Foto: Nora May Engeseth

Leders tale - landsmøtet 2021

30.-31. oktober arrangeres Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt landsmøte. Her kan du lese leder Kjersti Hoff sin landsmøtetale.

Her kan du følge landsmøtet digitalt.

Gode landsmøte, gode medlemmer og gjester!

Velkommen til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag!

Så godt å stå her og se dere på ordentlig! Endelig kan vi møtes fysisk! Jeg har gleda meg lenge!

I går fikk vi en historieleksjon med «Bondetinget». Takk til Teater Vestland. Hvor få vi er som driver matproduksjon i Norge, fra 160 000 bønder på 70-tallet til i dag med snaut 40 000.

Det har vært en tro om at bare vi blir færre, blir vi sterkere og vil få bedre lønnsomhet. Nei, Norsk- Bonde- og Småbrukarlag har ikke trodd det, vi har kjempa imot et hvert strukturgrep som har redusert antall bønder.

Etter bruddet i jordbruksforhandlingene i vår brukte vi slagordet «Norge trenger flere bønder». Nå er vi så få at det er vanskelig å utføre vårt samfunnsoppdrag. Det var også de landbrukspolitiske talspersonene fra Ap, Sp og SV enige om da Telemark og Vest-Telemark BS arrangerte debatt på Kråkeroestaulen i august. Både Nils Kristen Sandtrøen, Torgeir Knag Fylkesnes og Geir Pollestad var tydelige: Norge trenger flere bønder!

Vi må bli flere for å beholde og utvikle gode lokalsamfunn, for at vi kan holde vedlike og bruke kulturlandskapet vårt og produsere mat på en klima- og miljøriktig måte i hele landet, for å øke sjølforsyninga og beredskapen for oss alle. Det er folk i Norge og ja turister som setter pris på kulturlandskap, dyr på beite, gode ferske grønnsaker, folk i bygdene, kultur og service, snøbrøyting med mer på hytta.

Vårt tema på årets landsmøte er “Norsk jordbruk i 2030”. Hvor er vi da hvis ingenting endres? Som forestillingen i går viste oss så virker politikk. Dermed er det opp til politisk vilje å snu på denne trenden, og det skal vi jammen bidra til å få til.

Folk i arbeid, jord i hevd. Norsk mat i et evighetsperspektiv. Dette er NBS sine slagord, og har stått støtt over tid, i medvind og motvind. Kanskje oppfattet som litt bakstreversk til tider?

Nå er vi i en medvind igjen. Både internasjonalt og nasjonalt.

Internasjonalt - Norge har forplikta seg til å levere både på FNs bærekraftmål og klimamål i 2030. Bærekraft handler om sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Det betyr at rammebetingelsene må sikre lønnsomhet i den produksjonen som er sosialt og miljømessig bærekraftig. Er det ikke det vi i NBS har jobbet for hele tida? Bærekraft i praksis, klok bruk av norsk jord og utmark i hele landet!

Vi er også i medvind her hjemme i Norge. Som Hans Bårdsgård skrev i Nationen i går: «Småbrukarlagets standpunkter har nådd fram: Bøndene må kreve av staten det som er realøkonomisk nødvendig, ikke det som er realpolitisk mulig.»

Tetting av inntektsgap og økt sjølforsyning kommer til å koste. Derfor må vi ha befolkninga med på laget. Jo færre bønder vi blir, jo mindre viktig velgergruppe blir vi, og dermed er det bare viktigere og viktigere å hele tida huske å fortelle hvorfor jordbrukspolitikk ikke først og fremst er for bonden, men for samfunnet. Slik helsepolitikk ikke først og fremst er for sykepleieren. Det er det ikke alle som vet.

Det mener jeg vi i NBS er og har vært gode på over tid. Til å være tydelige på at bedre vilkår for bonden og antall bønder er en forutsetning for befolkningas trygghet gjennom sjølforsyning og beredskap, og gode lokalsamfunn over hele Norge. Vi er også tydelige på at egen matproduksjon er solidaritet i praksis. Vi er medlem i La Via Campesina som gjør en kjempeviktig jobb for bønder og småbrukeres rettigheter over hele verden, en grasrotorganisasjon som jobber for matsuverenitet, solidaritet og  agroøkologi, sjøleiende bønder og landarbeidere.

