Oppland Bonde- og Småbrukarlag

Hva vil vi med landbruket i Oppland?

Deltakere i møte 14.2.17: Iver Erling Støen, Lo Oppland, Svenn Arne Lie, statsviter, Per Roskifte, Norgesgruppen, Hallvard Grotli, møte- og debattleder. Liv Bjerke, fylkeskommungen i Oppland, reiseliv innlandet, Paul Lindvigsmoen, Naturvernforbundet i Oppland, Åge Skinstad, NHO Innlandet. Terje Holen, fylkesleder OBS.

Et samlet ja til økt selvforsyning

Hva vil vi med jordbruket i Oppland? Dette var spørsmålet Norgesgruppen, Reiselivet Innlandet, NHO Innlandet, Naturvernforbundet og LO i Oppland ble bedt om å besvare. Statsviter Svenn Arne Lie innledet om utfordringene det billige kraftfòret utgjør for  bruken av norsk areal og nedgangen i norsk selvforsyning av landbasert mat. Hallvard Grotli, politisk redaktør i Gudbrandsdølen Dagningen, møte- og debattleder,  fikk ja fra alle deltakerne på spørsmålet og de ønsket økt selvforsyning.

Oppland BS sto som arrangør av møtet. Det møtte i overkant av 80 tilhørere på Norsk Vegmuseum, Lillehammer, om kvelden 14.2. Inviterte innledere var statsviter Svenn Arne Lie som innledet på spørsmålet: Hva vil vi med landbruket i Oppland? For å besvare dette deltok Åge Skinstad fra NHO Innlandet, Per Roskifte fra Norgesgruppen, Iver Erling Støen fra LO, Liv Bjerke fra fylkeskommunen, Reiseliv Oppland og Paul Lindvigsmoen fra Natuvernforbundet i Oppland. Hallvard Grotli, politisk redaktør i Gudbrandsdølen Dagningen, var kveldens møte- og debattleder.

Fylkesleder Terje Holen ønsket velkommen før Svenn Arne Lie startet møtet.. Han dro tilhørerne gjennom en situasjonsbeskrivelse av den norske landbruksproduksjonen. Selvforsyningsgraden på landbasert mat er nede i 38% fratrukket importerte fòrråstoffer. I dag produserer vi mer kylling enn sau og storfe tilsammen. Norske melkebønder bruker mest kraftfòr til sine kyr enn noe annet land i verden. Samtidig går det et kornareal tilsvarende 5 fotballbaner ut av produksjon hvert år.  

I 1960 var 60% av nettoinntekta pris til bonden, mens all nettoinntekt til bonden i dag er basert på tilskudd. Et landbruk med en samlet gjeld på 60 mrd, hvor kostnadene er 1,5 mrd kr. høyere enn markedsinntekten. Mens utviklingen og det politiske ønske er mer volum for å styrke selvforsyningen, skjer det motsatte. Jo mer en ku melker på stadig mer importert kraftfòr, jo mer synker selvforsyningen. Grasproduksjon og beite går ut av produksjonen som betyr mindre bruk av norsk areal og norsk matjord. 

Per Roskifte, konserndirektør i Norgesgruppen, ønsker at konsernet skal bidra til et aktivt norsk landbruk og fremme norsk matproduksjon. At hele verdikjenden skal være lønnsom. De ønsker et sterkt omportvern og bidra til levedyktige distrikter. De ønsker å bidra til en forutsigbar produksjon, tett på markedet. De ønsker også å bidra til mer mangfold i foredlingen av norske råvarer. Han påpekte at de ønsket flere leverandører, ikke færre. Han minte også om at Svein Kostveit og Bonde- og Småbrukarlaget var å takke for den økningen på lokalmat som vi ser i dag. 

På spørsmål fra Grotli om når Norgesgruppen ville ta initiativet til renere import, svarte Roskifte at kvalitet er viktigere enn pris. Derimot var ikke NHO ved Skinstad like klar i spørsmålet og påpekte at det var mye å hente på matsvinn og at de brukte tid på politiske høringer rundt norsk matproduksjon. De svarte likevel ja til et felles framstøt sammen med LO.

