Å feie for egen dør

Innlegg i Dagsavisen

Av Hallvard Surlien, medlem av ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Regjeringen bør heller fokusere på å kutte utslippene fra olje, gass og veitrafikk enn å gjøre norske drøvtyggere til et miljøproblem. For det er de virkelig ikke.

"Norske kyr promper for mye", var Erna Solbergs viktigste budskap før hun reiste til klimatoppmøtet i Paris denne uken. Hun varslet utslippskutt "som monner" i landbruket i tiden framover. Mandag, samtidig som klimatoppmøtet åpnet i Frankrike, feiret olje- og energiminister Tord Lien produksjonsstart på oljefeltet Edvard Grieg her hjemme. Feltet inneholder like mye klimagassutslipp som det 27 millioner kuer slipper ut i løpet av et år. Regjeringens klimapolitikk er ikke like lett å forstå seg på.

Utslippene i landbruket kan kuttes betydelig

Men først: Landbruket er en av sektorene som vil merke klimaendringene hardest, og skal med glede ta vår del av jobben med å redusere klimagassutslipp. Det gjøres mye allerede, og vi vil gjøre mer. For det første ønsker vi å øke produksjonen av plantekost som mennesker kan spise direkte: korn, frukt og grønnsaker. Ifølge Bioforsk kan vi oppnå en betydelig klimagassreduksjon med en moderat økning i forbruket av matkorn. En forutsetning for dette er imidlertid at det blir mer lønnsomt å produsere korn enn i dag. Siden Arbeiderpartiet satte ned kornprisen kraftig på starten av 90-tallet er kornarealet i Norge blitt redusert med rundt 20 prosent.

Et annet viktig tiltak er å produsere mer biogass av husdyrgjødsel. I tillegg til å kutte betydelige mengder klimagassutslipp, vil dette også gi økt produksjon av fornybar energi og redusere avfallsproblemer knyttet til gjødslet. For å gjøre biogassproduksjon lønnsomt i en større skala må regjeringen sette av langt mer penger over statsbudsjettet enn de rundt 20 mill. kr som settes av i dag.

En mer bærekraftig kjøttproduksjon er en del av miljøløsningen

Når det gjelder kjøttproduksjon er det ressursregnskapet, ikke klimaregnskapet, som må være avgjørende. Vi vet at rundt 800 mill. mennesker i verden sulter i dag, at verdens befolkning vil fortsette å øke, og samtidig at klimaendringene vil føre til redusert matproduksjon. Da har alle land et ansvar for å ta i bruk egne arealer for å produsere mat. Norge er først og fremst et grasland. Derfor er vårt bidrag til global matsikkerhet først og fremst å bruke grasressursene i utmarka til matproduksjon.

En slik tilnærming vil imidlertid også ha positive effekter for klimaet. Kjøttproduksjon basert på lokale grasressurser vil nemlig forutsette en nedgang i kjøttforbruket sammenlignet med i dag, fordi produksjonen blir mindre intensiv. Gjennom riktig gjødsling og fôring, god agronomi og god dyrevelferd er det også mulig å redusere klimagassutslippene per kg produsert kjøtt. Ifølge professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Odd Magne Harstad, kan utslippene reduseres med opp til 20 % på denne måten. Det er vi innstilt på å gjøre.

De som forurenser mest kan ikke fortsette å slippe unna

Det er altså feil å fremstille norske drøvtyggere som et miljøproblem, både nå og i framtida. I stedet bør statsministeren heller dreie fokuset i klimapolitikken over på kongen og dronningen av klimagassutslipp i Norge: oljeindustrien og veitrafikken. Her har utslippene økt med henholdsvis 91 prosent og 31 prosent siden 1990. Til sammenligning har utslippene fra landbruket faktisk gått ned med 15 prosent i samme periode.

Ønsker regjeringen "utslipp som monner" i Norge bør de derfor feie for egen dør. En god start er å trekke tilbake oljeindustriens gullkantede blankofullmakt til å fortsette forurensningsfesten inn i solnedgangen. Inntil videre forsvinner imidlertid Solbergs klimautspill i skyggen av årets statsbudsjett, som står igjen som et monument over manglende klimahandling. Regjeringen fortsetter å pøse milliardbeløp inn i oljevirksomhet og mer veg. Investeringene i riksveg vil gi utslippsøkninger tilsvarende 206 000 kuer i løpet av et år.

Resultatet av denne og tidligere regjeringers manglende evne til å kutte i disse sektorene kunne Erna Solberg selv melde om i forrige uke: målet i stortingets klimaforlik, å kutte ned mot fem prosent av utslippene i 2020 sammenlignet med 1990, ryker. Det til tross for at målet var et av de minst ambisiøse blant rike land i verden. Statsministerens beskjed til klimatoppmøtet om at nordmenn må spise klimavennlig ribbe fremfor pinnekjøtt til jul gjør neppe utviklingslandene mer imponert over norsk klimapolitikk.


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uten daglig bemanning slik situasjonen er.

For henvendelser som gjelder medlemskap/medlemsregisteret; ring medlemssekretær Cathrine Engelstad, tlf 904 13 376, e-post medlem@smabrukarlaget.no på dagtid.

Ellers, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

John P Løvstad, tlf 450 25 212, john.petter@smabrukarlaget.no

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Koronasmitte
(folg-faglige-rad-om-koronasmitte.pdf, 143kB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksforhandlingene på vent
(jordbruksforhandlingene-pa-vent.pdf, 481kB)

/share/mime/48/pdf.png Styrk kornbonden!
(styrk-kornbonden.pdf, 96kB)

/share/mime/48/pdf.png Fraktkostnader rundballer
(fraktkostnader-rundballer.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Landbrukets klimaplan
(landbrukets-klimaplan.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Foran jordbruksforhandlingene 2020
(foran-jordbruksforhandlingene-2020.pdf, 848kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2020 – Foran jordbruksforhandlingene
(studieheftet-2020.pdf, 817kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as