Det at vi er så tydelige på at vi ikke bare jobber for den enkelte bonde, men også for samfunnet som helhet, det har gitt oss allianser i miljø- og solidaritetsbevegelsen og også i fagbevegelsen. Det kommer ikke av seg selv.

Etter bruddet i jordbruksoppgjøret i vår hadde vi en markering foran Stortinget 16. juni, den dagen Jordbruksavtalen ble behandla. Vi hadde med oss våre gode alliansepartnere som Fagforbundet, Fellesforbundet og flere miljø- og solidaritetsorganisasjoner. Latin Amerika-gruppa og Attac tok initiativ til støttemarsj fra Tøyen og ned til Stortinget. Det var nesten karnevalstemning i toget, og heiarop for den norske bonden fra folk i vinduer og i gata. Ja det var mektig. Så, en flott time utenfor Stortinget med appeller og kulturinnslag. Alle partier kom, med unntak av FrP. Vi overrakte vår felles uttalelse og dette bilde! Vårt felles budskap var inntekt til bonden som andre folk og en retningsendring for bruk av norsk jord og flere bønder i hele landet for å oppfylle samfunnsoppdraget.

Gjennom året har vi hatt flere samarbeid om medieutspill og høringsinnspill, om Brexit og Mercosur, samt Globaliseringskonferansen og Broen til framtiden.

Jeg er også godt fornøyd med felles medieoppslag og opprop sammen med Fagforbundet og Fellesforbundet og AP, foran valget om behov for skikkelig inntektsløft og retningsendring for norsk jordbrukspolitikk.

 

Jordbruksforhandlingene 2021

Forventningene til vårens jordbruksforhandlinger var store. Landsmøtet var tydelig på behov for inntektsløft og opptrappingsplan. Fylkesledermøte fulgte opp og var enda tydelige og budskapet ble gjentatt gjennom vinteren fra flere kanter av landet: Inntekta for bonden må opp: 50 000,- som første trinn for å tette inntektsgapet på nærmere 200 000,- i forhold til sammenlignbare grupper.

Det var uvurderlig for forhandlingsutvalget å ha dette skyvet fra dere i ryggen i forhandlingene med Bondelaget. Vi stod hardt på at 50 000 måtte til som et første steg i en opptrappingsplan. Dessverre, som dere vet, var det ikke mulig å få med seg Bondelaget på det. Vi ble til slutt enige om et felles krav på 30 000 kroner i tetting av inntektsgap. I tillegg krevde vi midler til finansiering av løsdriftskravet over statsbudsjettet og vi ble enige om en forsiktig reversering av Listhaugs frislipp på mjølkekvoter, kvotetak og tak på areal- og husdyrtilskudd. Heller ikke der fikk vi med oss Bondelaget lenger ned enn til 600 tonn i kumjølkkvote.

Staten møtte oss ikke, hverken på inntektskravet eller den svært forsiktige retningsendringa. Og det ble samla brudd fra faglaga. Trykket fra Bondeopprøret var nytt og massivt og det akselererte samtidig som vi var i forhandlinger. Dette var merkbart, særlig for Bondelaget. Vi, NBS brøyt både pga for lite penger og null endring av retning for å styrke de mindre gardsbruka, altså de fleste gardsbruka. 

Sjelden har jordbruksoppgjøret og bondens økonomi vært mer fremme i den offentlige debatten takket være Bondeopprøret.

Jordbruksavtalen ble vedtatt i Stortinget 16. juni, med et mål om inntektsvekst for bonden på 18.700,- i 2022. Allerede kort tid etter så vi at kostnadene økte mer enn forutsatt spesielt på gjødsel. Dermed krevde vi tilleggsforhandlinger 29. juli. Solbergregjeringen utsatte forhandlingene og la ikke inn ei krone i statsbudsjettet. Nå på torsdag, 14 dager etter at ny regjering er satt inn ble vi enige på beløpet vi krevde 8. september, 754 mill som en foreløpig kompensajon for økte gjødselkostnader og bygningsmaterialer. I tillegg til en klar protokoll om at dette og de akselerende strømkostnadene skal følges opp i Jordbruksforhandlingene til våren. Dette er en veldig god start for oss fra vår nye regjering.

 

Ny regjering – Hurdalsplattformen

Det er et håp for penger og retningsendring nå!

