Oppland Bonde- og Småbrukarlag

Innspill jordbruksforhandlingene 2021

Styret i OBS nedsatte høsten 2020 ei arbeidsgruppe bestående av Ole Petter Berget, Kjell Erik Brandstadmoen, AU (Astrid Olstad, Vidar Hagen, Elin M Ulsaker) og med Terje Holen som sekretær. Gruppas mandat var å utarbeide en uttalelse til arbeidet med jordbruksforhandlingene 2021. Uttalelsen har altså vært i gjennom en bred organisasjonsmessig behandling, der medlemmene i OBS har vært delaktige.

Innspill jordbruksforhandlingene 2021.


Styret i OBS nedsatte høsten 2020 ei arbeidsgruppe bestående av Ole Petter Berget, Kjell Erik Brandstadmoen, AU (Astrid Olstad, Vidar Hagen, Elin M Ulsaker) og med Terje Holen som sekretær. Gruppas mandat var å utarbeide en uttalelse til arbeidet med jordbruksforhandlingene 2021. Arbeidet ble presentert for lokallagslederne på et Teamsmøte 16.02.21. Innholdet fikk stor tilslutning og også noen korrigeringer/oppfordringer om tilføyelser. Disse er tatt inn i uttalelsen, og dokumentet ble vedtatt i styremøte 22.02.21.


Uttalelsen har altså vært i gjennom en bred organisasjonsmessig behandling, der medlemmene i OBS har vært delaktige. Vi forventer at våre representanter i styret i NBS, Kjell Erik Brandstadmoen og Kristoffer Fodnes, legger synspunktene til grunn i sitt videre arbeid med primærdokumentet som utarbeides til Jordbruksforhandlingene 2021.


Konklusjon:

  • Lønnsomheta må styrkes. Dette er det eneste grunnlaget for fortsatt jordbruk over hele landet. Inntektsutjevning mellom jordbruket og sammenligningsgruppene.
  • Styrke velferdsordningene i jordbruket.
  • Øke sjølforsyninga av matvarer som kan produseres på norske ressurser. Matsikkerhet.
  • Redusere bruken av soya og andre importerte fòrråvarer.
  • Større norskandel i fòrandelen til husdyrproduksjonen. Både mjølk og kjøtt.
  • Vektlegge produksjonsmåter og mattrygghet. Bruk av beite. Seterdrift.
  • Mere allsidighet og mindre monokultur.
  • Budsjettmidlene skal brukes til å utjevne inntektsmuligheter og forskjeller i mulighetene for en sikker matproduksjon. Ikke til premiering av volum. I tillegg må budsjettmidlene stimulere mattrygghet og helsemessig god kvalitet på produktene.
  • Se for øvrig omtale av produksjoner, og forslag til konkrete tiltak.

Lønnsomhet.
Oppland Bonde og Småbrukarlag, (OBS), er helt klare på, at for å opprettholde fortsatt drift og produksjon på både sentral- og distriktjordbruk, må lønnsomheten sikres. Gjennom jordbruksforhandlingene vil vi gå inn for tiltak som sikrer bruk av areal, ivaretar produksjonen og at det satses på lokale ressurser. Tiltakene må sikre økt lønnsomhet uten at det stimulerer til økt produksjon og mere arbeid. Markedsprisen bør økes slik at minimum kostnadsøkning dekkes.

OBS mener at produksjon, basert på norske ressurser, tilpasset den enkelte gards lokale ressurser, må danne grunnlaget for matproduksjonen. Dersom lønnsomheten er for lav, vil vi stimulere til fortsatt bruksnedlegging, strukturendringer, sentralisering, areal ut av drift og økt import av både mat- og fòr-råvarer. En omlegging av produksjonsmåter, og en betydelig økning i norsk-andelen av særlig protein i fòret, er slik vi ser det, bare mulig ved økt lønnsomhet i jordbruket generelt, men for små og mellomstore bruk spesielt. En økning i lønnsomheten, uten krav om økt produksjon, må forankres i bruken av budsjettmidlene

Tiltakene må sikre økt lønnsomhet uten at det stimulerer til økt produksjon og mere arbeid. Strukturtilskuddet i mjølkeproduksjonen som ble innført i 2018, etter initiativ fra Norsk Bonde og Småbrukarlag, er et godt eksempel på direkte økt lønnsomhet for små og mellomstore mjølkeprodusenter. Vi vil også prioritere tiltak som sikrer bruk av marginale arealer både i husdyr- men særlig korn og annen planteproduksjon.

