Et løft for svinenæringa

Svinekjøtt er en naturlig del av norsk kosthold og dermed en viktig del av norsk landbruk. Motti og flesk er nasjonalretten i den skogfinske kulturen, og dette fører til at utfordringene i svinenæringa står svært nær.

Hvordan skal vi klare å opprettholde mindre og spredte besetninger, som er alfa og omega for trygg mat og matsikkerhet. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt fra 26 purker i 1999 til 86 purker i 2017. Stadige volumøkninger er mantraet for å jage bedre økonomi - mens resultatet blir overproduksjon, prisfall og inntektsfall. Og kan egentlig antallet gris i hver besetning øke særlig mer i landet vårt dersom vi skal klare å unngå et for stort smittepress?

Dessverre har funnene som Mattilsynet har gjort vedrørende dårlige og svært kritikkverdig dyrehold i flere grisebesetninger, særlig i Rogaland, ført til dårligere omdømme ikke bare for svinenæringa, men også for norsk jordbruk generelt. Derfor er det viktig at dyrevelferdsprogrammet blir overholdt!

Jeg spør: når besetningene blir større, har egentlig bonden da tid nok til å stelle bra nok med dyra sine?

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker debatt og politikkutvikling! Hvordan skal vi foreta omfordelinger – hvordan prioritere?

Svinenæringa preges av en situasjon med sterk effektiviseringsvekst og ubalanse i svinemarkedet. Uten verktøy for å kunne balansere produksjon og marked vil det være nærmest umulig å ta ut framforhandlet pris. Det må etableres verktøy som kan regulere produksjonen. Svinekjøttet selges altfor billig!

Det er svært viktig av dyrevelferdsmessige hensyn at avlspurker og konvensjonelle slaktegriser benytter grovfôr. I vår serie «Framtidsbonden» presenterer vi denne uka Gunvor og Anders Østlund (smabrukarlaget.no). De har våtfôringsanlegg med myse, vann og kraftfôr. I tillegg bruker de en del grovfôr til gris. Det er viktig for grisen å få fiber som hjelper til med fordøyelsen. «Godt grovfôr dekker flere behov hos grisen slik som metthetsfølelse, aktivitets og rotemateriale og ekstra næring» sier grisebøndene Østlund.

NBS vil ha sunn gris på norsk fôr!
Enda større bruk av grovfôr i fôrseddelen har den økende andelen av utegangargriser. De får fri tilgang til beite og mulighet til å rote i jorda. Grisen er altetende, og har god appetitt. Den eter gjerne både gras, frukt, nøtter, frø og røtter. I løpet av dagen beveger utegangargrisen seg mye. Derfor vokser de saktere og smakene i kjøttet/fettet modnes mer. Er tida derfor moden for å innføre beitetilskudd for gris eller et utegristilskudd?

Fordi grisen mangler svettekjertler, må den på varme dager kunne boltre seg i gjørme. Kroppen avkjøles av fuktig gjørme som tørker langsomt. I tillegg gir den et beskyttende lag mot sol og insekter. Gode veiledere i dyrevelferd for utegangargris må utvikles!

NBS er klare på at konkurranseforholdet mellom kraftfôr og grovfôr for grovfôretende dyr må endres for å stimulere til høyere grovfôrbruk i fôrrasjonen og utnyttelse av norske arealressurser.

Ved en økning i kraftforprisen oppstår et problem for enmagede dyr som i all hovedsak livnærer seg på kraftfôr. Noen tar til orde for at det bør vurderes om en differensiert prisnedskriving kan være en mulighet. Jeg spør: er det problematisk med en differensiert kraftfôrpris fordi kraftfôr kan nyttes på tvers av husdyrslag?

Kan en generell økning i kraftfôrprisen der enmagede dyr skjermes økonomisk ved en økning i husdyrtilskudd til f.eks. gris være en bedre løsning?

Frakt- og strukturtillegg er viktige virkemidler for å sikre svineproduksjon i alle landsdeler. Stordriftsfordeler i form av puljetillegg og kvantumsrabatter overstiger de tilskuddene som gis for å utjevne dem. Fordelene med å være stor er nå så betydelig at virkemidler må prioriteres og målrettes mot dem som virkelig har struktur- og distriktsulemper. Disse finnes over hele landet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker et løft for svinenæringa, men for å få til det, må det utvikles verktøy for produksjonsregulering!

Merete Furuberg
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uten daglig bemanning slik situasjonen er.

For henvendelser som gjelder medlemskap/medlemsregisteret; ring medlemssekretær Cathrine Engelstad, tlf 904 13 376, e-post medlem@smabrukarlaget.no på dagtid.

Ellers, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

John P Løvstad, tlf 450 25 212, john.petter@smabrukarlaget.no

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Foran jordbruksforhandlingene 2020
(foran-jordbruksforhandlingene-2020.pdf, 848kB)

/share/mime/48/pdf.png Klimakur
(klimakur-medl.avis.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Vilde Haarsaker
(vildehaarsaker-ny-ass-gen-sekr.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Ole Jacob Christensen kronikk
(o-j-christensen-kronikk.pdf, 107kB)

/share/mime/48/pdf.png Medlemsverving
(medlemsverving.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2020 – Foran jordbruksforhandlingene
(studieheftet-2020.pdf, 817kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as