 Hurdalsplattformen viser at vi i mye større grad har en felles virkelighetsforståelse av situasjonen for norsk landbruk. Og vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kjenner oss igjen i flere formuleringer og punkter. Det nytter å drive aktivt påvirkningsarbeid gjennom samtaler, skriftlige forslag og allianser.

Det var moro da Arbeiderpartiets tidligere landbrukspolitiske talsperson ringte før vi hadde rukket å begynne på pressemeldinga, og spurte hva synes du?

Det står at regjeringa vil legge fram en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Det er også satt et mål om 50 % sjølforsyning av jordbruksvarer, korrigert for fôrimport.

De sier at de vil : ”sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord”

Og de vil : «Innføre tak på tilskudd i all produksjon.»

De sier også noe om jordbrukets samfunnsoppdrag:  «Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse.» Jeg ville ha fylt inn, som også bidrar til gode, levende lokalmiljøer.

Der seieren virkelig er vår er kvotetaket som regjeringen ønsker å senke til 500 tonn. Jeg brukte timer på å få Lars Petter Bartnes i Bondelaget ned fra 700 tonn i vårens forhandlinger. Det stoppa på 600 tonn, mens vi ville til 450 tonn. Han mente det var riktig med 600 da det passa en robot. Men det kan jo ikke være slik at vi tilpasser bruksstrukturen etter teknologien og ikke etter fôrgrunnlaget? Og at vi glemmer verdien av at vi har naboer og kollegaer i bygdene våre. Norsk landbruk vil aldri være markedsstyrt, vi står sterkest ved å basere oss på egne ressurser, både jord og folk i bygdene våre.

Jeg vil hevde at mange av de gode formuleringene skylder mye og godt arbeid over tid fra NBS.

Med så mye bra tekst, trenger regjeringa hjelp, og det er vår oppgave, og den tar vi på alvor.

Jeg gleder meg til gode innlegg og samtaler disse dagene om hvordan NBS skal vise vei for jamstillingsplan og inntektsøkning.

Vi kan ikke øke på med penger inn i dagens system uten å endre retning og virkemidler. Den oppskriften har vi prøvd før, opptrappingsvedtaket på 70-tallet, som også ble omtalt i forestillingen i går, det akselererte bondekannibalismen og bruksnedlegginga. Den fella går vi ikke i en gang, nå må vi ha retningsendring i en bærekraftig retning med bruk av hele landet. Med inntekt til både mindre gardsbruk og større gardsbruk. Mer regulering må på plass og sterke samvirker og markedsreguleringsverktøy er vårt beste verktøy. Og vi må vise hvordan.

Vi skal hjelpe de å øke sjølforsyninga. Vi i NBS er tydelige, vi skal produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser, men da må også matvarekjedene våre sørge for at vår trygge gode mat kommer for salg og er interessant for norske forbrukere.

Vi må tenke kortsiktig mot vårens forhandlinger, og vi må tenke langsiktig fram mot 2030 og 34. Drøvtyggere på gras og beite, det er både miljø- og klimavennlig og samfunnet ønsker det. Vi vet befolkninga bryr seg om matproduksjon og vi vet de vil stille mere krav.

 

Veien videre gjennom organisasjonsbygging 

Vi er medlemmer i NBS fordi det gir oss større styrke og påvirkningsmuligheter. Men jeg mener vi kan bli enda bedre med bedre organisasjonsbygging.

Vi, vår organisasjon har et stykke å gå her. Hvis vi klarer å løfte oss mer i flokk, ha tydelige felles budskap med lokale variasjoner – fra dere - ja da blir vi sterkere.

Jeg har allerede nevnt hvor verdifullt det var med fylkeslederne som var tydelig ute i media med krav om 50 000 i tetting i inntektsgap i forkant av jordbruksforhandlingene. Men det er mange fler som bidrar i organisasjonen! Når en ser hvor synlige vi er i media, skulle en ikke tro at vi bare er 1/10 så store som Bondelaget! Tusen takk til alle medlemmer som skriver leserinnlegg og stiller opp i media. Det er mer verdifullt enn mange av dere aner! Det er så viktig at trøkket kommer fra dere, fra fjøset og fra jordet, der dere er. Det gir mest inntrykk og styrker vårt budskap, både til politikere, journalister og lesere.

