Oppheving av priskontrollen i Konsesjonsloven

Høring i Stortingets Næringskomite vedr prop.124 L (2013-14) om å oppheve § 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven.

Landbruks- og matdepartementet skriver at hovedformålet med lovendringen er at det ved konsesjonsvurderingen knyttet til erverv av landbrukseiendommer ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

Regjeringens begrunnelse for lovendringsforslaget er at det i dag legges alt for få landbrukseiendommer ut for salg på det frie markedet og at dette hemmer utviklingen av et såkalt «livskraftig og dynamisk landbruk» og at en fjerning av kravet om å vurdere prisen ved behandling av konsesjonssøknader vil endre på dette.

NBS sin grunnholdning til forslaget

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uenig i regjeringens tilnærming til dette forholdet og mener at forslaget fra regjeringen ikke bør gjennomføres.

Begrunnelse for standpunkt

 1.     Jordbruksarealer er en naturressurs og et fellesgode for samfunnet som er utviklet over lang tid. I motsetning til regjeringen mener NBS at markedet og markedspriser ikke alene kan brukes ved fastsettelse av verdien på fellesgoder og knappe naturressurser. Samfunnet er ikke tjent med å gjøre jordbruksarealer om til et objekt for spekulasjon ut fra en tilfeldig eiers egne interesser.

1. 2.     Dagens lovformulering er i seg sjøl prisdempende, noe som er til fordel for hele jordbruket, også eiendommer som ikke er underlagt konsesjonsbehandling.
2. 3.     Fjerning av kravet om å vektlegge prisen på jordbrukseiendommer ved konsesjonsbehandling vil legge til rette for en økt konkurranse mellom ulike anvendelser av jordbruksarealer som vil være til ulempe for jordbruksinteressene fordi eiendomsprisene vil stige. Det gjelder i forhold til:

• ·     Rekruttering – unge som vil ta over en landbrukseiendom for å drive jordbruk vil tape i kampen mot kjøpere med mer kapital og som kanskje ikke nødvendigvis har jordbruksvirksomhet som sitt viktigste formål med ervervet. Regjeringen sier sjøl at den er svært opptatt av rekruttering til jordbruksnæringen. Dette forslaget vil etter vår oppfatning ha den stikk motsatte effekt. Dette synet støttes av svært mange av dem som har avgitt uttale på forslaget.
• ·     Økte priser på landbrukseiendommer som skal drives videre som aktive jordbruksforetak vil føre til økte krav til inntjening på eiendommen/foretaket og samtidig føre til mindre tilgjengelig kapital til investering og utvikling av eiendommen for nye eiere.

4. Vi registrerer at regjeringen er bekymret for investeringsviljen i jordbruket fordi selger frykter at salgsprisen ikke vil dekke investeringskostnadene og dermed unnlater å selge. Norsk Bonde- og Småbrukarlag deler ikke den bekymringen. Fornuftige investeringer knyttet til gardens avkastningsevne vil bli gjenspeilet i salgsprisen på garden.

 Hvem tjener på forslaget

 Etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin oppfatning er det bare de som skal ut av næringa som vil tjene på dette forslaget.

Begrepet «priskontroll»

 Også i proposisjonen har regjeringen valgt å bruke begrepet «priskontroll». Etter vår oppfatning har regjeringen helt bevisst valgt å bruke et begrep som framstår som mer negativt enn det ordlyden i § 9 faktisk har. I § 9 heter det at det «skal legges vekt på» om «den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Vi oppfatter at gjeldende lov pålegger den/de som skal behandle konsesjonssøknaden å gjennomføre en individuell vurdering av hver enkelt søknad. Vi vil understreke at det er forskjell på å drive kontroll og å gjøre en vurdering. Kontroll kan forstås som tilsyn eller overvåking, mens en vurdering forutsetter en drøfting av fordeler og ulemper, jamfør at fylkesmannen driver tilsyn/kontroll av kommunens vurderinger gjort i vedtak. Vi mener derfor at regjeringens bruk av begrepet «priskontroll», som en forståelse av lovteksten og kommunens arbeid med å forvalte den, er misvisende.

 Forholdet til andre virkemidler

 I sum er det mange ulike virkemidler av både økonomisk og juridisk karakter som er med på å regulere jordbruksvirksomhet i Norge.

 Forslaget om å fjerne punktet om å vurdere prisen på landbrukseiendommer ut fra et samfunnsmessig perspektiv er ett forhold som drar i retning av en økt liberalisering av virkemidlene. Ett annet forhold som virker i samme retning er de endringene som er gjennomført mht. innretning av de økonomiske virkemidlene i jordbruksavtalen. Det er summen av gjennomførte, foreslåtte og mulige kommende endringer i det samlede virkemiddelapparatet som bekymrer Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den bekymringen er det all grunn for å løfte fram for Stortinget.

 Sluttord

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber næringskomiteen om å bidra til at regjeringens forslag om å fjerne § 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven ikke blir vedtatt av Stortinget.