Ga innspill til regjeringens klimaplan

Kjersti Hoff la vekt på styrket kanaliseringspolitikk og bedre bruk av norske ressurser i innspillsmøte om regjeringens klimaplan.

Regjeringa skal i år legge fram en plan for hvordan Norge skal nå målet om å kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030. Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet inviterte mandag 15. juni til et møte for å få innspill til arbeidet med planen. I tillegg til Norsk Bonde- og Småbrukarlag deltok Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke, Matprat, Gartnerforbundet, CICERO, NIBIO, NMBU, NINA, Framtiden i våre hender, Spire og Natur og Ungdom.

Her kan du lese hele innlegget til Kjersti Hoff:

Vi har 10 år på oss! Jordbruket skal bidra der vi kan.

Klimaplanen med NBS sine tillegg ligger til grunn. Men mange av tiltakene er langsiktige og teller heller ikke i dag i det offisielle klimaregnskapet.

Vi må prioritere og premiere de tiltakene som gir raskest effekt.

For å få til en utvikling som favner de landbrukspolitiske målene, matforsyning, bærekraft, naturressursgrunnlag, klima og helse i sammenheng må vi ha en klok arealpolitikk. Det vil si en politikk som premierer produksjon av matvekster rett til folk, det betyr mer korn, grønnsaker, frukt og bær, det betyr styrket kanaliseringspolitikk og bruk av de beste dyrkingsarealene i hele landet for mat rett til folk.

Vi må ha en storfe- og småfepolitikk som fremmer produksjonsmåter som baserer seg på norske fôrressurser, og dermed bruker inn og utmark, de ekte grasarealene. Da vil vi kunne opprettholde dyrkingsarealene og ta i bruk igjen de arealene som har gått ut av drift spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.

Vi må premiere forbedring av jordhelse med fangvekster, drenering osv.

Tiltakene må være slik at alle bønder kan være med uavhengig av gårdens størrelse og beliggenhet. Teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner må tilpasses strukturen i norsk jordbruk, og ikke omvendt.

Tiltakene bør være attraktivt for alle bønder og kan derfor ikke føre til økte kostnader.

NBS vil ha et landbruk over hele landet som produserer mest mulig av det som spises i landet vårt. For å gjøre dette på en bærekraftig og klimariktig måte på våre naturgitte ressurser trengs det en endring av politikken.

Vi mener et mer finmaska system i stedet for soneinndelinger, slik vi har i dag, vil være et slikt virkemiddel. Det kan da gis tilskudd på teignivå etter driftsforhold, jordkvalitet og klimasone. Det vil gjøre tilskuddene mer målretta og rettferdig. NIBIO har akkurat kommet med kart som viser hvor det er egna for grønnsaksdyrking. Disse kartene viser også de mindre arealene.

Et slikt målretta virkemiddel bør utredes.

Utviklingen i grøntsektoren har ført til færre og større produsenter, og en sentralisering i noen områder. Dette er kjede- og grossiststyrt. Sårbarhet og sjølforsyningsutfordringer i denne produksjonsformen er synligjort i vår. Mangfold i størrelse på gardene og fordeling av produksjonen i landet må bedres for å øke beredskap og forutsigbarhet i produksjonen.

Det må ses på løsninger for å sikre salgsmuligheter i alle deler av landet.

Tollvern må bedres. Staten må ville ha norsk matproduksjon, da må staten prioritere norsk mat i sine innkjøpsavtaler og styrke tollvernet på det vi kan produsere sjøl!

Kostholdsendringer er her. Vi, matprodusenter, ønsker å produsere mest mulig av det vi spiser i Norge. Det betyr at endring i kostholdet må tas fra importert vare. Det vil stemme med klimaavtalen vi var enig om i fjor, som sier at vi ikke skal ha karbonlekkasje.

Men går kjøttforbruket ytterligere ned må en se på produksjonsmåter som styrker vår sjølforsyning på det som spises i landet. Vi må ha en klok kanaliseringspolitikk slik at vi bruker våre arealressurser for å øke sjølforsyningen. I ei framtid med flere folk, vil vi måtte prioritere de beste dyrkingsarealene til matvekster.


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå stort sett daglig bemannet.

Dersom det ikke lykkes å komme igjennom til kontoret, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

Vilde Haarsaker, tlf 476 68 984, vilde@smabrukarlaget.no

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet nr 5 - 2020

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Anna Blix kronikk
(anna-blix-kronikk.pdf, 113kB)

/share/mime/48/pdf.png Strategiarbeid
(strategiarbeid.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as