Pandemien har lært oss nye arbeidsmåter, organisasjonsutvalget med Margrethe Figved i spissen har gjort en kjempejobb med webinarer dette året. Det er faglig påfyll, det når mange, vi får stilt spørsmål og vi blir litt klokere sammen. Dette skal vi fortsette med. Det er alltid vanskelig å dra fram noen for da er det andre som er glemt men jeg vil også berømme alle utvalgene våre, flere hadde gode fagseminarer i går som vi vil bygge videre på.

Vi har 3 gjester her i dag som har avslutta sin jobb i NBS siste ¾ år. Det er kanskje historisk at så mange gir seg samtidig, Olaf, John Petter og Leonid. De kara har satt spor og har vært viktige  for Norsk-Bonde og Småbrukarlag i flere 10 år.

Vi har fått gode erstattere inn med Anders, Vilde og Nora, og sekretariatet begynner å forme seg. En av de store ilddåpene er dette arrangementet, landsmøtet, det er sekretariatet som holder i alle trådene disse dagene. Egentlig en imponerende logistikk.

Det er fortsatt potensiale for å bruke våre begrensede ressurser bedre. Vi er få, som skal favne mye og det er andre behov enn tidligere.

I år har vi lagt om kommunikasjonsarbeidet. Da Leonid gikk av med pensjon i mai tok vi Bonde og Småbruker, avisa vår, inn i sekretariatet. Vi ansatte kommunikasjonsansvarlig med ansvar for alle våre kommunikasjonskanaler. Det ble fort synlig utad at Nora var på plass. Hun er kjempedyktig på digitale plattformer og verktøy. Hun løfter oss i alle kommunikasjonskanaler og hun strukturerer oss. Og i løpet av vinteren vil vi ha nye nettsider, det har vært etterlengta av mange!

Anders har løfta oss ut til et breiere lag av folket.

Kommunikasjon- og organisasjonsarbeid er kjerneoppgaver for et sekretariat og krever kontinuitet.

Organisasjonsutvalget har gjennom mange år lagt ned stor innsats, men den siste linken mot sekretariatet og styret har til dels mangla. Det blir neste steg – mer satsing på organisasjonsarbeid i sekretariatet. Slik at vi kan legge enda bedre til rette for aktivitet og god drift i hele organisasjonen – både sentralt og i fylkes- og lokallag.

Bygging av organisasjon, gode sekretariatsfunksjoner som gjør at tillitsvalgte og medlemmer kan bruke tida mest på det de er engasjert i. Enten det er å arrangere slaktekurs eller møte med fylkets politikere. Vi skal ha høyde for både det politiske og sosiale. Da må det organisatoriske ligge i bunn.

“Vi er en liten organisasjon, men jammen er vi de tøffeste” sa jeg etter ett år som leder for dere.  I blant er vi litt for tøffe, spesielt mot hverandre. Skal vi fortsatt være den spydspissen NBS har vært og ønsker å være må vi slutte å krangle med hverandre, vi må løfte blikket, være rause med hverandre og vi må være offensive og nytenkende!

Slik vi har vært, som pådriver for REKO-ringer og markedshager nå, slik vi fikk på plass  verdiskapingsprogrammet for lokalmat rundt år 2000, slik vi på 80/90 tallet var pådrivere for økologisk landbruk, slik vi på 70-tallet var den eneste landbruksorganisasjonen som ville at kvinner skulle ha odelsrett på lik linje med gutta, slik vi på 60- tallet var pådrivere for minstepensjonsordning, på 50 tallet hvor vi jobba for innlagt vann til småbrukerkonene og på 30- tallet da vi jobba for billigere kraftfôr!

Norsk landbruk hadde ikke vært det samme uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Dermed kan vi slå fast, Norge trenger et sterkt Bonde- og Småbrukarlag!

 

Jeg ønsker oss alle et godt framtidsretta landsmøte med stor takhøyde, respekt, gode innspill og diskusjoner!


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Tlf sentralbord: 22 00 59 10

E-post:
medlem@smabrukarlaget.no  post@smabrukarlaget.no

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2020-21
(arsmelding-2020-2021-korrekt-lav-opplosning.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2019-20
(arsmelding-2019-2020-siste.pdf, 2MB)

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2021
(bs_medieplan_2021.pdf, 304kB)

/share/mime/48/pdf.png Utgivelsesplan Bonde og Småbruker 2022
(bs_medieplan_2022.pdf, 145kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker nr.8/21
(bonde-og-smabruker-nr.8-lav-opplosning.pdf, 16MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as