Et paradigmeskifte trengs: Småbruk gir matsikkerhet!

17. april 1996 ble 19 småbrukere i delstaten Mato Grosso i Brasil henrettet av paramilitære styrker. Småbrukerne ble ryddet av veien for å gi plass til transnasjonale selskaper som ønsket å bruke jorda deres til soyaplantasjer, slik at de kunne eksportere soya til dyrefôr. Etter initiativ fra sørgende yrkeskolleger ble 17. april etter dette gjort til Verdens småbrukerdag. For oss i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er det en dag for markeringer og tanker om framtida for vår yrkesgruppe.

Høsten 2015 vedtok FNs generalforsamling med 193 stater, 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Blant disse er å fjerne fattigdom, utrydde sult, sikre helse og utdanning, vann og gode sanitærforhold, stoppe global oppvarming og sikre økologisk mangfold. Vi nærmer oss oppfylling av noen av målene, men hverken nullsult-målet, klimamålet eller naturmangfoldsmålet er vi i nærheten av å nå. FAOs nyeste tallmateriale viser at over 820 millioner mennesker er under sultegrensa og at to milliarder mennesker lever med utrygg mattilgang. Ennå foreligger ikke tall for tida etter korona-utbruddet.
De siste tiåra har en rådende idé hos verdens økonomiske elite vært at småbruksdrift, hører fortida til. De har ment at framtidsrettet matproduksjon skal skje på store enheter og med volumproduksjon av kun ett dyre- eller planteslag. Deretter skal mat fra denne agroindustrien selges til land og områder med best betalingsevne. For agroindustrien er det kostnadseffektivitet som styrer. Derfor utvikles denne type jordbruk der natur- og samfunnsforhold ligger til rette for billigst mulig produksjon: der miljøkravene er svakest, arbeidslønnene lavest og demokratiske regler mangler, slik at det er mulig å drive vekk småbrukerne som opprinnelig drev jorda. Vanligvis er det den mest produktive matjorda som blir tatt i bruk, men på måter som gir langt mindre samlet matproduksjon enn den mangfoldige småbruksdrifta. Til og med i dag skjer denne utvidelsen av monokulturer på bekostning av småbruk i Brasil, men også andre land.
Agroindustrien har gitt oss en rasert og mer sårbar klode. Store mengder fossilt brensel blir brukt til produksjon og transport av mat. Jorddyrking for monokulturell produksjon medfører utarming og tap av karbon fra jorda, omfattende maskinbruk og mye bruk av kunstgjødsel og pestisider. Koronakrisa har gjort de fra før sårbare handelssystemene for mat, enda mer sårbare. Russland og Kasakhstan har signalisert at de vil prioritere korn til egen befolkning framfor eksport, USAs president ønsker å forby eksport av smittevernutstyr, og sjukdomsutbrudd gjør tilgangen på landbruksarbeidere usikker og kan ramme planting, såing og innhøsting i mange land.
Det er viktigere enn noen gang å ta usikkerhet rundt matforsyning og avhengighet av import på alvor. Det vil ramme hardest de som har minst, og det vil ramme alle land med lav sjølforsyning. Blir 2020 et uår i verdens store kornproduksjonsland, går vi svært tunge tider i møte verden over.
Og på samme måte som koronaviruset spres mest effektivt gjennom store og tette grupper av mennesker, er husdyr som står tett i store fabrikkfjøs eller store monokultur-åkre en ønskesituasjon for sjukdomsmikrober. Rammer en sjukdomsmikrobe de store hvete- og soyaplantasjene, kan den spre seg fra plante til plante i ekspresstempo. Mindre åkerlapper og mange planteslag bremser eller hindrer sjukdomsspredning.
Det trengs et paradigmeskifte i verdens matproduksjon. Verden må se i øynene at den effektive, framtidsretta og bærekraftige landbaserte matproduksjonen er den produksjonen som er basert på mange og mindre bruk og på at hvert land nytter alle sine produksjonsressurser på varig vis. FAO, FN sin mat- og landbruksorganisasjon har de siste åra fremma agroøkologi som ei tilnærming til bærekraftige matsystemer også som en driftsform for å kunne oppnå FN sine 17 bærekraftsmål. Agroøkologi er en tverrfaglig, systemorientert tilnærming som tar utgangspunkt i økologi og økologiske prosesser, i tillegg inkluderes miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer i matsystemet. NBS mener dette er en klok og riktig tilnærming for framtidas matproduksjon og matsikkerhet.
Derfor er småbruk og familiebruk den fornuftige modellen. Når arbeidslivet skal bygges opp igjen i mange land etter sammenbruddet korona-krisa har ført til, bør mange av de som blir ledige fra andre yrker, få muligheter til å bli bønder og småbrukere. Norge og verden bør sette seg som mål at småbruksdrift blir økonomisk bærekraftig. Matproduksjon handler om å produsere sunn og nok mat til verdens befolkning, hvert land har ansvar for å sikre sin egen befolkning nok mat.
Kjersti Hoff , leder Norsk Bonde og Småbrukarlag


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå stort sett daglig bemannet.

Dersom det ikke lykkes å komme igjennom til kontoret, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

Vilde Haarsaker, tlf 476 68 984, vilde@smabrukarlaget.no

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet nr 5 - 2020

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Anna Blix kronikk
(anna-blix-kronikk.pdf, 113kB)

/share/mime/48/pdf.png Strategiarbeid
(strategiarbeid.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as