Foto: Pexels

NBS undersøker ulvens genetikk: - Krevende arbeid

I to år har Norsk Bonde- og Småbrukarlag fått analysert prøver fra ulv i Norge. Målet er å bidra til en åpen debatt om hva vi skal gjøre med ulveindivider der genetikken ikke kan forklares med naturlig migrasjon.

av Regina Brajkovic, NBS sitt rovviltutvalg

Telemark Bonde- og Småbrukarlag tok initiativ til kartleggingen av den norske ulvebestandens genetikk etter at Stortinget i 2016 bestilte en uavhengig gransking av ulvebestandens genetikk og opphav i Norge. Oppdraget fra Stortinget ble gitt til NTNU Vitenskapsmuseet. NBS ønsket å bidra til dette arbeidet og startet derfor sitt eget prosjekt med samme formål. I dag ligger dette prosjektet under rovviltutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Flere hundre prøver analysert

Siden prosjektets oppstart er det sendt nærmere 200 norske og 9 finske prøver til analyse ved det private, rettsmedisinske instituttet ForGen i Hamburg. Prøvematerialet stammer fra egen innsamling og lisensjakta, samt prøver utlevert etter vedtak fra Miljødirektoratet.

Hittil i år er det sendt inn 56 prøver til analyse, i tillegg til 18 verifiserte prøver fra staten hvor det enda ikke foreligger resultat.

 

Møkkprøver lite nøyaktige

Prøvematerialet NBS sender inn til analyse av ulvebestanden i Norge stammer fra blod etter lisensjakta, samt møkkprøver. Møkk inneholder fordøyelsesenzymer som bryter ned DNA-materialet og gir derfor unøyaktige resultater sammenlignet med blodprøver. Særlig i tilfeller hvor det er nært slektskap og/eller innavl vil det være vanskelig å skille dyr fra hverandre. I tilfeller hvor det er snakk om eneggede tvillinger er det umulig å skille disse genetisk. For å skille sterkt innavlede dyr trenger man derfor gode prøver. De er jo genetisk veldig like! Blodprøver er derfor å foretrekke for å sikre en nøyaktig analyse av ulvens DNA. Uten innavl holder møkkprøver i massevis.

 

Kynna og Aurskog

Vinteren 2020 ble det vedtatt uttak på revirene Aurskog og Kynna. NBS sitt DNA-prosjekt mottok blodprøver tatt på bakken fra begge foreldrene i Kynna-reviret og flere av valpene. Det ble i tillegg analysert prøver fra fem dyr fra Aurskog: alfa-paret og en valp, samt Svarthus-paret som dukket opp i et annet område enn tidligere. 

Blodprøvene viser høy forekomst av innavl og nært slektskap. Av de fem ulvene som ble skutt i Aurskog viste det seg at to av dyra var et nyetablert par. Jakta ble stoppet umiddelbart, på tross av store protester. Genetisk var alle fem dyr svært like.

 

Krevende arbeid

Å analysere ulvens genetikk er krevende arbeid. Vi har en liten genpool på ulv i Norge og høy forekomst av innavl og nær slektskap, slik også prøvene fra Kynna og Aurskog viser. I tillegg virker det som at Rovdata bruker et referansemateriale som mangler en rekke hunderaser for å være fullstendig.

Det skjer også at ulver plasseres genetisk i et annet revir enn det lokalbefolkningen mener er riktig. Det er ikke så rart at det kan oppstå uenighet om opphavsrevir ut fra det som er skrevet ovenfor: Rovdata har påtatt seg en (nesten) umulig oppgave.

I tillegg er det er ikke mulig å analysere prøver som inneholder DNA fra to hundedyr: enten to ulver, to hunder eller en av hver. En slik prøve vil ikke vise 50% av dyr x og 50% av dyr y. Istedenfor vil prøven inneholde to morslinjer og fire sett gener. Dette er ikke analyserbart og resultatet vil framkomme som «mixed sample».

 

Baltisk opprinnelse

Det er mye som tyder på at det er de baltiske landene som er den norske ulvestammens hoved-opprinnelse. Dette er også i tråd med ulve-DNA-prosjektets funn så langt. Man omtaler ulvebestanden konsekvent som finsk-russisk av opphav. Vi kan ikke se det er slektskap mellom ulvene i Sør-Skandinavia og finsk ulv. Noen få ulver tester russisk, men de fleste får et stempel fra Latvia-Litauen. Vi ser også av og til at Øst-Europa dukker opp som mulig opprinnelse.

Vi avventer resultatene fra Stortingets bestilling der NTNU Vitenskapsmuseet går genetikken til den «norske» ulven etter i sømmene. Bestillingen fra Stortinget går ut på helgenomsekvensering, en svært ressurskrevende metode som kartlegger hele genomet til ulvene. Det blir vel å sammenligne med at en plukker fra hverandre en hel bil for å finne ut hvilket merke det er. Helgenomsekvensering gir dessuten enorme databaser som det er krevende å søke i.

Det kommer neppe mange nye svar, med mindre NTNU Vitenskapsmuseet har innhentet et godt og variert referansemateriale der også dyr fra opprinnelsesområde er med. I så fall kan det hende de vil avdekke noe mer om opphavet til ulven i Norge. Resultatene er ventet i slutten av dette året.

 

Stor forekomst av hund i genmateriale fra ulv

Resultatene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt ulve-DNA-prosjekt viser stor forekomst av hund i genmateriale fra ulv. – Det går gjerne uoppdaget, sier Regina Brajkovic i rovviltutvalget. 

Stor forekomst av hund i genmateriale fra ulv - les hele saken


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Tlf sentralbord: 22 00 59 10

E-post:
medlem@smabrukarlaget.no  post@smabrukarlaget.no

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2020-21
(arsmelding-2020-2021-korrekt-lav-opplosning.pdf, 3MB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2019-20
(arsmelding-2019-2020-siste.pdf, 2MB)

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2021
(bs_medieplan_2021.pdf, 304kB)

/share/mime/48/pdf.png Utgivelsesplan Bonde og Småbruker 2022
(bs_medieplan_2022.pdf, 145kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker nr.8/21
(bonde-og-smabruker-nr.8-lav-opplosning.pdf, 16MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as