Kvelden før hadde Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, bedt om en avklaring rundt forståelsen av normeringsfaktoren – nærmere bestemt om den skulle forstås som et kronemessig beløp eller en prosentsats. Dette kom som en reaksjon på statens skisse til innledende avtaletekst.
– Slike tekster er viktige. De ligger til grunn for senere år, sier Solberg om betydningen av teksten.
Det er ikke første gang Bonde- og Småbrukarlaget har bedt om en avklaring på dette spørsmålet – altså hvorvidt inntekten skal normeres med 20 prosent eller med det kronemessige beløpet som ble brukt som normering i 2024.
– Vi har signalisert i media, via brev til departementet og i innledende faser med Bondelaget og staten at denne avklaringa er viktig for oss.
I Stortingsvedtaket som ligger til grunn for jordbruksforhandlingene, står det at tallgrunnlaget som ble benyttet i 2024 skal legge føringene fremover. Det var i 2024 at normering ble tatt i bruk.
– Hvis vi skal normeres med 20 prosent for all tid, eller til et nytt vedtak om tallgrunnlaget gjøres, vil inntektsgapet alltid bli større, understreker Solberg.
– Derfor er det viktig å avklare om vi skal normeres med det faste kronebeløpet fra 2024 eller 20 prosent.
Ubesvarte spørsmål om normering
I juni 2024 sendte daværende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anton Langeland, et brev til departementet med spørsmål om normeringen skal fortsette etter at opptrappingen er gjennomført. Brevet kom som et resultat av at daværende landbruksminister, Geir Pollestad, mente normering kun var et premiss for opptrappingen, og at bonden etter 2027 skal ha kronemessig lik utvikling som alle andre. Til Nationen sa Pollestad som Landbruksminister følgende om normeringa:
– Det ikke en diskusjon egentlig. Småbrukarlaget har gjort en beregning ut fra at normeringen skal fortsette inn i evigheten. Jeg mener det står klart i stortingsmeldingen at inntektsopptrappingen som skal skje fram til 2027, den skal skje på følgende vilkår, hvor normeringsfaktoren er en av dem, sa Pollestad og la til:
– Målet vårt er jamstille jordbruket økonomisk med andre grupper, og det er hele tiden vår forutsetningen at når vi er i mål med det, så skal inntekten gå videre på nivå med andre. Lik kronemessig utvikling som andre, sa han videre til Nationen.
Brevet som Bonde- og Småbrukarlaget sendte til departementet i ettertid av Pollestad sine uttalelser i Nationen, ble aldri besvart.
Da den nye landbruksministeren, Nils Kristen Sandtrøen, fikk samme spørsmål, var svaret noe mer ullent. Spørsmålet ble stilt i en spørretime i Stortinget, men svaret inneholdt ingen avklaringer på selve spørsmålet:
“Kan statsråden redegjøre for hvorvidt normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for jordbruket gjelder etter 2027 i form av et krone- eller prosentpåslag?”
Normeringsavklaringen fikk staten til å velge Norges Bondelag
Det var behovet for denne avklaringen som skapte avstand mellom de to faglagene. I dagsprotokollen til Bonde- og Småbrukarlaget fra den avgjørende forhandlingsnatta står det:
“Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vist betydelig forhandlingsvilje. Etter “Hovedavtalen for jordbruket”, § 1-4 om uenighet mellom organisasjonene, konstaterer Norsk Bonde- og Småbrukarlag at avstanden mellom faglagene kan være så stor at det er behov for megling, grunnet et ønske om et svar på spørsmålet knyttet til avklaring om normeringsfaktoren. Norsk Bonde- og Småbrukarlag opplever at man er forhandlingsdyktig, men har et behov for en avklaring i dette viktige spørsmålet.”
Statens forhandlingsleder, Viil Søyland, mente at avklaringen om normeringsspørsmålet lå utenfor forhandlingene og valgte derfor å gå videre med kun Norges Bondelag til stede i forhandlingsrommet.
Uten forutsigbarhet trues avtalesystemet
I Hovedavtalen for jordbruket § 1-1 står det formålet med avtaleverket er å regulere tiltak som fremmer fastlagte mål for jordbruket, og som ikke allerede er bestemt ved lov, forskrift eller stortingsvedtak.
Videre står det i hovedavtalens §1‑2 at tiltak som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift, skal fastlegges i jordbruksavtaler. Solberg understreker at han ikke ba om å bestemme hva Stortingets vedtak er eller skal være:
– Vi ba om å vite hva som allerede gjelder, og hva som ikke er avklart, forklarer Solberg.
Solberg mener videre at slike avklaringer er viktig for jordbruksavtales legitimitet på sikt:
– Når deler av grunnlaget for tallgrunnlaget holdes åpent og uavklart, er det ikke lenger mulig å snakke om forutsigbarhet for bonden. Og uten forutsigbarhet trues hele avtaleinstituttet.
Han understreker at prosessen var konstruktiv, men at organisasjonen ikke kunne stille seg bak protokollen og grunnlaget for årets jordbruksoppgjør uten denne avklaringen.
– Vi synes ikke det er ansvarlig på vegne av medlemmene og norsk matproduksjon å skrive under på noe vi ikke vet innholdet av, avslutter Solberg.
– Neste år har vi kanskje et nytt Storting, og i praksis er vi jamstilt før tiden. Det betyr at denne avklaringen måtte komme i år – ikke neste år eller i 2027.
– Vi vil ikke bli lurt
Solberg er opptatt av ærlighet og redelighet fra statens side.
– Dette var ikke noe vi prøvde å forhandle på. Vi ønsket kun en avklaring på om vi skal normeres med 20 prosent for alltid. Det må de kunne si i klartekst. Vi vil ikke bli lurt.
Ifølge Solberg var det ingen annen utvei enn å forlate forhandlingene:
– Dette med normeringen er avgjørende for hele næringa. Dersom vi ikke kan kreve svar på noe så grunnleggende uten å forlate bordet, da har vi få alternativer.