Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag

Ragnhild fra Sør-Trøndelag og Arnt Inge fra Nord-Trøndelag

Årsmøtetaler fra Sør- og Nord-Trøndelag

Felles årsmøte i Sør- og Nord-Trøndelag er gjennomført, og tradisjonen tro ble møtet startet med taler fra ledere i begge lag. Under følger årets taler fra henholdsvis Ragnhild Gjære fra Sør-Trøndelag og Arnt Inge Engum fra Nord-Trøndelag.

Leders tale ved Ragnhild Gjære, leder i Sør-Trøndelag

Behovet for NBS sin landbrukspolitikk
Vi har lagt bak oss et nytt landbruksår, og det er behov for NBS som aldri før. Jeg har lyst til å ta fram nåkka av det som vår leder Kjersti Hoff uttalte i sin tale på Landsmøte i høst da hun oppsummerte jordbruksforhandlingene 2019. Da satt hu fokus på dem klare kravene NBS hadd i forhandlingene, om hva vi mente måtte til for å opprettholde et jordbruk basert på norske ressurser. NBS hadde forslag på tak i husdyrproduksjon og differensiering av satser for korn og grøntproduksjon. Vi hadde tak for korn og grønnsaksproduksjon og vi ønska en småskala satsing på grønnsaker frukt og bær. Vi hadde også fokus på produksjonsmåte og prioriterte mye til beitetilskudd på inn- og utmark. NBS mener også at Hele melkepolitikken må tas opp i jordbruksforhandlingene i 2020. For Det er dessverre blitt slik at kvotetak og børssituasjonen rir jordbruket både når det gjelder leie, kjøp og salg.


Den store utfordringen for Småbrukarlaget er hvordan organisasjonen skal få gjennomført måla for norsk landbrukspolitikk. Det er særdeles viktig å stadig arbeide for realisering av de 4 overordnede mål for landbrukspolitikken, som Stortinget har sluttet seg til: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig jordbruk. Vi er enige med Stortinget og vi er enig med Bondelaget om de her målene. Men dermed er det også utrolig hvor forskjellig vi ser på løsningene.


For vår politikk er viktig for landbruket og landet vårt, uten NBS, hvor hadde vi vært da ! Vi ser også at flere og flere forbrukere får øyene opp for det, se for eksempel til Reko-ringen, vi ligger foran, vi i NBS vil gjenomfør løsninger som bygger landbruket i hele landet vårt. Men vi ser dessverre at landbrukspolitikken som styrer fortsetter å bringe oss i feil retning. Vi får færre bønder og mindre matjord i drift. I Trøndelag gikk jordbruksareal i drift ned med 0,5 prosent fra året før, og over en ti årsperiode ned med 3,2 prosent. Færre, men større gårder. Gårdsbrukene i Trøndelag var i 2018 på gjennomsnittlig 295 dekar. Det er en økning på 20 prosent siden 2008. Antall aktive jordbruksforetak har gått jevnt tilbake i perioden og nedgangen er omtrent 20 % for hele fylket. Nedgangen har vært størst i kyst- og fjellkommunene. Og etter reduksjonen i eksportstøtten og den påfølgende nedskaleringsprosessen av melkekvotene i høst, ser vi at flere i fylket ønsker å selge og legge ned driften. Det ble en tøff prosess innad i næringa om hvem som skulle ta belastningen med redusert produksjon. Og det endte slik at i stedet for å redusere melkeproduskjonen ved å redusere bruken av kraftfor på importerte råstoff, fikk vi en reduksjon i produksjonen ved at bruk legges ned. Og som den dystre statistikken viser fører det til at eng og beite går ut av drift. Men Vi har ingen bønder å miste! Hver bonde er viktig, og hver teig er viktig. Vi må ha en nullvisjon for nedleggelse av bruk, og heller stimulere til nydyrking og gjenopptakelse av kulturlandskapet! Og vi må se på det med å få opp igjen antallet aktive gårdsbruk som en viktig investering for fremtidens matproduksjon og nasjonale sikkerhet. PÅ tross av Klimakur 2030. Satt litt i perspektiv;
I 1950 var det 1,236000 storfe i Norge, mens i 2018 var det 875000, altså en reduksjon på 29 prosent. I 1950 var det 144000 personbiler i Norge, mens i 2018 var det 2720000 personbiler. Det vil altså si 19 ganger så mange. I 1959 var det foretatt antall flyreiser i verden 17,4 millioner, i 2018 3,9 milliarder. Dette er 225 ganger så mange.


