Foto: Leonid Rødsten

Unngå overproduksjon på storfekjøtt!

Uten forbedringer og tiltak er vi på veg inn i overproduksjonssituasjon for storfekjøtt. Det vil næringa tape stort på», advarer leder Merete Furuberg i NBS

Antall ammekuer økte med 13.400 dyr fra 2015 til 2017. Pr. 01.10.2017 var antall ammekuer om lag 92.000. Også Nortura advarer mot en for sterk økning i mordyrtallet framover. Veksten må begrenses til 2.500 dyr pr. år slik at farten fram mot en situasjon med dekning med storfekjøtt i det norske markedet ikke er for stor. Med dagens vekst i mordyrtallet, utviklingen i mjølkeproduksjonen, utviklingen i forbruket av storfekjøtt og forventet import gjennom økte tollfrie EU-kvoter vil en kunne oppleve en reell overproduksjon av storfekjøtt i løpet av 2-3 år. Dette må unngås.

-        «Utfordringen blir å stimulere til en fortsatt vekst, men i kontrollerte former», sier Merete Furuberg

De siste åra har det vært underdekning av storfekjøtt i Norge. Dette har ført til en intensivering av produksjonen. De tunge rasene blir prioritert og de lette rasene taper kampen om det såkalte kvalitetstilskuddet. Ønsket om rask tilvekst, kjøttfylde og vekt fører til at det brukes store mengder kraftfôr. Store, intensive og kraftfôrkrevende besetninger gjør at dyra blir i fjøset i stedet for ute på beite. 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at veksten i norsk storfekjøttproduksjon i størst mulig grad må skje på norske ressurser, altså norske grovfôrarealer og beitearealer.

-        «Økonomien i små enheter med ammekuer må bedres for å utnytte gras- og beiteressurser», oppfordrer Furuberg.

-        «Vi må også begynne å snakke om kjøttkvalitet på en ny måte, og måten vi produserer på må med i diskusjonen. Fôret som dyra spiser og hvordan de lever, må inn i kvalitetsbegrepet», sier Merete Furuberg.

For eksempel fôrer en mindre ammekubonde med grovfôr gjennom vinteren. Kuene går med kalv på utmarksbeite hele sommeren. I oktober selges kalven til en oppdretter som samler mange kalver i et stort fjøs hvor de sprengfôres med fri tilgang på kraftfôr. Målet er at de på kortest mulig tid skal komme opp i vekt og kjøttfylde slik at de oppnår kvalitetstillegg O+ og dermed best mulig pris.

-        «Men er dette kvalitet? Er det ikke i realiteten kun kvantitet?» spør leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

-        «Stort bruk av kraftfôr øker innholdet av omega 6-fettsyrer i kjøttet, som gir negativ helseeffekt.  Det burde heller vært økonomi i å fortsette å fôre kalvene med grovfôr og beite», mener Furuberg.

Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag løfter frem noen konsekvenser og muligheter for norsk mjølk- og storfekjøttproduksjon framover dersom en ikke lykkes med produktutvikling og/eller økt salg:

Melkeproduksjonen står i en krevende situasjon som følge av bortfallet av eksportsubsidier ved utgangen av 2020.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker ingen videre strukturrasjonalisering i melkeproduksjonen i en situasjon der antall melkeprodusenter ble redusert fra 14000 til 8000 i en 11-årsperiode fra 2005 til 2016.

En eventuell reduksjon av produksjonskapasitet må skje ved reduksjon i forholdstallet hos den enkelte produsent – dersom en ikke lykkes med produktutvikling og/eller økt salg.

Det bør gjennom virkemiddelbruken stimuleres til at den økning i ammeku-/kjøttproduksjonen som det er markedsmessig rom for, bør stimuleres i tilknytning til eksisterende melkeproduksjonsbruk som kan komme til å få avkortet sin produksjon via forholdstallet.

Ammeku-/kjøttproduksjonen kan lettere utnytte utmarksbeiteressurser enn melkekua som er «stedbunden» mht daglig å bli melket. Utmarksbeite ble da også noe stimulert ved jordbruksoppgjøret 2017.

I et land med begrensede matjordressurser må drøvtyggere ut på beite og graset skal sørge for det kjøttet vi trenger. Så må matjorda som egner seg til kornproduksjon holde oss med matkorn og kraftfor til svin, høner og kylling.

Kontaktperson:

Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uten daglig bemanning slik situasjonen er.

For henvendelser som gjelder medlemskap/medlemsregisteret; ring medlemssekretær Cathrine Engelstad, tlf 904 13 376, e-post medlem@smabrukarlaget.no på dagtid.

Ellers, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

John P Løvstad, tlf 450 25 212, john.petter@smabrukarlaget.no

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Foran jordbruksforhandlingene 2020
(foran-jordbruksforhandlingene-2020.pdf, 848kB)

/share/mime/48/pdf.png Klimakur
(klimakur-medl.avis.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Vilde Haarsaker
(vildehaarsaker-ny-ass-gen-sekr.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Ole Jacob Christensen kronikk
(o-j-christensen-kronikk.pdf, 107kB)

/share/mime/48/pdf.png Medlemsverving
(medlemsverving.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2020 – Foran jordbruksforhandlingene
(studieheftet-2020.pdf, 817kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as