Dette er et eksempel på tiltak som styrker lønnsomheten for mange mjølkeprodusenter rundt om i landet, og særlig distriktene. Det er viktig at slike tiltak ikke vatnes ut med hensyn til strukturen. Vi mener dette avsnittet i hovedsak svarer på spørsmålet i studieheftet side 14. Målet om å opprettholde jordbruk og matproduksjon over hele landet krever styrking av lønnsomheten omgående. Dette krever at det tenkes på strakstiltak, samtidig som det startes en dreining i bruk av budsjettmidlene.

Inntektsutjevning:
Avstanden mellom inntektene i jordbruket og sammenligningsgruppene må reduseres kraftig. Dette må da vises i konkrete kronebeløp, og ikke med bruk av prosentregning.

Importvern:
Importvernet (tollbeskyttelse av norskproduserte jordbruksvarer), har et handlingsrom i vekslingen mellom krone-, og prosentsats for tollbeskyttelse av norske jordbruksprodukter. Denne vekslinga gir muligheter for til enhver tid å gi den sterkeste beskyttelsen mot import som truer lønnsomheten i norsk jordbruks og matproduksjon. Dette er forhold som styres i stor grad politisk, men det er viktig at jordbruket sjøl presser på for at handlingsrommet i importvernet utnyttes langt bedre enn i dag. Dette gir muligheter for både økt lønnsomhet i næringa, og økt sjølforsyning.

Arealer og ressurser:
Det later til å være en brei enighet om at vi skal ha et sterkt jordbruk over hele landet, og da gjelder dette også i høg grad Innlandet.

Innlandet har alt fra de beste arealene og områdene for planteproduksjon på flatbygdene, kombinasjonsjordbruket i distriktene, og fjellandbruket med seterdrift og utstrakt beitebruk. OBS legger stor vekt på ressursutnytting og det er derfor viktig at alle matproduserende arealer utnyttes maksimalt, uten at det blir rovdrift og utarming av jorda. Teigbasert arealtilskudd vil være en garantist for at areal ikke går ut av drift. Hovedmålet med et teigbasert arealtilskudd må være at arealet fortsatt brukes til matproduksjon. Dette vil først og fremst gjelde korn og planteproduksjon som går direkte til menneskemat. Marginale grasarealer brukes delvis som beiter, og dette fører til at disse arealene er produktive lengre enn f eks kornarealer. Teigbasert arealtilskudd bør fange opp driftsulemper med bruk av dyrkede arealer i fjellet, slik at disse arealene fortsatt holdes i hevd.

Produksjonsmåter og kvalitet må vektlegges sterkere i framtidig bruk av de matproduserende arealressursene. Videre må dette tas mer hensyn til i priser og lønnsomhet.

God matkvalitet er avhengig av mange faktorer. Grunnlaget er produksjonsressursene rein jord, reint vatn og rein luft. I tillegg spiller produksjonsmåten og bruken av innsatsfaktorer en vesentlig rolle. Norsk Bonde og Småbrukarlag har et godt og framtidsrettet slagord for produksjon av mat. «Folk i arbeid-Jord i hevd». Med dette setter vi fokus på dyrking av jord, bruk av arbeidskraft, og produksjonsmåter for en trygg mat av høg kvalitet. God jordkvalitet sammen med oversiktlige enheter, trygger kvaliteten. Mattrygghet betyr at maten skal være trygg å spise, både med tanke på ernæring og helse. I en prissammenheng vektlegges dette lite. I tillegg er hovedbudskapet fra
stortingsmeldinger og statens styring av jordbruksavtalens virkemidler et klart signal om at det er volum og billig mat – lavest mulig pris som gjelder.

