Jordbruksoppgjør 2022 Hoff, Gimming og Søyland - Foto: Nora May Engeseth/NBS

Jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret er årlige forhandlinger mellom staten og to fagorganisasjoner i jordbruket: Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. Forhandlingene resulterer i Jordbruksavtalen som fastsetter inntektsmuligheter og rammevilkår for bonden det kommende året. 

Studiearbeidet for jordbruksforhandlingene 2023 er i gang. Du kan lese mer og laste ned studiehefte her. Frist for å levere studiearbeidet er 1. oktober. 

 

 

Hvorfor har vi et jordbruksoppgjør? 

I Norge har jordbruksnæringa et stort ansvar for at vedtatt landbrukspolitikk blir gjennomført. Jordbruksoppgjøret legger de økonomiske rammene for jordbruket det kommende året. Dette er en sentral del av norsk tradisjon for et tett samarbeid mellom staten og næringa, og er en av hovedpilarene i den norske landbruksmodellen. 

Den norske landbruksmodellen består av fire hovedpilarer: jordbruksavtalen, tollvern, markedsbalansering og landbrukssamvirket. Sammen gir disse virkemidlene stabile priser til forbrukerne og stabile rammevilkår for bøndene. Slik er jordbruksavtalen en såkalt "bærebjelke" i norsk landbruk. Forhandlingene gir norske bønder plikter og rettigheter, og legger grunnlaget for mulige inntekter og produksjon. 

  

Hva forhandles det om? 

Det forhandles om prisbestemmelser og målpriser, nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger, og markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser. Det forhandles ikke om import, toll, lover, forskrifter, skatter og avgifter. Jordbruksavtalen fastsetter mulige inntekter for bonden. 

Tilskuddsordningene bidrar til å nå landbrukspolitiske mål som å øke enkelte produksjoner eller kompensere for ulemper knyttet til drift. Eksempler på slike tilskudd er økonomisk støtte til avløsere ved ferie eller svangerskap, eller økonomisk støtte ved bruk av utmarksbeite.  

  

Slik foregår forhandlingene 

Forhandlingene starter hos bondeorganisasjonene. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag blir enige om et felles kravdokument som overleveres staten. Etter omtrent én uke kommer staten med sitt tilbud. Deretter forhandler bondeorganisasjonene og staten. Forhandlingene skal være avsluttet innen 17.mai. 

Landbruks- og matdepartementet leder forhandlingene på vegne av staten, mens leder i Norges Bondelag leder forhandlingene på vegne av jordbruket. 

Stortinget behandler jordbruksoppgjøret i juni. Dersom en eller begge bondeorganisasjonene blir enige med staten, er det jordbruksavtalen som går til Stortinget for godkjenning. Dersom begge organisasjonene bryter forhandlingene eller ikke blir enige, er det statens tilbud som leveres. 

Det endelige dokument behandles i Stortinget i juni, og jordbruksavtalen trer i kraft 1.juli samme år. 

 

Relevante artikler