Fakta om jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret er den årlige forhandlingen mellom staten og to fagorganisasjoner i jordbruket: Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Forhandlingene resulterer i Jordbruksavtalen som fastsetter de økonomiske inntektsmulighetene for bonden det kommende året.


Hvorfor har vi et jordbruksoppgjør?

I Norge har jordbruksnæringa et stort ansvar for at vedtatt landbrukspolitikk blir gjennomført. Jordbruksoppgjøret legger de økonomiske rammene for jordbruket det kommende året. Dette er en sentral del av norsk tradisjon for et tett samarbeid mellom staten og næringa, og er en av hovedpilarene i den norske landbruksmodellen.

Den norske landbruksmodellen består av fire hovedpilarer: jordbruksavtalen, tollvern, markedsbalansering og landbrukssamvirket. Sammen gir disse virkemidlene stabile priser til forbrukerne og stabile rammevilkår for bøndene. Slik er jordbruksavtalen en såkalt "bærebjelke" i norsk landbruk. Forhandlingene gir norske bønder plikter og rettigheter, og legger grunnlaget for mulige inntekter og produksjon.

 

Hva forhandles det om?

Jordbruksoppgjøret fastsetter virkemidlene for å nå Stortingets vedtatte landbrukspolitiske mål. Det forhandles om prisbestemmelser og målprisernivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger, og markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser. Det forhandles ikke om import, toll, lover, forskrifter, skatter og avgifter. Jordbruksavtalen fastsetter mulige inntekter for bonden.

Enkelt forklart er målpris er den prisen bonden reelt sett skal kunne få for varene sine. Tine, Nortura og Norske Felleskjøp har ansvar for at gjennomsnittsprisene holder seg på eller under de fastsatte målprisene i jordbruksavtalen. Verdens handelsorganisasjon (WTO) setter tak for prisstøtte. Målprisene kan derfor ikke gå over Norges forpliktelser gjennom WTO-avtalen.

Tilskuddsordningene bidrar til å nå landbrukspolitiske mål som å øke enkelte produksjoner eller kompensere for ulemper knyttet til drift. Eksempler på slike tilskudd er økonomisk støtte til avløsere ved ferie eller svangerskap, eller økonomisk støtte ved bruk av utmarksbeite. 

 

Slik foregår forhandlingene

Forhandlingene starter hos bondeorganisasjonene. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag blir enige om et felles kravdokument som overleveres staten. Etter omtrent én uke kommer staten med sitt tilbud. Deretter forhandler bondeorganisasjonene og staten. Forhandlingene skal være avsluttet innen 17.mai.

Landbruks- og matdepartementet leder forhandlingene på vegne av staten, mens leder i Norges Bondelag leder forhandlingene på vegne av jordbruket.

Stortinget behandler jordbruksoppgjøret i juni. Dersom en eller begge bondeorganisasjonene blir enige med staten, er det jordbruksavtalen som går til Stortinget for godkjenning. Dersom begge organisasjonene bryter forhandlingene eller ikke blir enige, er det statens tilbud som leveres.

Det endelige dokument behandles i Stortinget i juni, og jordbruksavtalen trer i kraft 1.juli samme år.

 


Utviklet av Imaker as