Klima/ Miljø.
Fortidens landbruk- framtidas løsninger.
Driftsformen i jordbruket har i hele etterkrigstida gått stadig mer fra allsidig jordbruk til monokulturer. Samtidig har det utviklet seg en spesialisering, som har gjort at både allsidig produksjon, og begrepet familiejordbruket, er svekket i det totale landbruksbildet. Ensidig planteproduksjon, uten husdyr, fører til flere uheldige konsekvenser. For å opprettholde en tilnærmet sunn næringsbalanse i jordsmonnet, må det stadig brukes mere kunstgjødsel. Ensidig korn-potet og grønnsakproduksjon over lengre tid, fører også til økt smittepress når det gjelder sjukdommer. Økt bruk av sprøytemidler for å bekjempe eller forebygge sjukdommer gir svekket mattrygghet. Store åpenåkerarealer gir erosjon og avrenning til vassdrag. Forurensning av vassdrag er uheldig og kan til slutt få påvirkning på vannkvalitet for både drikkevann og vann brukt i matproduksjon.

I husdyrproduksjonen har vi sentralisering og sterke strukturendringer som fører til at spredearealer for husdyrgjødsel blir mangelvare. I tillegg vil store konsentrasjoner av husdyr også føre til økt smittepress for sjukdommer. Dette gir økt medisinbruk til bekjempelse av sjukdomsutbrudd. Spredt husdyrhold med små besetninger er en beredskap mot smittespredning. Besetninger med flere hundre storfe eller mer, trenger store arealer både til fòr og spredearealer. Overskudd av husdyrgjødsel på jorda vil være en miljømessig utfordring ved avrenning. Klima og miljømessig belastning med lange avstander fra fjøs til areal, som gir et økt transportbehov.

Monokultur enten med planter eller husdyr må ansees som miljømessig utfordrende. En omlegging til et landbruk med kombinasjon av flere produksjoner på samme bruk, krever sterke omveltninger i dagens landbrukspolitikk. Det er utarbeidet kartverk (NIBIO), som er et godt hjelpemiddel for framtidig produksjonspotensial for både korn og grasdyrking. Dette kan benyttes på bruksnivå. På denne måten vil en kartlegging av brukets ressurser gi grunnlag for allsidig produksjon, som i sin tur gir bedre klima og miljø.

Økt sjølforsyning:
Sjølforsyningsgraden i Norge er lav. Det brukes flere metoder for å angi nasjonal sjølforsyning av mat. OBS legger i begrepet sjølforsyning at det betyr høgest mulig produksjon av mat som kan produseres på norske ressurser. Skal vi styrke sjølforsyninga totalt, må det stimuleres til at alt areal vi har i Innlandet brukes til matproduksjon. Import av mat vi sjøl kan produsere, samt fòrråvarer, kan ikke regnes inn i sjølforsyningen. Matsikkerhet er en høgest mulig matproduksjon på norske ressurser, og beredskapslager for mat- og såkorn, og andre lagersterke varer er en betydelig del av matsikkerheten. Her vil det være aktuelt å få på plass en målsetting om endret bruk av budsjettvirkemidlene. Langsiktig målsetting er avgjørende. Bruk av areal må prioriteres. Produksjon på norske ressurser.

Konkrete tiltak:
OBS er tilbakeholdende med direkte prisøkninger for mange produksjoner. Prisøkning vil favorisere volum framfor bruk av areal. Det er derfor viktig at bruken av budsjettmidlene styrker bruken av tilgjengelige og fornybare ressurser. I første rekke gras og beite. Produksjon av mørke kjøttslag må i
større grad enn i dag baseres på gras og beite. Vi tenker her først og fremst på produksjon av storfekjøtt. Kastrater, ammeku av alle raser, og ammegeit. Sauen er fortsatt å regne for et stabilt beitedyr, men det er også her viktig å vektlegge tiltak som premierer beite og redusert bruk av kraftfor. Også mjølkekua må legge om matseddelen betydelig. Bruken av kraftfòr må reduseres. Dette fører til lavere ytelse og flere kyr, som er positivt for dyrevelferden og en kombinert mjølk- kjøttproduksjon.

Mjølk:

# Alle tilskuddsordninger i mjølkeproduksjonen må ha sterk struktur og tak.
# Helt overordnet at kvotetaket for kumjølk senkes til 450 tonn. Dette er også i henhold til landbrukspolitisk plattform.
# Driftstilskuddet forsterkes
# Strukturtilskuddet økes for de første 20 kyrne, og gis en sterkere nedtrapping etter 40 mjølkekyr.
# Tilskuddsordningene må premiere beiting på både inn- og utmarksbeiter.
# Styrke beitetilskuddene generelt og utmarksbeitetilskudd spesielt.
# Mjølkeprisen kan økes litt, men dette vil premiere volum.
# Distriktstilskuddet økes i de marginale sonene, men samtidig må en også her ha fokus på volum.
# Produksjon av mjølk på bevaringsverdige norske kuraser, med høg utnyttelse av beiteressurser, prioriteres.