Import av mat og råstoff til for øker, noe som gjør oss mer sårbare og senker selvforsyningsevnen. Og vi har ikke klart å snu gjengroingen av landet vårt. Arter knyttet til kulturlandskapet er høyt representert på rødlista over truete arter, blant annet mange fuglearter og insekter, og da spesielt pollinerende innsekter .


Det store Paradokset er at vi har overproduskjon, samtidig som vi har lav selvforsyningsgrad, ned i 40 prosent i normalår. Vi har en ubalanse mellom produksjon og areal og ubalanse mellom produksjon og marked. En god del av produksjonen i landbruket i dag er også produsert på andre land sine ressurser Norge er et gressland, vi må produsere Norsk mat på norske ressurser, erstatte importert soja og mais med gress. Basere oss i stor gras på kjøtt og melk fra flermaga dyr som er gressforet, det gir godt kjøtt med sunn fettsyre-sammensetning!


NBS har ikke villet regne importert kraftfôr som en del av norsk selvforsyning. NBS har også gjort det tydelig at pågående strukturendringer fører til at fullt brukbare fjøs blir tomme, mens det samtidig bygges nye, fullmekaniserte storfjøs som gir bøndene stor gjeld og som tvinger fram innefôring av kyr og økt kraftfôrimport.


Landbruk over hele landet er en viktig målsetting. Her handler det om å produsere mat, å sikre bosetting og arbeid i distriktene Den senere tids politikk har utfordret denne målsettingen ved å prioritere større produksjoner og driftsenheter. Landbruk over hele landet bety, variasjon i driftsstørrelse, produksjon og en variasjon i virkemidler som muliggjør dette. Det har vært snakk om viktigheten av kornlagre i beredskapssituasjon, og det sant, men det som virkelig er viktig i beredskapssamenheng er at det finnes gårder som produserer mat på lokaleressurser overalt der folk bor. Slik at ved en eventuell krise, hvor infrastrukturen kan bli rammet, at maten finnes og kan produseres der folk bor.

Jorda et levende økosystem, Jordvern
Matjorda taper ofte kampen mot samfunnshensyn hvor kortsiktig økonomiske løsninger prioriteres. Og hvor flytting av jord blir sett på som en løsning. Vi glemmer så lett at jord er vår viktigste ressurs og at jorda er et gigantisk økosystem. Ja, fruktbar jord er det største økosystemet vi har på jorda. Vi behandler jorda så ofte som en død materie som våre frø skal vokse i, som skal gi størst mulig avling, og ikke som noe som er liv i seg selv. Sunn og fruktbar jord trenger ikke å symptombehandles!


Gjennom fylkesstyrets arbeid i 2019 har vi satt ekstra fokus på jordhelse og jordbyggendeagronomi. Og som en del av dette hatt et fokus på hvordan man kan tenke helhetlig om livet på arealene man forvalter, og se økosystemene på gården som del av det overordna kretsløpet på gården, fra mikroorganismene i jorda, marken og innsektene til de større dyrene. Og hvordan fotosyntesen og karbonkretsløpet binder alt sammen. I 2019 har vi vært med og arrangert to fagkvelder kor vi hatt besøk av flere inspirasjonsbønder fra Landbrukets Økoløft. Bøndene Kristian Narum, Anders Eggen, Trond Qvale og Hellek Berge, har alle hatt fokus på å bedre jordhelsa på de arealene de forvalter og vi fikk ta del i deres erfaringer med måten de har søkt å gjør dette på. Vi fikk også være med på Helhetlig beiteplanleggingskurs i regi av Nordisk nettverk for Regenerativt landbruk på Fosen folkehøyskole i fjor vinter.