Liv Bjerke som representerte fylkeskommunen i Oppland gjennom Reiseliv Oppland, kunne vise til en økende turiststrøm til Oppland. Reiselivet og landbruket henger tett sammen. Hun viste til undersøkelser som viste at turister, særlig utenlandske, besøkte Norge for den særegne og flotte naturen og at det bor folk overalt. Trender viser at turistene i større grad søker mot lokalbefolkningen og lokale arrangementer hvor de kommer tett på kultur og levemåte. De ønsker å oppleve oss som bor her. Her ligger det et stort potensiale i å utvikle tilbud, men det må være økonomi i tilbudene. Dette viser også at det er viktig å beholde kulturlandskapet, ha dyr på beite og unnga at utmarka gror igjen. Landbruket fyller også viktige oppgaver utover egne produksjoner for turismen. De brøyter, etterser og vedlikeholder. 

Iver Erling Støen, distriktssekretær i LO Oppland, viste til en medlemsmasse på 40 000 medlemmer i Oppland. For disse, næringslivet, den nasjonale matforsyningen, bosetting, kulturlandskal og reiselivet, er landbruket bærebjelken. Det er viktig å ta hensyn til matproduksjonen i all regional og lokal planlegging. Rekruttering, utdanning og kompetanse samt forskning på teknologi er oppgaver LO er opptatt av. Han viste særlig til at i den framlagte landbruksmeldinga står avløseren i fare for å bli borte. Bevisstgjøring av politikere og forbrukere viktig framover for å nå målene. 

Paul Lindvigsmoen, Naturvernforbundet i Oppland, var opptatt av artsmangfoldet i kulturlandskapet og klimautfordringen i jordbruket. Det er 480 arter på "rødlista" som er truet i kulturmarken. Hekkende fugl i kulturmarka er halvert siste årene. Narurvernforbundet er opptatt av trygg, god, næringsrik og kortreist mat. Mindre "dekk og diesel" Bevare verdiene i kulturlandskapet mest mulig. Arbeidsplasser og selvforsyning. Likevel framhever de noen punkter som mer viktig: Bevare mangfoldet i naturen. Ikke forurense jord, vann og luft. Ta vare på jorda vi skal leve av og gi lavest mulig klimautslipp.

Åge Skinstad, NHO Innlandet ser det som viktig at Innlandet klarer å ta føringen innen bioøkonomi. Landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av disse ressursene. I tillegg har vi et sterkt industrimiljø med lang erfaring med bruk av roboter og teknologi. Her er det muligheter. Norge har store naturgitte fortrinn hvor landbruket er viktig som råvareprodusent til industrien. Ren norsk mat med råvarer fra innlandet gjør at Tine, Orkla, Hoff, Maarud har investert over 1 mill i nye fabrikker og produksjonsutstyr i 2016.

Til slutt ble panelet utfordret på om de ville stå sammen mot den framlagte landbruksmeldinga. Dette svaret var ja, men NHO tok likevel noen presiseringer da de mener landbruket må produsere volum og at forbrukerne har stor makt.  

Skinstad påpekte også at det kunne mangle et tilbud mellom økologisk og konvensjonelt. Dette etter flere innspill fra salen om merking av gras-feed. Dette påpekte også Lie i sin avslutning hvor han stilte spørsmål om to kr. mer i melkepris til bonden var mulig hvis melka var et resultat av gras og beite, ikke kraftfòr. Han avsluttet med at billigmaten hadde en kostnad.

Liv Bjerke, Oppland fylkeskommune. Reiseliv Innlandet

 

Svenn Arne Lie, statsviter

Åge Skinstad, NHO Innlandet og Merete Furuberg, leder i NBS


Velg ditt fylkeslag
Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 3
(nr-5-side-3.pdf, 405kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 4
(nr-5-side-4.pdf, 514kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 7
(nr-5-side-7.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 38
(nr-5-side-38.pdf, 755kB)

/share/mime/48/pdf.png Nr 5 side 39
(nr-5-side-39.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png NBS krav ved jordbruksforhandlingene 2019
(nbs-krav-2019-2504-endelig-versjon.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Kravdokument til jordbruksforhandlingene fra NBS og NB 2019
(jordbrukets-krav-2019.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksoppgjøret 2019 - sluttprotokoll
(jordbruksoppgjoret-2019-sluttprotokoll.pdf, 5MB)

/share/mime/48/pdf.png Politisk plattform
(politisk-plattform-endelig.pdf, 551kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan 2019
(moteplan-for-2019.pdf, 95kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as