Andre tiltak i mjølkeproduksjonen:

# Fortsatt tilskudd og rimelige investeringsmidler til ombygging og modernisering av båsfjøs, med tanke på løsdrift.

# Påvirke veiledningstjenesten til sterkere individuell rådgiving og praktisk gjennomførbare løsninger på det enkelte bruk. Utgangspunkt i brukets samlede ressurser.

Sau og geit:


Kvalitetstilskuddet har svært få krav til kvalitet på slaktet. Kun klasse O+ eller bedre. Med hensyn til å sikre at trygge produksjonsmåter, kvalitet og dyrevelferd ivaretas best mulig, bør det stilles strengere krav til utbetaling av kvalitetstilskuddet for lam. Vi foreslår:


# Alle dyr som skal ha rett til kvalitetstilskudd, må ha beitet minst 8 uker i utmark.
# Helsekortopplysninger om besetningen bør vektlegges, med hensyn til medikamentbruk.

Andre tiltak i småfèproduksjonen:

# Driftstilskudd, etter modell fra mjølke- og ammekuproduksjonen, og med innslagspunkt 20 vfs. Dette vil være et svært godt strukturtiltak.
# Strukturtiltak i husdyrtilskuddet
# Styrking av beitetilskuddene, med særlig vekt på utmarksbeitetilskuddet for småfe.
# Arbeide for at betaling generelt avspeiler produksjonsmåten.
# Prisløypa må endres slik at hovedtyngden av lammene oppnår bedre pris. Nedtak av avregningsprisen kan ikke starte før i uke 43. Lam tilføres i hovedsak i september/ oktober og prisreguleringen må derfor ha en annen utforming enn for råvarer med jevn tilførsel gjennom året. I tillegg må mulighetene for å hente maksimal produksjon fra utmarksbeite ved sanking av sau/lam inn mot 1.oktober ivaretas. Endelig peker vi på at de endringene vi foreslår vil redusere bruken av kraftfòr.


Storfekjøtt:

Med et stadig synkende antall mjølkekyr, har behovet for en intensiv produksjon av storfekjøtt presset seg fram. Intensivforing av okser med høgt forbruk av kraftfòr, ammeku av kjøttfulle tunge kuraser, som kombineres med beitebruk, og etter hvert en mer ekstensiv produksjon på kastrater og gamle lokale kuraser. Vi mener det er viktig å stimulere til en kombinert produksjon av mjølk og storfekjøtt. Skal en slik endring la seg gjennomføre, må en gjennom virkemiddelbruken stimulere sterkt kombinasjonskua. Redusert mjølkeytelse betyr flere kyr, (mordyr), og flere kalver inn i kjøttproduksjonen. Vi får tilbake ei ku som produserer både mjølk og kjøtt. Ei ku som vil bli lønnsom i forhold til ei ammeku på 800 kg, som produserer en kalv i året. Innslag av beite og norskavlet kraftfòr kan økes betydelig. Kjøttproduksjon på kastrater er en produksjonsekstensiv måte for å produsere storfekjøtt. Samtidig er dette en produksjon basert på gras og beite, og minimal bruk av kraftfòr.


# Styrke utmarksbeitetilskuddet.
# Styrke beitetilskuddet.
# Kvalitetstilskuddet må premiere beiting.
# Husdyrtilskudd kastrater. Nytt. Årlig sats per dyr 1-40 dyr kr 3500 per dyr.
# Arealtilskudd på teignivå. Fanger opp driftsvansker.
# Sterkere struktur husdyrtilskudd.

Korn:

Kornproduksjonen har over tid gått sterkt tilbake. Årsakene ligger i landbrukspolitikken. En del husdyrproduksjon har overtatt kornarealene. Marginale arealer med lang transportavstand, er blitt for kostnadskrevende å bruke. Felleskjøpet Agri har i lang tid pekt på nedgangen som svært bekymringsfull. Korn vil aldri bli en produksjon som presser markedet. Økt kornproduksjon i Norge, både av mat- og fòrkorn, vil styrke sjølforsyningen og matberedskapen for befolkningen.