Vi i STBS synes det derfor e veldig bra og vil gi stor honnør til Fylkesmannen som har satt i gang prosjektet; Jordkarbon! Jeg vil lese et utsnitt av prosjektbeskrivelsen:
«Ulike miljø har over tid høstet betydelig erfaringer med endrede dyrkingsmetoder der de kan dokumentere gradvis økning i jordas humusinnhold. Slike metoder er knyttet til minimal jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke, bruk av fangvekster og dekkvekster, vekstskifte, bruk av kompost og å unngå tiltak som fører til nedbryting av humus. Prosjektet ønsker å ta lærdom av de positive effekter fra blant annet Kaindorf-regionen i Østerrike der over 200 bønder har dyrket regenerativt i nærmere 15 år, og der de har dokumentert betydelig økning i karboninnholdet
Kompetanseløft og krav til tiltak for å legge til rette for et sunt jordliv og ei fruktbar jord er helt basalt, i en verden hvor vi ser at tap av humusinnhold og matjord er en stor utfordring. Et viktig og enkelt tiltak er å få slutt på høstpløying, som fører til eksponering av jordlivet ovenfor naturkreftene som sanering fra solstrålene, vann og vinderosjon. Og at det må stilles Krav om et agronomisk riktig vekstskifte for fullt arealtilskudd.


ER det noe Norge og Trøndelag bør investere i er det å bygge jord. Øke humusinnhold, jordas evne til vannfiltrasjon, binde karbon gjennom å legge til rette for mest mulig fotosyntese. Vi sett veldig pris på at du Kristian Ormset skal ha et innlegg senere i dag om jordbyggende agronomi!

Frukt og grønt og markedshager
Det var veldig bra at NBS i jordbruksforhandlingene la vekt på å få igjennom økt satsing på frukt og grønt. Bonde- og Småbrukarlaget ønsker seg flere småskala grønnsaksdyrkere og enda flere markedshager!


Og slik som grønnsaksdyrker Marte Olsen fra Dokka skrev i en post på facebook: Vi kan takke Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at disse ni millionene til småskala grønnsaksdyrking finnes! Det ble vedtatt i fjorårets jordbruksforhandlinger og vi kunne ikke vært gladere - for småskaladyrking trenger virkelig et løft her i Norge.


For slik form for produksjon synliggjør muligheten for at man kan drive gårder som man i dagens øyne ikke blir sett på som driveverdig på grunn av for lite areal. Men ved småskala grønnsaks- frukt- og bærproduksjon skal det ikke mange målene til før man kan produsere store mengder mat på lite areal . De gårdene som brødfør flest folk i verden er gårder på under 20 mål. Og er det områder i produksjonen hvor vi kan øke selvforsyningen og som vi ser forbrukerne etterspør så er det på økologisk frukt, bær, proteinvekster og grønnsaker.


Og videre må man Politisk få regionale planer på nærlandbruk, slik som lokal omsetning, markedshager, parsellhager, offentlig innkjøp av kortreist og ureist mat og bruk av mat som i dag kastes. Og vi må få forsknings og utviklingsmidler til nye typer agronomi som skoghager, skogslandbruk, permakultur og regenerativt landbruk. Slik at man fokuserer på hvordan maten er blitt produsert, og hvilke økosystemtjenester produksjonsmetodene utfører.

Aktiviteten i laget og medlemsverving
Vi trenger alle generasjoner i STBS, vi er veldig takknemlig for alle de voksne og godt voksen medlemmene vi har, som har vært i trofaste yrket og organisasjonen i mange år, og som deler av sin kompetanse og erfaring og bidrar med tid og ressurser på andre måter. Vi har også fått et fint tilskudd av yngre medlemmer, og vi har fått en fin blanding i fylkesstyret av ulike generasjoner og bønder i ulike situasjoner. Jeg vil Takke alle medlemmer som var med og verve nye medlemmer i året som gikk og som gjor til at vi vant prisen for beste fylke i medlemsvervekonkurransen under Landsmøtet i høst!


Vi blir hørt, men vi må bli flere slik at vi kan påvirke enda mer. Derfor er det så viktig at vi fortsetter den gode innsatsen med medlemsverving, og vi vil trenger flere engasjerte medlemmer som kan bidra og som vil være med å bygge landbruket!

