Tvert imot er det fortsatt lagt opp til at bønder skal jobbe mer og tjene mindre enn andre, også i framtida. De skal også være pålagt å binde opp egne sparepenger i drifta, uten kompensasjon. Dette er skuffende. Regjeringa har selv erklært i Hurdalsplattformen at de skal «tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». Det er tre hovedutfordringer.
For det første, regjeringa nekter å ta innover seg at bønder har store verdier investert i drifta. Det er ikke mulig å drive jordbruk i Norge i dag uten å legge inn kapital i bunnen. Derfor er mange bønders sparepenger investert nettopp i gårdsdrifta. En investering skal i alle andre tilfeller gi en form for avkastning. Ifølge regjeringa skal bønders sparepenger, investert i gården, være unntatt dette prinsippet. Hvordan er dette jamstilling?
For det andre, regjeringa legger opp til at et årsverk for en bonde fortsatt skal bestå av 1845 timer. Det er 145 timer mer enn en vanlig lønnsmottaker. De som i likhet med bonden er på jobb til alle døgnets tider, i form av skiftarbeid eller turnus, er attpåtil kompensert for denne belastningen med at timetallet per årsverk er mindre. Men bønder skal altså jobbe mer enn alle andre.
For det tredje, ønsker ikke regjeringa en reell sammenligning av jordbruket og vanlige lønnsmottakere. I stedet vil de legge på 20 prosent luftpenger for å blåse opp bondens inntekt. Det betyr at det aldri vil være mulig for gjennomsnittsbonden å nå samme inntektsnivå som den gjennomsnittlige lønnsmottakeren.
Uansett hvor mye inntekta til lønnsmottakeren er, og hvor mye bonden jobber på og legger inn ekstra innsats, så vil alltid statens uttalte mål for bondens inntekt være lavere enn lønnsmottakerens.
Hvordan er dette jamstilling? Regjeringa har lovet jamstilling. Da må de levere jamstilling. Alt annet er uærlig.
Norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv med mangfoldig familiejordbruk er den beste garanti for norsk sjølforsyning og beredskap. Videre er en forutsetning for inntektsopptrapping at det er et balansert marked. Næringa må gis nødvendige reguleringsverktøy for å få dette til.
Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag protesterer mot at regjeringa nok en gang bryter sine løfter til norske bønder. Med mindre Stortinget gjør store endringer i stortingsmelding 11 i løpet av sin saksbehandling, blir årets jordbruksforhandlinger nok en gang et spill for galleriet med redusert sjølforsyning som et sørgelig resultat.