ROVVILTINFORMASJON

Sauene er sluppet på beite. Samtidig kommer meldingene om de første funnene av både skadd sau og kadaver. Nedenfor følger en artikkelen fra 2014 som gir deg nyttig informasjon om hva du skal gjøre når du mistenker at rovdyr er på ferde i beiteområdet.  Dersom du ønsker kontakt  med personer i Norsk Bonde- og Småbrukarlag knyttet til rovviltspørsmål kan du ringe:

Ole Petter Berget , Oppland:452 51 529

Marius Andresen, Akershus:  970 84 134

Kaj Teppen, Hedmark :   472 56 594

Terje Nystadbakk, Nordland: 481 50 078

Ola Krokan, Sør-Trøndelag: 974 01 459

Av: FKT-prosjektet v/Øivind Løken(2014)

Miljøforvaltningen varslet allerede tidlig i vinter at en kunne forvente en betydelig mengde innvandrende ungulver fra Sverige utover våren og sommeren. Erfaringene fra de siste beitesesongene viser at det er svært uforutsigbart hvor disse ulvene dukker opp. Det betyr at nye områder og nye beitebrukere som så langt har vært forskånet for rovdyrangrep i særlig grad fort kan havne midt opp i det. Selv om også de andre rovviltartene kan vandre langt tilsier både bestandsutvikling og antall individer på vandring at ulven vil bli det største problemet for slike "nye" områder. Handlingsmåten ved kadaverfunn er uansett den samme uavhengig av hvilken av rovdyrartene som er skadegjører.

Rutiner ved kadaverfunn
Ved funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade, skal husdyreier umiddelbart melde fra til en av Statens naturoppsyns (SNO) rovviltkontakter. Dette gjelder uavhengig av kadaverets tilstand. Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig, kan den nærmeste i en annen region eller kommune kontaktes eller melding gis direkte til regionalt ansvarlig i SNO. Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. SNO v/rovviltkontakt undersøker skader på husdyr i felten og dokumenterer dette grundig med foto og føring av et registreringsskjema for kadaver. Etter denne undersøkelsen vil rovviltkontakten kunne gi en foreløpig konklusjon. Endelig konklusjon blir satt i etterkant når regionalt rovviltansvarlig har vurdert dokumentasjonen fra feltundersøkelsen. I de fleste tilfellene vil konklusjonen forbli den samme. En slik totrinnsmodell gir en ekstra kvalitetssikring av arbeidet. Husdyreier vil få brev med endelig konklusjon tilsendt i etterkant. Alle kadaver som er dokumentert eller antatt drept av fredet rovvilt vil også bli tilgjengelig i den åpne versjonen av Rovbasen (www.rovbase.no) straks de er godkjent av regionalt rovviltansvarlig.

Praktiske tips ved funn av kadaver
• La kadaveret ligge mest mulig urørt
• Dekk kadaveret til (ikke plast) for å verne mot åtseletere
• Noter kartreferanse eller merk på kart og ta gjerne bilder – også nærbilder. En GPS er selvsagt gull verdt. Det er verdt å merke seg at de aller fleste smarttelefonene har en GPS og det kan være lurt å lære seg å bruke denne
• Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, for eksempel med en hvit plastpose, merkebånd eller liknende og vær innstilt på å påvise funnstedet
• Meld snarest fra til SNOs rovviltkontakt
• Undersøk om det er ytterligere tap/skader i området.

Tidsfrister
Det er ikke satt noen generell tidsfrist for hvor raskt SNO skal rykke ut etter melding om kadaverfunn. Leder på rovviltseksjonen hos SNO, Lars Bendik Austmo opplyser at målet selvsagt er at dette skal skje så raskt som mulig, men uansett innen påfølgende døgn etter at melding er gitt. Det kan også være tilfeller hvor man velger å ikke undersøke kadaveret. I slike tilfeller skal dette avtales i dialog med dyreeier.  På svært varme sommerdager eller når åtseletere allerede har funnet kadaveret kan halvannet døgn bety forskjellen på om det er mulig eller umulig å dokumentere skadegjører. Å være rovviltkontakt er ingen fulltidsstilling og mange har andre jobber ved siden av. En kan derfor ikke forvente at de kan komme på minuttet hver gang. Når en vet at det vil ta litt tid før SNO kommer er det ekstra viktig at man følger de praktiske tipsene i boksen over. Kontaktinfo til rovviltkontakter i ditt område og til regionalt rovviltansvarlig bør man finne fram og lagre på telefonen. Slik sparer man unødig tid når man i en opphetet situasjon trenger å få kontakt med SNO raskt. Flere av Fylkesmennene utgir egne informasjonshefter foran beitesesongen med blant annet kontaktinfo til rovviltkontaktene og SNO. Du finner også dette på www.naturoppsyn.no. Her ligger i tillegg ulike instrukser og skjema som SNO bruker i arbeidet, blant annet kadaverskjemaet.