 

Leders tale ved Arnt Inge Engum, leder i Nord-Trøndelag

Godt folk! Takk for sist kan jeg vel nesten si nå som jeg har havnet blant gjengangerne.

Det har vært et urolig år med mange (negative) oppslag og hendelser. Noen nye og andre har vi fått litt over tid. Jeg kan nevne i fleng; Pelsdyravvikling, nedskalering av melkeproduksjon, rovdyr – ulv i Verdal – Meråker og bjørn i Grong – Namsskogan. Mattilsyn tatt «fusk». Oppdaget Mædi, tunge dyrevelferdssaker, vegantrend og kjøttskam, samvirker som satser utenlands og legger ned innenlands,  kurap – klima og miljø. Det var året som har gått, sett fra min avkrok av verden, når kildene er Facebook og Nationen

Dette er saker som kan ta motet fra noen og enhver, så hvor går vegen ut av dette?

For å begynne med rovdyr. Et par bjørnebinner har fått fritt spillerom i Grong – Namsskogan, i beiteprioritert område fordi forvaltninga har «opprettet» en buffersone utenfor det rovdyrprioriterte området. Det er det tungt å akseptere når vi nå alt har «ofret» saueholdet i grensestrøka . Det er nå søkt om fellingstillatelse på bjørn i området og man får håpe at den går igjennom.  Når det gjelder ulven som var på tokt, så er den ene skutt i Sverige mens de har mistet sporet etter den andre. Så «frykten for parring i Verdal», som avisoverskriften lød, er vel nå noe redusert.

Pelsdyr har vi fått en ny erstatningsordning for, men dyra går mot den visse død. De kan jo ikke slippes ut. Så hva da med avlsmaterialet? Jeg vet ikke hvilke erfaringer det er på frysing av slikt. Er det interesse for det der de fortsatt vil produsere pels slik at det eventuelt kan eksporteres? Det er enklere å stille spørsmål ennå komme med svar.

Så har vi nedskaleringa av melkeproduksjon. Det gikk skremmende (?) fort å få fylt opp volumet for salg av kvoter. Det tyder på stor usikkerhet og lite optimisme næringa. Nye krav og gamle fjøs er en dårlig kombinasjon. Fylkesmannens nye prosjekt «Velg melk», med fokus på små og mellomstore melkebruk er derfor veldig spennende og på sin plass. Det starter nå med inspirasjonsmøter rund om i hele fylket.

Småskala og lokal foredling kan være veger å gå for noen. Spesialprodukter som grasmelk og lignende er andre muligheter. På den andre side er slike produksjoner med på å utfordre  «den norske modellen», og en kan gå mot mer direkte konkurranse «mann mot mann».

Men mitt inntrykk er at alle produksjoner nå har mer direkte føling med markedet. Grøntsektoren er vel den som tradisjonelt har vært nærmest markedet. Likedan kylling. Og på gris så er følinga med markedet sterkt økende. Og enda verre blir det til neste år når de også blir «offer» for utfasinga av eksportstøtte. Men også på de andre kjøttslaga og melk  merker markedets reaksjon mer.

Og så var markedet da. Markedet er stort sett der tre dominerende butikkjeden. I festtalene heter det seg at bøndene gikk i lag og dannet samvirkene for å få markedsmakt og slippe å stå med lua i hånda. Etter årets runde med årssamlinger sitter jeg igjen med det inntrykket at vi er på full fart dit igjen. Dog i samvirke…

Markedet er også mer eller mindre (?) lettpåvirkelig. Og det er sterke krefter som veldig aktivt prøver å påvirke markedet. Det er der både vegantrend og kjøttskam gjør seg gjeldende.

