Matvarehandel og folkelig engasjement

Innbyggerne i Norge blir stadig fortalt at vi har stor makt som forbrukere, og at vi kan utøve den makten hver gang vi bruker lommeboken. Vi får også ansvaret for alt fra økt kjøttforbruk til massivt matsvinn.

Det er “forbruker” som krever rette agurker og stort utvalg fersk brød i butikken. Det er “forbruker” som ikke vil spise sau slik at den hopes opp på fryselagrene. Det er “forbrukers” ensidige fokus på pris som gjør det vanskelig å selge bærekraftig og norsk mat. Men stemmer det?

 

Kjedemakt

I Norge står dagligvarekjedene for brorparten av matvarehandelen, hvor NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 kontrollerer nesten 97 prosent av markedet. De siste årene har dagligvarekjedene også gjennomført en storstilt vertikal integrering, og kontrollerer stadig mer av verdikjeden fra jord til bord.

 

Ensidig prisfokus

Kjedene har kanskje ulik stil og utseende, men forretningsmodellen er den samme: Å selge mest mulig til lavest mulige priser. De kunne konkurrert på bærekraft, på lokale råvarer, eller kvalitet. I stedet kjøres det i hovedsak massive PR-kampanjer for å fortelle oss at pris er det viktigste aspektet ved maten vår. Kjøtt selges med tap for å lokke oss inn i butikken, mens prisen økes på de andre matvarene. Kampen om plassen i butikkhyllene er hard. Prispresset gjør at gode råvarer byttes ut med smaksforsterkere og billige erstatninger, mens bøndene presses til å ofre dyrevelferd og tyne jorda si, mens kystfiskere og fiskevær presses til å legge ned. Alt for å øke produksjonsvolum og effektivitet. Det er ikke rart at mange forbrukere kjenner på avmakt, de fleste valgene er tatt lenge før du trer inn i butikken. Selv om stadig flere av oss vil spise mer bærekraftig, kan vi ikke forvente at alle har tid og ressurser til å sette seg inn opphavet til maten som selges.

 

Matmerking

Har kua gått på utmarksbeite, eller stått på bås og spist brasiliansk soya? Har grønnsakene blitt produsert i land hvor bønder og forbruker utsettes for stor helserisiko gjennom overdreven bruk av sprøytemidler? Har torsken reist tur-retur Kina for å bli filetert og pakket før den havnet i frysedisken? Har mandlene og avokadoen blitt produsert bærekraftig, eller bidratt til tørke og naturødeleggelser i California eller Sør-Amerika?

Engasjerte samfunnsborgere kan gi tydelige signaler, så lenge vi handler samlet, organisert og målrettet. Derfor kan og bør vi gjøre mer enn å stemme med lommeboken. Sammen må vi kreve politiske føringer som sikrer bærekraft og etikk gjennom tilstrekkelige krav på åpenhet og tilsyn, forbud mot villedende markedsføring og salg av mat med tap. Vi må kreve at mer av fortjenesten sitter igjen hos produsentene, og ikke hos dagligvarebaroner. Og så lenge all maten ikke er produsert bærekraftig og forsvarlig må vi få muligheten til å ta gode og informerte valg om for eksempel innhold, produksjonsmåter, sted, miljøavtrykk og reiserute, slik vi kan med priser i dag.

 

Beredskap og matsikkerhet

Tildelingen av Nobels fredspris 2020 til Verdens matvareprogram understreker den helt sentrale rollen mat og matpolitikk har for verdenssamfunnet og verdensfreden. Selvforsyning er et viktig virkemiddel for bedret beredskap og matsikkerhet i en mer uforutsigbar samtid. Det er risikabelt å belage matforsyningen på råvareimport når naturhendelser og brått endrede politiske og økonomiske vilkår kan bryte forsyningslinjene. På lengre sikt vil også landene vi importerer råvarer fra få behov for maten til egen befolkning, i takt med et økende matvarebehov.

Da koronapandemien brøt ut la noen av landene vi importerer mest korn fra, Kasakhstan, Russland og Ukraina, alt fra begrensninger til full stans for eksport av mat. All den tid for eksempel Kina kjøper opp massive landbruksområder utenfor eget rike for å fø egen befolkning, er det ikke gitt at våre eksportører vil forbarme seg over oss den dagen knappheten melder seg. På samme tid vil det være behov for å øke matproduksjonen i tiden som kommer, og verdens matsystem er mer enn noen gang avhengig av kunnskap og tilpasningsdyktighet.

 

Dagens fiskeri- og jordbrukspolitikk er langt fra Stortingets vedtatte mål norsk matproduksjon. Produksjonsvolum og effektivitet trumfer samfunnsansvaret næringa har, som har store konsekvenser for lokalsamfunn, matproduksjon og naturmangfold. Høsten 2020 lanserte derfor NBS sammen med en rekke andre organisasjoner gjennom initiativet Ta havet tilbake og jorda i bruk Matmelding: for en ny, bedre og bærekraftig matpolitikk. Matmeldinga presenterer en rekke løsninger på dagens feilslåtte politikk.   

Matmeldinga kan leses og lastes ned gratis her.


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Tlf sentralbord: 22 00 59 10

E-post:
medlem@smabrukarlaget.no  post@smabrukarlaget.no

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2021
(studieheftet-2021.pdf, 647kB)

/share/mime/48/pdf.png Håndbok for Reko-ringen
(handbok-for-reko-ringen.pdf, 661kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2019-20
(arsmelding-2019-2020-siste.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Strategidokument til landsmøtet
(strategidokument-til-landsmotet.pdf, 110kB)

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2021
(bonde-og-smabruker-utgivelsesplan-2021.pdf, 756kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Forside
(bogsnr421_forside.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Leder
(bogsnr421_leder.pdf, 109kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_AP nærmere NBS
(bogsnr421_ap-narmere-nbs-frp-svarer.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Bonden, småbrukeren og landarbeidere sin kamp
(bogsnr421_bonden-smabrukeren-og-landarbeidere-sin-kamp.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Faglaga vil styrke norsk jordbruk
(bogsnr421_faglaga-vil-styrke-norsk-jordbrukpdf.pdf, 318kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Knapt halvparten fra staten
(bogsnr421_knapt-halvparten-fra-staten.pdf, 546kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.4 2021_Grisen vinner
(bogsnr421_griden-vinner.pdf, 2MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as