Kadaverhundekvipasjer.
I noen tilfeller ved akutt skade kan det være behov for en grundigere undersøkelse av området for å finne flere kadaver og avklare tapsomfanget. I slike tilfeller er det mulig å søke Fylkesmannen om akuttmidler til søk etter kadaver ved hjelp av kadaverhund. Alle hunder vil kunne være et godt hjelpemiddel for å finne igjen kadaver, men foreningen Norske Kadaverhunder har utarbeidet et eget system for opplæring og godkjenning av egne kadaverhundekvipasjer. Oversikt over godkjente ekvipasjer finner du på deres hjemmeside; www.norskekadaverhunder.no

Prosedyre ved skadefellingssøknader – hvem gjør hva?
Dyreeier, beitelag eller kommune kan søke om skadefellingstillatelse. Søknaden skal etter 1. juni stiles til Fylkesmannen. Siden tidsaspektet er svært viktig med tanke på et mulig fellingsforsøk kan det søkes muntlig per telefon. Det må imidlertid også sendes en skriftlig søknad. På helg er det tilstrekkelig at denne ettersendes på første virkedag. Det er ønskelig med så mange opplysninger som mulig om skadesituasjonen ved søknad om skadefellingstillatelse.

Det er veldig varierende hvor mye informasjon søknadene inneholder. Det viktigste er selvsagt at man faktisk søker og at man får med den aller mest nødvendige informasjonen. Man kan spare seg for mye stress ved å lage maler for skadefellingssøknader og søknader om midler til akutte forebyggende tiltak før dyra slippes på beite. Når skadesituasjonen oppstår trenger man da bare å fylle inn dato, skadested og -omfang i malen. Adressen søknaden skal sendes til og til evt. instanser som skal ha kopi har man også funnet fram på forhånd, slik at man i en stresset skadesituasjon slipper å bruke tid og krefter på unødvendig papirarbeid.

En søknad bør inneholde:
• Hvem søker (enkeltpersoner, beitelag, kommune etc.) og for hvilket område (beitelag, kommune/-er)
• Informasjon om kadaverfunn: Ant. kadaver totalt, ant. undersøkt av SNO, savnede sau/lam
• I hvilket tidsrom har skaden skjedd
• Antall dyreeiere som er berørt og antall dyr som går på beite i det aktuelle området
• Om det er gjennomført eller mulig å gjennomføre forebyggende tiltak i beiteområdet.

Skadefelling
I de aller fleste tilfellene er det kommunen som får tildelt fellingstillatelsen og oppdraget blir gitt til et kommunalt eller interkommunalt oppnevnt fellingslag. Fylkesmannen setter i fellingsvedtaket en økonomisk ramme for fellingsforsøket som kommunen og fellingslaget må holde seg innenfor. Godtgjørelsen til fellingspersonell er inntil 1400 kroner per jeger per dag. Beitebruker/beitelag bør ha tett kontakt med laget eller fellingsleder, både for å varsle raskt om eventuelle ferske kadaverfunn, rovviltobservasjoner eller uro blant dyra og for et evt. samarbeid hvor beitebrukerne kan bistå som drivere eller liknende. Kommunen og fellingsleder har ansvaret for fellingsforsøket og vurderer til en hver tid sine ressurser og evt. behov for bistand utenfra. SNO kan kontaktes for bistand ved fellingsforsøk dersom man mener det er hensiktsmessig.

 


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Kontoret  til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uten daglig bemanning slik situasjonen er.

For henvendelser som gjelder medlemskap/medlemsregisteret; ring medlemssekretær Cathrine Engelstad, tlf 904 13 376, e-post medlem@smabrukarlaget.no på dagtid.

Ellers, kontakt: 

Kjersti Hoff, tlf 971 20 960, kjersti@smabrukarlaget.no

Olaf Godli, tlf 975 46 142, olaf@smabrukarlaget.no

John P Løvstad, tlf 450 25 212, john.petter@smabrukarlaget.no

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Koronasmitte
(folg-faglige-rad-om-koronasmitte.pdf, 143kB)

/share/mime/48/pdf.png Jordbruksforhandlingene på vent
(jordbruksforhandlingene-pa-vent.pdf, 481kB)

/share/mime/48/pdf.png Styrk kornbonden!
(styrk-kornbonden.pdf, 96kB)

/share/mime/48/pdf.png Fraktkostnader rundballer
(fraktkostnader-rundballer.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Landbrukets klimaplan
(landbrukets-klimaplan.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Foran jordbruksforhandlingene 2020
(foran-jordbruksforhandlingene-2020.pdf, 848kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2020
(bs-plan-2020.pdf, 402kB)

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2020 – Foran jordbruksforhandlingene
(studieheftet-2020.pdf, 817kB)

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2020
(moteplan-for-2020.pdf, 103kB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vipps nummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as