Noe annet som også påvirker markedet i sterk grad er fokuset på dyrevelferd. Det påvirker markedet så sterkt at våre omsetningsledd har sett seg nødt til å opprette en «omdømmeavdeling». Jeg skjønner hensikten og behovet, men liker ikke navnet. Det virker litt… panisk. Men, vi tåler ikke mange negative oppslag om dårlig dyrehold før det får følger i markedet. Når det gjelder dyrevelferd så vil det hele tiden være «øyet som ser». Men regelverket ligger klart i bunn, og det må og skal følges. Men regelverket vil og må være et kompromiss mellom hva som er mulig, nødvendig, økonomisk og praktisk  gjennomførbart, selv om det for noen aldri blir bra nok. Bare se på det som har skjedd med pelsdyrholdet. For noen blir det ikke bra nok før alle kjører Rolls Royce selv om de fleste kjører Mercedes, men knapt har økonomi til en Lada.

Jeg kan love dere at det var en spesiell opplevelse å sitte i møte med næringa og Mattilsynet om hvordan en kan oppdage «risikodyrehold» før det går så langt at det blir dyretragedier av det og meldingene begynner å tikke inn om at det er funnet alvorlige forhold på en gård og politi og mattilsyn er på veg dit. Så det tilfelle var vi kjent med nærmest når det skjedde, så eneste overraskelsen i det tilfellet var at det ikke om ut i media før over helga.

Men vi må heller ikke glemme bondevelferden. Og god bondevelferd er god dyrevelferd. Jeg har fått signal om at det er mange bønder, også med nye store fjøs, som ikke har mye hjelp i fjøset og folk som kan ta over på kort varsel. Jeg vil derfor oppfordre folk til å ta benytte seg av avløser og gjerne avløserlagene.  Både med tanke på å ikke brenne ut seg selv, men også for at noen andre skal være kjent i fjøset og kan overta om noe skulle sette brukeren selv ut av spill. Mitt innspill til jordbruksforhandlingene blir derfor å foreslå, eller heter det kreve(?), økt tilskudd til avløsning om en er med i avløserring. Det vil være med på å sikre tilgang på avløser og ordnet fritid. Og ikke minst det vil være med å sikre dyrevelferden, noe som ikke er like opplagt om tilskuddet går til rundballepresseren eller annet maskinarbeide.

Til slutt vil jeg si noen ord om HMS. Det er for tiden litt «sabelrasling» fra Arbeidstilsynet som ønsker påbud om bruk av setebelte også i traktor. Personlig er jeg ikke så «fan» av påbudslinjen, men… Det var «en jeg kjenner veldig godt» som var ute på en helt ordinær brøytetur når vi fikk snøen på førjulsvinteren. Den endte på siden, på siden av vegen. Det var, bokstavelig talt, ett spark bak. Så om vi alle sammen blir litt flinkere til, frivillig, å bruke setebeltet (som alt har vært montert for mange år siden) så kanskje påbudet ikke trengs(?). Særlig om en har med seg noen  i hytta er det viktig. Jeg vil også be dere tenke igjennom om dere skal ta med noen ut på den jobben dere skal på. Tenk også på hva dere har liggende inne i traktorhytta, slikt som verktøy, bolter og lignende. Det flytter veldig fort på seg… Så vil jeg komme med et forslag til, for eksempel, Gjensidige og NLR-HMS: Hva med å fått laget en traktorutgave av »Velte-Petter» ala den Trygg Trafikk har i bilversjon. Fått montert en traktorhytte på en bilhenger slik at en kan få simulert en velt og en kan få føle på at det ikke er så lett å holde seg fast og at ting plutselig ikke er der de var sist du brukte de. Og ikke minst at en må komme seg løs..

Og helt til slutt. Søndag er det første mars. Det er telledato og forfall på medlemskontingenten…

Takk for oppmerksomheten!


Velg ditt fylkeslag

PÅMELDING TIL LANDSMØTET VIA TEAMS 31. OKTOBER. TRYKK HER!

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå daglig bemannet.

Dersom det ikke lykkes å komme igjennom til kontoret, kontakt: 

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

Vilde Haarsaker, tlf 476 68 984, vilde@smabrukarlaget.no

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet nr 5 - 2020

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Anna Blix kronikk
(anna-blix-kronikk.pdf, 113kB)

/share/mime/48/pdf.png Strategiarbeid
(strategiarbeid.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bonde-og-smabruker-utgivelsesplan2020.pdf, 440kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as