Økning i kornprisen vil ha direkte påvirkning på kraftfòrprisen, og kan derfor bare i en viss utstrekning brukes som faktor i å øke lønnsomheta i produksjonen. Vi mener likevel at en økning i pris må brukes uten at kraftfòrprisen skrives ned.

For å få i gang igjen eller øke produksjonen på marginale kornarealer, vil arealtilskudd på teignivå være et godt tiltak. Med dagens digitale kartverk er dette mulig. Vi advarer sterkt mot en generell
økning i arealtilskuddet for korn, da vi får stadig større og færre driftsomfang, og arealtilskuddet vil virke volumdrivende.
# Moderat prisøkning uten at kraftfòrprisen nedskrives.
# Prisøkning på matkorn.
# Arealtilskudd på teignivå innføres.
# Lagringstilskudd for korn som lagres på gården
# Differensiering, trapping og tak på A/K tilskuddet.

Poteter, grønt, frukt og bær.

Dette er produksjoner som er sårbare i forhold til klima og værforhold. En del av disse produktene omsettes som «ferskvare», og er også sårbare i forhold til markedet. De fleste produksjoner i denne kategorien tåler prisøkning, da markedet er sesongbetont. For å sikre økonomien, og stimulere til bruk av små og marginale arealer, er en aktiv bruk av A/K tilskuddene et godt virkemiddel. Arealtilskuddet i hele grønt-produksjonen må ha en streng strukturprofil, og premiere små og marginale arealer. For å stimulere til et økt forbruk av poteter og grønnsaker, bør en styrke opplysningskontoret.

Når det gjelder A/K tilskudd for frukt og bær, har vi stort sett en arealstruktur som tåler en noe friere bruk av tilskuddsmidlene.
# Øke prisene på de fleste produkter.
# Midler til økt markedsføring. Sesongvarer.
# Økt A/K tilskudd med sterk trapping og tak.
# Investeringsvirkemidler til lager og kjølerom.

Bruk av arealer:

# Teigbasert arealtilskudd som fører til at marginale arealer fortsatt brukes til matproduksjon.
# Struktur og arealgrenser.
# Styrking av arealtilskudd overflatedyrket jord og innmarksbeitetilskudd gjør det interessant å produsere mat på denne type arealer.


Klima og miljø:

# Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til produksjon av biogass bør ikke økes. Husdyrgjødsel bør prioriteres som gjødsel og jordforbedringsmiddel og tiltak som stimulere dette må prioriteres.
# Klimarådgiving på bruksnivå er viktig. Viktig at disse midlene brukes slik at rådgivingen reduserer transport og «dekk og diesel»-jordbruket. Må ikke svekke matproduksjon på norske ressurser og økt sjølforsyning.
# Stimulere kunnskapsoppbygging.

Økt sjølforsyning:

# Stimulere til at matproduserende arealer fortsatt blir brukt.
# Styrke alle typer planteproduksjon.
# Premiere produksjonsmåter som bidrar til mattrygghet og reduserer klimautfordringene.

Beite og seterdrift:

Innlandet er av de største beitefylkene i landet. Vi fortsatt en god del setring i Nord-Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres.

Bruken av utmarksbeite er svært viktig for å produsere mjølk og mørkt kjøtt med størst mulig innslag av gras og beite i forseddelen til dyrene. Vi har tidligere i dette dokumentet pekt på sammenhenger mellom produksjonsmåter og matkvalitet. Dette må vektlegges betydelig sterkere i bruken av budsjettmidlene i jordbruksavtalen. Kvalitet er ikke på noen måte synonymt med volum og utbulende lår på slakteskrotten.

Seterdrifta kombineres mange steder i landet med en del tiltak som supplerer den totale inntekta på setra. Åpen seter i forskjellige variasjoner, produksjon av smør, ost og andre produkter, salg av seterkost m m. Dette skaper hygge for publikum. Samtidig gjør det tilbakeføring av kunnskap om en driftsform som i dag er svært sårbar, mulig.

Beitebruk med storfe, hest og småfe, er viktig for matproduksjonen, men også for det biologiske mangfoldet og et åpent kulturlandskap.
# Styrke alle ordninger som fremmer aktiv seterdrift med mjølkeproduksjon på ku og geit.
# Styrke utmarksbeitetilskuddet. Krav om antall uker på utmarksbeite.
# Premiere produksjonsmåter av trygg mat (kvalitet).
# Frakttilskudd på fòr som produseres på setervoller og dyrkingsfelter.

