat. Det viktigste en nasjon kan gjøre er å kjenne sine svakheter og gjøre noe med det. Han mente derfor at Norge er på overtid for å gjennomføre en sårbarhetsanalyse.

Velstandsvekst øker matforbruket. I 2048 passerer vi 9 mrd mennesker hvor den største økningen vil skje i de fattigste områdene i Afrika. I tillegg til mat, er tilgang til ferskvann en viktig kilde til krig, konflikt og emigrasjon. Jorden består av:

  • 2,8 % ferskvann
  • 0,002% i elver
  • 0,001% vanndamp i atmosfæren
  • 2,15% bundet i is
  • 97,2% i hav

Matproduksjon er et spørsmål om areal. 70% av et forsvarsopplegg er logistikk. Hvordan står dette til i henhold til matberedskap? Det er på rene at det må brukes endel virkemidler for å opprettholde matproduksjonen. 

Under temaet Eierskap - medlemskap - engasjement - demokrati, ble det holdt 3 innledninger: Anne Jødahl Skuterud, leder i Felleskjøpet Agri om hvordan vi rigger det framtidige medlemsdemokratiet. Gjermund Ruud Skjelseth og Therese Rudi, styremedlem i Oppland Bonde- og Småbrukarlag om hva bonden og småbrukeren forventer av samvirke og egen organisasjon.

Deretter svar fra tillitsvalgte i de ulike organisasjonene. 

Therese Rudi tok et oppgjør med sjikanen hun opplevde fra 
enkelte samvirkebønder under sin tid som ansatt i Q-meieriet.
Til og  med tidligere nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, 
mottok hun kritikk fra for valg av arbeidsplass. Hun oppfordet i stedet 
Samvirke om å snakke positivt om egne bedrifter i stedet for å
rakke ned på konkurrenter og deres ansatte. 
 



Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as