Statsforvalteren arrangerte et Landbruksmøte 7.des 2021.

Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag ble bedt om å lage et innlegg om hva vi tror landbruket i Møre og Romsdal vil se ut om 15 år.

Her er vår visjon:  

LANDBRUKET I MØRE OG ROMSDAL I 2037  -OM 15 ÅR

Når vi skal forsøke beskrive landbruket i Møre og Romsdal om 15 år så velger vi å beskrive det vi HÅPER at landbruket i Møre og Romsdal har utviklet seg til.

Forutsetninger som er skissert i bestillingen på scenariet er i at vi skal se de i lys av lausdriftskrav og endra klima. Vi ønsker å utvide forutsetningene til også å omfatte Hurdalserklæringens mål om at vi skal ha minst 50 % selvforsyning med mat i Norge.

Klimaendringene vil også medføre kravet om et mer klimavennlig landbruk. Vi vil da lene oss på anmodningen fra FAO -food and agriculture- om at alle land bør jobbe etter å utvikle sitt landbruk i en agroøkologisk retning, som et virkemiddel til å redusere global sult og fattigdom. Uten redusert sult og fattigdom vil det heller ikke bli bedring for klimaet. Og vi må forholde oss aktivt til hvor mye energi som brukes i landbruket og hvor den energien kommer fra…

Agroøkologi har fokus på jordkvalitet, fruktbarhet i jorda også som grunnlag for  carbon binding, reint vann og rein luft og sunn mat. Man skal produsere sin basismat basert på lokale og fornybare ressurser uten å forringe produksjonsgrunnlaget. Dessuten har agroøkologien også et element om kulturell mat og matprodusentens økonomi.

Alt dette vil kreve at vi tar all dyrkajorda i bruk i MR til å produsere mer mat. I dag er mellom 10 – 20 % av dyrkajorda her i fylket ute av drift. Det vil bli slutt på dekk og diesel landbruket. Ergo må mye av leiejorda langt unna produksjonsenheten igjen bli tatt i bruk som egne bruk. Da må igjen økonomien styrkes, ikke minst for de som mister leiejord og dermed kvote. Råvarene må betales bedre og støttesystemet må tilpasses slik at det blir økonomisk fordelaktig igjen å bruke jorda til både små og store bruk. Og ikke minst beiter.

Vi tror at løsdriftskravet vil få et annet innhold enn det er i dag hos de fleste. Det sier seg selv at større bruk, med flere dyr krever mye mer fra bonden for å få til reel beiting. Alt for mange nye og store løsdriftsfjøs HAR nok ingen reell beiting. Skal et melkebruk med 60 kyr og robot foreta en reell beiting i 2 mnd kreves det store arealer. I dag er det i realiteten lufting. Når kraftforet får en riktig og ikke subsidiert pris vil behovet for å få til en reell beiting øke sterk ikke minst i utmarka.  Det er ikke til å unngå at dyretettheten på beitearealet må gå ned og kanskje må vi ta mer ibruk de tradisjonelle kurasene som takler utmarka mye bedre enn de høytytende kyrne.

Konsekvensene av løsdriftskravet slik vi ser det i dag er at det er at det i realiteten blir mindre beiting. Vi tror på en mer pragmatisk definisjon av løsdriftskravet. Bruk som f.eks. har kyr på beiter fra mai til oktober i utmark og/eller på setra vil bli definert som minst like bra med hensyn til dyrevelferd. Med bedre økonomi gjennom både råvarepris og tilskudd vil det bli økonomi også for mindre bruk til å foreta ombygging til løsdrift. Og så må vi ikke glemme at løsdrift ikke nødvendigvis er synonymt med robot…

Vi tror at minst 30 % av maten vi konsumerer i 2037 er lokalt produsert med stor sporbarhet. Både forbrukerkrav og ikke minst transport med påfølgende klimafokus vil gi dette som et resultat. Dessuten må reiselivet finne seg nye konkurransefortrinn. Derfor har vi et Verdsarv meieri i Geiranger og et for økologisk melk i Sykkylven. Det vil være flere bygdemeieri som tar unna lokal melk og mer fokus på spesielle kvaliteter som grasfora, kystmelk, økologisk og setermelk. Spesielt alle de store og tunge reiselivsdestinasjonene i fylket har egne visningsmeieri. I tillegg til Geiranger snakker vi bl.a om Trollstigen (Åndalsnes) og Atlanterhavsveien.

Tilsvarende har vi flere bygdeslakteri som kan slakte og levere råvarer til viderforedling som også ivaretar spesielle kvaliteter med tanke på raser og foring.

Antallet setrer har vokst til 100 og mange av de knytta opp til etablerte reiselivsbedrifter. Med større fokus på landbrukets samfunnsoppdrag og betydningen av et kulturlandskap som grunnlag for reiselivsnæringa er det lett å få til en sterk dreining av tilskuddene fra volum til klima og bærekraft.

Vi har fortsatt selvsagt volum meieriene i Ørsta, Tresfjord og Elnesvågen.

Deler av Møre og Romsdal har mye jord ute av drift, spesielt små arealer. Møre og Romsdal har et klima som er godt egnet til å produsere grønsaker. Vi tror og håper at det blir iverksatt tiltak slik at det blir lønnsomt å produsere grønsaker, frukt og bær på selv mindre arealer. Dette vil være et godt tiltak for bosetting, selvforsyningen og ikke minst kulturlandskapet i Møre og Romsdal.

Vi tror at en sterkere fokus på sammenhenger mellom produksjonsmåte og sunn mat, klima, energibruk og regional verdiskaping så øker også viljen til å betale mer for maten. Kortreist, sunn og klimavennlig mat produsert også med tanke på internasjonal solidaritet blir vårt konkurransefortrinn.

HÅPER VI…….

HVIS de gjeldende smittevernsreglene tillater blir det fysisk årsmøte på hotell Alexandra i Molde lørdag 12.mars 2022. Det planlegges en Landbrukskonferanse for hele landbruket i Møre og Romsdal fredag 11.mars på hotel Seilet. Og det er bestilt årsmøtemiddag på Alexandra fredag kveld. Det er anledning for alle medlemmer å følge årsmøtet

MER INFORMASJON OM PÅMELDING MM.KOMMER....