Velferdsordninger:

Lønnsnivået for avløsere i jordbruket er generelt lavt og dette fører til at det er redusert tilgang på kvalifiserte søkere til slike yrker.

Refusjonsordningen for avløsning må styrkes, slik at avløser-lønningene kan økes. Dette vil gi jordbruket bedre muligheter til å konkurrere om kvalifisert arbeidskraft.

Alle bruk med dyrehold, uansett lønnsomhet, må få tilgang til avløsning ved sykdom hos bruker.

Et annet forhold som er viktig, er muligheten for landbruksvikar ved sjukdom og ulykker som medfører arbeidsudyktighet over tid. I utgangspunktet må jordbruksinntekt dokumenteres fra den som rammes av sjukdom eller ulykke, for å kunne nytte ordningen. I dagens jordbrukssamfunn er det svært alminnelig at den ene parten i et parforhold har arbeid og inntekter utenom bruket. Sjøl om denne parten har sine rettigheter gjennom sitt arbeidsforhold, deltar ofte vedkommende også i drift og arbeid på bruket. Som et resultat av dette, øker ikke sjelden arbeidsbelastninga i gårdsdrifta
samtidig med at et pleiebehov oppstår i familien. Regelverket åpner ikke for å nytte landbruksvikar, med mindre den som er sjuk har inntekter direkte fra gårdsdrifta. Vi er av den oppfatning at reglene her burde vært endret, slik at bruk av landbruksvikar blir mulig for å avhjelpe situasjonen som er oppstått på bruket.

Investeringsvirkemidler:

For å ivareta investeringsbehov på alle typer gardsbruk, er det viktig at det gis tilgang til rimelige investeringsmidler. I dag er det omtrent ikke gardsbruk i drift, som ikke har lønnsinntekter i tillegg. Den samlede inntekta på bruket må danne grunnlag for tildeling av investeringsvirkemidler. I ei tid der vi står foran overgang fra bås-drift til løsdrift i mjølkeproduksjonen, er det viktig at det avsettes og tildeles midler til ombygging og moderat utbygging av fjøs for mjølkeku, uten at det er krav om økt produsert volum. Vi ser det som svært viktig og nødvendig for å opprettholde små og mellomstore bruk over hele landet, at det er sikker tilgang på investeringsmidler for mindre bruk. I tillegg må det bli tilgang på investeringsmidler for bygging av mellomlager for husdyrgjødsel i fjellområder med mye dyrkede grasarealer.

NBS`s studiehefte:

Arbeidsgruppa startet sitt arbeid høsten 2020, og hensikten er å så tydelig som mulig formidle synspunkter og krav til jordbruksforhandlingene 2021, fra våre medlemmer. Dette notatet vil derfor ikke være et konkret svar på alle spørsmål i studieheftet. En mener likevel vi har vært innom de fleste problemstillingene som reises.

Vi kommenterer her de overordnede målsettingene på side 13 i heftet:

Punktet «Bedre økonomien i jordbruket» må ha høgeste prioritet. Økt lønnsomhet er helt avgjørende for å opprettholde et landbruk over hele landet. Uten økt lønnsomhet vil mange av de andre målsettingene ikke kunne realiseres.

Deretter må bærekraftige produksjonsmåter og økt sjølforsyning prioriteres.

NBS bør prioritere tiltak som styrker lønnsomheta i produksjonen av sau/lam høgest ved jordbruksforhandlingene 2021. Deretter tiltak som styrker kombinasjonskua og senket avdrått. Korn potet, frukt, bær og grønsaker styrkes. Dette vil på sikt være med å få grasbaserte produksjoner tilbake til grasområdene.

OBS prioriterer slik:

# Økt lønnsomhet i jordbruket, med særlig vekt på små og mellomstore bruk. Produksjon av sau/lam prioriteres foran andre dyreslag. Driftstilskudd i flere produksjoner. Innføre struktur på bruken av budsjettmidlene. Teigbasert arealtilskudd.
# Bærekraftig og trygg matproduksjon på norske ressurser.
# Beredskap og økt sjølforsyning.

