Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har store forventninger til den nye regjeringens justerte statsbudsjett. Foto: Emilie W. Andersen.

Ingen kostnadskompensasjon i statsbudsjettet

I den avtroppende regjeringens statsbudsjett er det ikke bevilget midler til verken tilleggsforhandlinger eller klimatiltak i jordbruket. Derimot gir økte CO2-avgifter en kostnadsvekst på 74 millioner kroner for jordbruket i 2022.

I vårens jordbruksoppgjør ble det brudd og staten la opp til en gjennomsnittlig inntektsvekst i 2022 på 18 700 kroner per årsverk. Kostnadsveksten i etterkant har vært langt høyere enn prognosert og dermed vil det ikke være mulig å realisere inntektsøkningen som staten la opp til. Derfor innledet jordbruket og staten forhandlinger om kostnadskompensasjon på slutten av sommeren. 17. september utsatte den avtroppende regjeringen forhandlingene. Onsdag 12. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

- At forhandlingene ikke er sluttført, har skapt stor usikkerhet i en næring som er hardt pressa økonomisk. Prisutviklingen på handelsgjødsel, elektrisk kraft og bygningsmaterialer har vært så kraftig at en hel næring står overfor store og nesten uoverkommelige utfordringer i tiden som kommer, sier Kjersti Hoff.

Første oppgave for ny minister
Nå setter hun sin lit til den nye regjeringen, som i løpet av 10 dager skal legge fram et justert statsbudsjett.

- Senterpartiet har lovet at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal tettes i løpet av fire til seks år, mens Arbeiderpartiet har sagt at inntektsgapet skal reduseres kraftig. Det første nødvendige steget for den nye landbruks- og matministeren er å gjenoppta tilleggsforhandlingene og sikre jordbruket full kostnadskompensasjon, sier Hoff.

Hun forventer også at den nye regjeringen vil ta med flere kostnadselementer inn i tilleggsforhandlingene. Jordbruket krevde at tilleggsforhandlingene skulle omfatte gjødsel, bygningsmaterialer, elektrisk kraft og kraftfôr. Staten aksepterte kun å forhandle om de to første innsatsfaktorene.

- Kostnadsveksten på strøm er historisk høy, og det kan også forventes kostnadsvekst på andre innsatsfaktorer. De høye energiprisene innebærer ikke ubetydelige ekstra inntekter for den norske stat – både olje, gass og elektrisk kraft. I tillegg har staten en betydelig eierposisjon i Yara på 36,21 %. Staten nyter altså godt av de høye prisene på disse viktige innsatsfaktorene for norsk jordbruk. Det føles urimelig dersom jordbruket og norske matprodusenter må bære disse økte kostnadene på egen hånd, sier Hoff.

Ytterligere kostnadsvekst
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) la 7. september fram beregninger som viste at kostnadsveksten for gjødsel og bygningsmaterialer var 754 millioner kroner høyere enn tallgrunnlaget som lå til grunn for jordbruksforhandlingene i vår. Dette fordeler seg på følgende kostnadselementer:

  • Handelsgjødsel: 527 mill. kroner i 2022
  • Vedlikeholdskostnader for driftsbygninger: 150 mill. kroner i 2021 og 2022
  • Kapitalslit for driftsbygninger: 77 mill. kroner i 2021 og 2022.

- I etterkant har kostnadene steget ytterligere og total økning for handelsgjødsel er trolig rundt 1 milliard kroner. Det første den nye regjeringen må gjøre er å gi BFJ i oppdrag å gjøre nye estimater på både gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft. Vi forventer full kostnadskompensasjon basert på nye tall fra BFJ, sier Hoff.

Økte CO2-avgifter for jordbruket
I den avtroppende regjeringens statsbudsjett for 2022 er det også lagt inn økning i CO2-avgifter på bensin, diesel og naturgass. Avgiftsfritaket for naturgass og LPG i veksthus avvikles.

- Vårt anslag viser at de økte CO2-avgiftene vil medføre en ytterligere kostnadsvekst på 74 millioner kroner for jordbruket i 2022, sier Kjersti Hoff.

Regjeringa fremhevet i dagens pressekonferanse at økt CO2-avgift kompenseres for gjennom pendlerfradrag, lavere el-avgift og trafikkforsikringsavgift, slik at totale utgifter reduseres, samtidig som folk stimuleres til å velge klimavennlige alternativer.

- Dette er tiltak som stort sett er rettet mot privatpersoner. Vi savner direkte kompensasjonsordninger for jordbruket. Økonomien til norske bønder er så svak at det må budsjettmidler på plass for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å oppfylle klimaavtalen mellom staten og jordbruket, sier Hoff.

Hun peker også på at en vesentlig forskjell mellom jordbruket og andre næringer er at bonden ikke automatisk kan ta ut økte kostnader gjennom økte priser på varene han/hun produserer.

- I de fleste andre næringer vil økt CO2-avgift føre til et økt påslag på prisen til kunden, mens jordbruksavtalesystemet er innrettet for å sikre lave priser til forbruker og næringsmiddelindustri. En byggentreprenør kan lempe høyere drivstoffkostnad direkte over på oppdragsgiver, mens bonden ikke kan ta høyere betalt for kornet siden målprisen som er avtalt i jordbruksoppgjøret setter en makspris, sier Hoff.

Tabellen viser den avtroppende regjeringens forslag til økte CO2-avgifter i den avtroppende regjeringens statsbudsjett for 2022:

 

2021

2022

Økning

Bensin

1,37 kr/liter

1,78 kr/liter

0,41 kr/liter

Mineralolje (diesel og fyringsolje)

1,58 kr/liter

2,05 kr/liter

0,47 kr/liter

Naturgass

1,17 kr/Sm3

1,52 kr/Sm3

0,35 kr/Sm3

Naturgass - veksthus

-

0,30 kr/Sm3

0,30 kr/Sm3

LPG - veksthus

-

0,46 kr/kg

0,46 kr/kg

Les mer om jordbrukets krav i tilleggsforhandlingene her.

Les mer om statsbudsjettet her.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41, 0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970167943

Kontonummer: 8101.05.36928

Vippsnummer: 55 89 91

Utviklet av Imaker as