Jordbruket la fram sitt krav onsdag 27. april. Foto: Nora May Engeseth

Krever 11,5 milliarder kroner

Jordbrukets krav er klart. Bøndene krever 11,567 milliarder kroner til kostnadskompensasjon i 2022 og inntektsvekst i 2023. – Vi har krevd etter behov, og behovet er stort, sier Kjersti Hoff.

Les hele kravet nederst i denne saken.

- Kravet i år er historisk høyt, men det er helt nødvendig. Det er krise i jordbruket. Galopperende kostnader og en vedvarende dårlig lønnsomhet over tid gjør at mange bønder nå er i ferd med å gi opp. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært klare på at vi i år skal kreve etter behov, og det gjør vi nå, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Jordbruket krever 100.000 kr til en start på tetting av inntektsgapet og kronemessig lik utvikling som resten av samfunnet. Dette utgjør 9,160 milliarder kroner. Norges Bank beregner 4,0 % lønnsutvikling for samfunnet i 2023. Jordbruket har lagt dette til grunn, noe som utgjør 25.300 kr per årsverk. Totalt gir dette grunnlag for inntektsvekst i 2023 på 125.300 kr pr. årsverk. I tillegg krever vi 2,4 milliarder til kostnadskompensasjon for 2021-2022. Dette gir en total ramme på 11,567 milliarder kroner.

100.000 til tetting av inntektsgapet

Fjorårets oppgjør skulle redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med 18.700 kr pr. årsverk. Kostnadseksplosjonen på en rekke innsatsfaktorer i jordbruket har spist opp denne reduksjonen, og ifølge Budsjettnemndas beregninger har inntektene gått ned med 40.000 kr pr. årsverk. Inntektsgapet er i dag på 246 000 kr.

- Vi krever 100.000 kr til en start på tetting av inntektsgapet. Vi forventer at gapet tettes i løpet av Stortingsperioden, sier Hoff.

Jordbruket har i sitt krav gitt et særlig løft til ammeku, sau og korn.

- Behovet for et inntektsløft i hele næringa er stort. Svært få tjener penger i dag, og mange går knapt i null. Vi har derfor gitt et løft til hele næringa. Samtidig har vi prioritert høyest de produksjonene med dårligst økonomi: sau, ammeku og korn, sier Hoff.

- For å øke sjølforsyningen er det viktig at vi øker kornproduksjonen i Norge. Vi har satset på kornproduksjon gjennom økte priser og et styrket arealtilskudd. Med geopolitisk uro og konflikt, sterk kostnadsvekst og usikker matvareproduksjon, er dette viktig, sier Hoff.

- Dette er et skjebneoppgjør. Mange bønder er i ferd med å gi opp. Bønder som tidligere hadde noe overskudd i drifta, ser nå på røde tall i regnskapet, fortsetter hun.

Styrker i bunn

Flere av tilskuddsordningene er styrket i bunn.

- For Norsk Bonde- og Småbrukarlag har det alltid vært viktig å styrke særlig de små og mellomstore bruka. Kravet vi i dag har levert til staten gjør dette, i tillegg til å gi et generelt økonomisk løft til alle. Dette er bra, sier Hoff.

- Vi øker også setertilskuddet, tilskuddet til melkekyr av bevaringsverdige raser og styrker arealtilskudd for småskala grønt, fortsetter hun.

Full kostnadskompensasjon for 2022

Kostnadene på en rekke innsatsfaktorer har eksplodert siden Stortinget vedtok jordbruksavtalen for 2022 i juni i fjor. Noe av denne kostnadsveksten er dekket gjennom tilleggsforhandlinger og regjeringas strømstøtte-ordning.

Den totale kostnadsveksten anslås for avtaleåret 2021-2022 til 2,4 milliarder kroner. Dette krever jordbruket kompensasjon for, i tråd med statsrådens lovnader.

- Vi krever en kompensasjonsordning for gjødsel basert på faktura. Øvrig kostnadskompensasjon fordeles mellom produksjonene og utbetales så raskt som mulig, sier Hoff.

Med stor usikkerhet for kostnadsveksten fremover, ber vi Budsjettnemnda om en ny beregning innen 1. oktober i år, for å se om det er grunnlag for tilleggsforhandlinger.

- Vi har store forventninger til regjeringen. Skal vi ha norsk matproduksjon i framtida, må det skje et vesentlig løft nå. Det holder ikke lenger med ord og løfter, nå trenger vi konkrete bevilgninger i kroner og øre. Staten må møte jordbruket på kravet i år, det er helt nødvendig, avslutter Hoff.

Fakta om jordbruksoppgjøret:

  • Årlige forhandlinger mellom staten og to organisasjoner i jordbruket: Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag.
  • Det forhandles om bondens rammevilkår og inntektsmulighet for 2023, gjennom målpriser og tilskudd. I år er også en ekstra kostnadskompensasjon for 2022 inkludert i oppgjøret.
  • Jordbruket leverer sitt krav 27. april. Staten presenterer sitt tilbud 4. mai. Forhandlingene skal være avsluttet 17. mai.
  • Jordbruksoppgjøret behandles deretter i Næringskomiteen, før det vedtas av Stortinget i juni samme år.

/share/mime/48/pdf.png Jordbrukets krav 2022
(jordbrukets-krav-2022.pdf, 2MB)


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Tlf sentralbord: 22 00 59 10
Sentralbordet er bemannet mellom 09.00 og 15.30. 

E-post: medlem@smabrukarlaget.no  post@smabrukarlaget.no

 

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2020-21
(arsmelding-2020-2021-korrekt-lav-opplosning.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2019-20
(arsmelding-2019-2020-siste.pdf, 2MB)

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Utgivelsesplan Bonde og Småbruker 2022
(bs_medieplan_2022.pdf, 145kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker nr.8/21
(bonde-og-smabruker-nr.8-lav-opplosning.pdf, 16MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as