Hedmark Bonde- og Småbrukarlag

Jordbruksoppgjøret. Staten følger en gammel tradisjon.

Dagens regjering vil i likhet med tidligere regjeringer gjerne ha jordbruk i hele landet, bedre selvforsyning, og ta vare på mindre bruk slik at vi får et velpleid kulturlandskap, samt tette inntektsgapet til andre grupper. Bidrar statens tilbud til dette, eller er det et hån mot matprodusenter de egentlig vil bli kvitt.

I år krevde landbruket likt kronetillegg som andre grupper, nemlig 18700 per årsverk pluss et opptrappingstillegg på kr 30000. Det lå også inne en del tiltak for å endre retningen på strukturutviklingen for å demme opp for bruksnedlegging.

Staten ga faktisk likt kronetillegg, men kalte det en høgere prosentsats enn andre. Dette gjør de ved å bruke kronetillegget og regne om til prosenter. Siden bønder tjener mindre enn de kronetillegget er regnet fra blir det en høgere prosent. Jeg kaller dette talltriksing, men det er for enkelt å avsløre.  De er ikke villige til å være med på å tette gapet mellom bønder og lønnstakere. En lik kroneøkning beholder gapet, selv om det ikke øker.

Jeg skal ta noen tall for å se hva som kan skje. I årene fra 2010 til 2013, rød/grønt storting var statens tilbud fra 39-52% av kravet. Resultatet varierte fra 41 til 64% av kravet etter forhandlinger. Altså ikke den helt store økningen. Fra 2015 til 2017, (mest Listhaug) Var statens tilbud 9-28% av kravet. Regjering er altså viktig. I 2018 og 19 var statens tilbud tilbake på52-55% av krav. Her var det en klar forbedring. H, V, Krf. Er altså bedre enn H, Frp. Statistisk sett vil altså forhandlinger kunne gi et resultat på 1,3 milliarder i år om det følger statistikken.

Det kan være mulig å få til noe bedre struktur ved forhandlinger, men siden staten ikke sa noe om dette i sitt tilbud er det usikkert. Uten forhandlinger kan vi havne på statens tilbud, eller noen prosenter opp som i 2017 da stortinget tok tak.

Dette sier egentlig at det er like greit å bryte nå, men min mening er at det alltid er bedre å forsøke forhandlinger først enn bare å kaste kortene. Det kan jo hende at det ikke følger tidligere års mønster. Har vi forsøkt forhandlinger kan det ikke brukes mot oss at vi ikke har forsøkt. Jeg mener derfor at vi søker forhandlinger, men bryter om det ikke er mulig å få til vesentlige forbedringer i sluttsum og struktur.

Hva om vi bare hadde krevd 1,1 milliard? Hva om vi hadde ganget med 2 til 4,2 milliarder? Dagens regjering vil gjerne ha jordbruk i hele landet, bedre selvforsyning, og ta vare på mindre bruk slik at vi får et velpleid kulturlandskap. Men det er dessverre bare i festtaler. Når det skal gjennomføres mangler viljen. Det var dessverre heller ikke mye bedre med forrige regjering.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41, 0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970167943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vippsnummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as