Forhold som ikke berøres direkte av jordbruksavtalen:

Fjellbygdene, der mye av slått og beiting foregår til fjells, må for framtida få en generell dispensasjon for å kunne kjøre ut husdyrgjødsel selv om det ikke blir beitet eller slått seinere på høsten. Husdyrgjødsla er en viktig ressurs som må benyttes best mulig, både som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Miljøgevinster/ ulemper må veies opp mot hverandre, i forhold til at vi mener røkterns rolle har større betydning for dyrevelferden. I mange distrikter er transportmuligheter avgjørende. På våren er mange fjellveger ikke åpne for tungstransport når husdyrgjødsla skal ut, og dette understreker behovet for transport på høsten  og etter at vekstsesongen er avsluttet. En annen løsning enn å spre husdyrgjødsla på høsten er mellomlagring i tanker i fjellet. Dette kan løses, men det betyr investeringer og ekstra kostnadsmessig belastning for det enkelte bruk. En løsning med mellomlagring av husdyrgjødsel er miljømessig bedre enn spredning på høsten.

Vi presiserer også at spredning av husdyrgjødsel etter vekstsesongen vil være akseptabelt i forhold til avrenning på en god del arealer. Det er viktig at dette forholdet vurderes i forhold til en dispensasjon.

Løsdriftskravet:
Kravet om løsdrift i mjølkeproduksjonen kan, i like stor grad som et tiltak for bedret dyrevelferd, sees som et strukturtiltak. Realitetene forteller oss at mange små mjølkeprodusenter ikke vil klare å gjennomføre nødvendige investeringer for å få lagt om til løsdrift. Det er også disse små mjølkebruka som kan ivareta fortsatt seterdrift og mjølkeproduksjon på utmarksbeite. Ressurser det bare er små og mellomstore bruk som kan nyttiggjøre seg.

(Unntatt fra kravet er noen besetninger i økologisk produksjon og bevaringsverdige storferaser.)

Dokumentasjon for økt dyrevelferd i løsdrift etterlyses. Et så inngripende tiltak, må være faktabasert, ikke tuftes på antakelser og menneskeliggjøring av dyrs behov. Antall dyr i besetningen er avgjørende for oversikt og kontroll. Vi mener røkterens rolle har større betydning for dyrevelferden enn båsdrift kontra løsdrift.
Vi mener NBS må bli en sterkere motkraft i møte med denne utviklinga.

Dokumentasjon for økt dyrevelferd i løsdrift etterlyses. Et så inngripende tiltak, må være faktabasert, ikke tuftes på antakelser og menneskeliggjøring av dyrs behov. Antall dyr i besetningen er avgjørende for oversikt og kontroll. Vi mener røkterens rolle har større betydning for dyrevelferden enn båsdrift kontra løsdrift.

Vi mener NBS må bli en sterkere motkraft i møte med denne utviklinga.

 

 


Velg ditt fylkeslag

Kontakt med sekretariat

Tlf sentralbord: 22 00 59 10

E-post:
medlem@smabrukarlaget.no  post@smabrukarlaget.no

/share/mime/48/pdf.png Studieheftet 2021
(studieheftet-2021.pdf, 647kB)

/share/mime/48/pdf.png Håndbok for Reko-ringen
(handbok-for-reko-ringen.pdf, 661kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding 2019-20
(arsmelding-2019-2020-siste.pdf, 2MB)

/share/mime/48/pdf.png Strategidokument til landsmøtet
(strategidokument-til-landsmotet.pdf, 110kB)

Artikler fra siste utgave av medlemsbladet

Bonde og Småbruker logo

/share/mime/48/pdf.png Bonde og Småbruker utgivelsesplan 2021
(bonde-og-smabruker-utgivelsesplan-2021.pdf, 756kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.3 2021_Forside
(bogsnr321s1.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.3 2021_Leder, kronikk
(bogsnr321s2.pdf, 114kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.3 2021_Salmonella i norsk dagligvarehandel
(bogsnr321s3.pdf, 1MB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.3 2021_Tre av fire bruk borte på 50 år
(bogsnr321s4.pdf, 297kB)

/share/mime/48/pdf.png Bonde og småbruker, nr.3 2021_- Endelig satt på plass
(bogsnr321s8.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41, 0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970167943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Vippsnummer: 55 89 91

    Utviklet av Imaker as