Pressemelding - Klimakur 2030

Klimakur 2030 er offensiv i forhold til den store utfordringen vi står midt oppe i, nemlig klimaendringer som vi erfarer hver dag. Det er viktig for både oss sjøl og framtidige generasjoner at verden klarer å redusere klimagassutslippene og også binde mer CO2.

Vi, bønder som har ansvar for matproduksjon, bruk av jorda vår, såing og høsting, har over flere år sett at de klimatiske endringene har blitt mer og mer krevende. De gamle værtegnene stemmer ikke, det er lite forutsigbarhet, tidsvinduene både for jordarbeiding og høsting har blitt kortere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, som eneste næringsaktører skrev under en klimaavtale med Staten i juni 2019. Der ble vi enige om en målsetting om å kutte minst 5 mill. tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. I denne avtalen blir jordbruket godskrevet effekten av klimatiltak som kan tilskrives jordbruksaktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren unntatt skog, i det offisielle klimagassregnskapet. Dette gjøres ved et såkalt skyggeregnskap.

- Slik jeg leser Klimakur2030 er ikke jordbrukets utslippsreduksjon innen transport (vår traktorbruk), oppvarming av bygg og arealsektoren (LULUCF) tatt inn og forutsatt kreditert jordbruket, slik det er lagt opp til i vår klimaavtale. Det er overraskende og må korrigeres etter intensjonene i klimaavtalen sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

I Klimakur 2030 er det, som i jordbrukets klimaavtale med staten, lagt vekt på de fire hovedmål for jordbrukspolitikken; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Ved Stortingets behandling av St. Meld. 11 (2016-2017), slo man fast at matproduksjon er jordbrukets hovedoppgave. Næringskomiteen understreket blant annet at "arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk jordbruk må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ligger fast."

- Jordbrukets oppgave i Norge er å produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser. Det vil si at jordbruket hele tiden må balansere produksjonen etter prognoser om forventa forbruk. Hvis tiltaket om redusert kjøttforbruk blir gjennomført, vil det bety en drastisk endring for norsk storfekjøttproduksjon og for norsk landbruk. De siste 10 årene har det vært en offensiv virkemiddelbruk for nettopp å øke storfekjøttproduksjonen i Norge, dette må da reverseres, sier Hoff.
- Ved en eventuell endring av kostholdet som foreslås i Klimakur 2030 pga. klimatiltak må vi først og fremst slutte å importere storfekjøtt. I dag importerer vi 9.000 tonn storfekjøtt. Dette er karbon- og areallekkasje, sier Hoff videre.
- Vi må ha en klok arealpolitikk slik at vi produserer matvekster som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær der det er mulig. På disse arealene må vi tilstrebe vekstskifte, utnytte fangvekster til produksjon av N og holde fokus på god jordstruktur. Det vil gi økt karbonbinding i jorda som resultat, sier Hoff

Klimakur 2030 vektlegger en aktiv omlegging av jordbruket til produksjon av mer matvekster direkte til menneskemat. Dette krever en omstilling og plan og en sikkerhet for et tollvern som øker etterspørsel etter norsk mat, sier Hoff.

Med det foreslåtte alternativet i Klimakur2030 konkluderes det med at 5.000 årsverk i jordbruket blir overflødig og at 1 mill. daa jordbruksareal går ut av drift. Dette er dramatiske tall som vil endre bruk av landskap og bosetting og også vårt potensiale til å bli mer sjølforsynt.

Det er bra at Klimakur2030 ser de klima- og miljømessige fordelene med den norske mjølkeku, kombikua, som produserer både mjølk og kjøtt. Det er ingen grunn til at mjølkekua skal ete så mye importert fôrråvare som den gjør i dag. Vi må vri mjølk- og kjøttproduksjon over på norsk fôr. Det vil bety mer søkelys på godt grovfôr, mer bruk av beite i inn- og utmark og mer bruk av de naturgitte ressursene vi har i landet vårt. Vi kan, f.eks. ved å gå over til kastrater ha mulighet til å bruke inn – og utmarksbeiter enda bedre. Her er det potensialer til karbonbinding, men det må det forskes mer på. Ved en slik endring av mjølk og kjøttproduksjonen trenger vi alt grasareal og flere bønder.

- Det vil være klimavennlig, det gir bedre sjølforsyning og det er bærekraftig, avslutter Hoff.

For mer info:
Kjersti Hoff 97120960
Olaf Godli 97546142


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå stort sett daglig bemannet.

Dersom det ikke lykkes å komme igjennom til kontoret, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

Vilde Haarsaker, tlf 476 68 984, vilde@smabrukarlaget.no

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet nr 5 - 2020

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Anna Blix kronikk
(anna-blix-kronikk.pdf, 113kB)

/share/mime/48/pdf.png Strategiarbeid
(strategiarbeid.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as