Bakgrunnen for forslaget er strukturutviklinga i jordbruket. Jordlova utgjør et helhetlig rammeverk for forvaltning av jordressursene, og skal bidra til at jordbruksarealene bevares, holdes i aktiv drift og forvaltes slik at produksjonsevnen opprettholdes over tid.
- Norge har bare rundt tre prosent dyrka mark. Vi har mistet enorme arealer som tidligere produserte mat. Nå er verdenssituasjonen vesentlig endret, og vi er nødt til å jobbe annerledes om skal vi nå målet om 50 prosent sjølforsyning, sier Solberg.
Dagens regelverk bygger på en forutsetning om at det finnes aktive jordbruksforetak som har kapasitet og økonomiske forutsetninger til å overta eller drive tilgjengelige jordbruksarealer.
- I svært mange områder er det heldigvis bønder som ønsker å drive videre, sier Solberg, men understreker:
- Fremover er det behov for å fokusere sterkere på de områdene som har for lite husdyrproduksjon igjen i forhold til arealgrunnlaget.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det ikke lenger er nok med en nasjonal jordvernpolitikk – det trengs også tydeligere politikk for aktiv jordforvaltning.
- Rammebetetingelsene for norsk matproduksjon er heldigvis bedret de senere årene, men vi er ikke der at vi vil klare å bygge en fungerende matberedskap uten vesentlige forbedringer av systemet. Det handler spesielt om å budsjettere for matproduksjonens faktiske kostnader, sier Solberg.
- Vi trenger aktiv jordforvaltning
I brevet legger NBS til grunn at det er en sammenheng mellom jordvern og jordforvaltning. De skriver:
«Vern av matjord kan ikke utelukkende forstås som vern mot omdisponering. Dersom jordas produksjonsevne svekkes gjennom manglende drift, utilstrekkelig vedlikehold eller gradvis gjengroing, reduseres også ressursgrunnlaget for framtidig matproduksjon. Aktiv bruk og langsiktig forvaltning er derfor en forutsetning for at jordvernet skal oppfylle sitt formål,» skriver organisasjonen i brevet.
- Jorda i Norge skal være garantisten mot matmangel i fremtiden. Da må vi behandle jorda bedre med mer kalking, vekstskifte, drenering og jordhelse for å nevne noe. Bedre oppfølging av dyrkajorda er avgjørende både for bønder og samfunnet for øvrig, sier Solberg og legger til:
- Vi må også ta inn over oss at mer ekstremvær i fremtiden vil forsterke de utfordringene vi har i dag.
Konkret foreslår blant annet organisasjonen at det må vurderes hvordan fritaksbestemmelsen i jordloven praktiseres i ulike deler av landet, og at en vurdering om fritak må ta utgangspunkt i arealets langsiktige verdi som produksjonsressurs.
- At det ikke er drift på et gardsbruk i dag, kan ikke alene være avgjørende for om et areal har mistet sin betydning som jordressurs. Med vel tre prosent matjord i dette landet, må jordvern og aktiv jordforvaltning også inkludere brakklagt areal, sier Solberg.
- I tillegg bør både jordvern og tilrettelegging for mer utmarksbeite prioroteres vesentlig høyere, fortsetter han.
Statlig ansvar
Solberg påpeker at oppfølging av jordlova først og fremst er et statlig ansvar. I dag er det kommunene som sitter med den sentrale delen av den offentlige jordforvaltningen.
- Vi er bekymret for ulik praksis når det kommer til oppfølging av jordlova, og konsekvensene dette har for jordressursene våre over tid, sier Solberg. For ham handler dette om likebehandling og at jorda både drives og forvaltes på en god måte.
- Kommunene gjør stort sett en svært god jobb med de begrensede ressursene de har, understreker Solberg.
Foreslår tiltak for mer forutsigbare jordleieforhold
Et av forslagene Norsk Bonde- og Småbrukarlag trekker frem er enklere og mer forutsigbare jordleieforhold. I dag driftes om lag halvparten av jordbruksarealet gjennom jordleie. Forutsigbarhet er avgjørende for at bonden skal gjøre nødvendige investeringer for god jordforvaltning.
Et av tiltakene som foreslås er å etablere krav om digitale jordleiekontrakter.
- Vi må gå inn i fremtiden med å bygge en effektiv landbruksforvaltning. Digitale jordleieavtaler vil kunne legge til rette for tettere nasjonal oppfølging, og at landbrukskontorene i større grad enn i dag kan følge opp der hvor dette ikke er i orden, sier Solberg.
Han håper nå landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen tar oppfordringen fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og får på plass en Nasjonal strategi for aktiv jordforvaltning.
- Totalt sett ville dette bety svært mye for bondens mulighet til å langsiktig ta vare på jorda på en vesentlig bedre måte enn i dag, avslutter Solberg.